Striden om gasskraftverk ble regjeringen Bondeviks bane. 9.mars stilte statsminister Kjell Magne Bondevik kabinettspørsmål i Stortinget da han gjorde det klart at regjeringen ville gå av dersom den fikk stortingsflertallet mot seg i gasskraftsaken. Og det gjorde den.
Fremskrittspartiet bøyde av for kabinettspørsmålet, men det gjorde ikke Arbeiderpartiet og Høyre.
Forslaget statsministeren satte sin stilling inn på, ble nedstemt med 81 mot 71 stemmer. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre om å endre forurensningsloven for å rydde vei for gasskraftverk, ble vedtatt med 104 mot 48 stemmer.
Stortingsdebatten denne dagen skulle egentlig dreie seg om regjeringens energimelding og bygging av gasskraftverk. I stedet ble det regjeringsmakten dagen handlet om.
Allerede dagen før hadde Arbeiderpartiet og Høyre forkastet regjeringens forslag for å unngå å lide nederlag i gasskraftsaken, av noen kommentarer kalt regjeringens juridiske skalkeskjul, av andre halmstrået. Det gikk ut på at endringer i forurensningsloven ikke måtte føre til at loven ble svekket. Arbeiderpartiet og Høyre avviste dette kontant. Hvis regjeringen mente at forurensningsloven var til hinder for å bygge gasskraftverk, fikk den heller endre loven.
Neste dag la Kristelig Folkepartis parlamentariske leder Einar Steensnæs frem det felles forslaget fra sentrumspartiene, og som lød: Stortinget forutsetter at forurensningsloven ikke svekkes som miljøpolitisk virkemiddel. Det var denne korte setningen stortingsrepresentantene stemte over på kvelden den 9, og som gav resultatet 81 nei og 71 ja.
Kort etter Steensnæs innlegg gikk Stoltenberg på talerstolen, og meddelte at Arbeiderpartiet ikke ville støtte sentrumspartienes forslag. Han mente det var overflødig, og at det kunne føre til en ny strid om hva som egentlig mentes med å ikke svekke forurensningsloven.
Etter en replikkveksling mellom Steensnæs og Stoltenberg, og hektisk møtevirksomhet holdt Bondevik sitt innlegg hvor kabinettspørsmålet ble stilt.
Fremskrittspartiets leder Carl I. Hagen sa at han ikke forstod hvorfor Bondevik ville gå av, men han røpet ikke hva han ville stemme, men det gjorde Høyres leder Jan Petersen.
Neste dag gikk Kjell Magne Bondevik til Kongen for å be om avskjed. Etter 2 ½ år som leder av sentrumsregjeringen anbefalte Bondevik kong Harald å gi Jens Stoltenberg oppdraget med å danne ny regjering.