Lederen for opposisjonsgruppen Vesna eller våren, Ales Bialiatski, er nominert til Nobels Fredspris, men parlamentsvalget søndag boikotter opposisjonen.
Store deler av opposisjonens lederskap har tilbrakt de siste to årene i fengsel etter at president Aleksandr Lukasjenko buret dem inne på kvelden etter presidentvalget 19. desember 2010.
Den mest prominente motkandidaten Andrej Sannikov søker medisinsk hjelp i Vesten nå, etter mishandlingen i fengselet.
I 2010 hevder opposisjonen, at Lukasjenko som kalles Europas siste diktator, vant sin fjerde presidentperiode ved grovt valgfusk.
At Lukasjenko fratok opposisjonen sin fysiske frihet i 2010, satte ham på EUs svarteliste og han ble nektet visum til London under Sommer-O L. Aleksandr Lukasjenko står i Europas definitive, politiske skammekrok.
- Les:
– Men han har god konkurranse av Ukrainas utenriksminister, Ungarns statsminister og Georgias president, sa to meget sentrale ledere i Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa og Europarådet til meg i sommer.
Hva holder Lukasjenko ved makten?
At han holder seg fortsatt sovjettidens beryktede, hemmelige politi KGB sier mye, men ikke alt.
For Lukasjenko har klart å skjerme vanlige folk fra den rådende røverkapitalismen som råder i Ukraina og Russland gjennom tunge subsidier. Men det holdt på å rakne økonomisk våren 2011 da folk stormet bankene. Men med kreditthjelp fra Russland har Lukasjenko klart å sikre at folk fortsatt lever på nøktern, sovjetisk standard.
Mange er fornøyd med at den grove, banale kriminaliteten og at korrupsjonen holdes i sjakk.
Hviterussland praktiserer fortsatt dødsstraff. I denne nasjonen på 10 millioner innbyggere er opposisjon mot Lukasjenko i all hovedsak et hovedstadsfenomen knyttet til Minsk.
Det er parallelt til Russland der Moskva og Russlands nordlige hovedstad St. Petersburg er arnestedene for opposisjon mot Putin, som disse byene også bar frem opposisjon som knekket Sovjetunionen for 21 år siden.
19. Desember 2010 spurte NRK Lukasjenko om han dro en fordel av kaoset for vanlige folk i Ukraina og til dels også i Russland der urettferdig fordeling av godene står sentralt. Da svarte Hviterusslands president «utvilsomt».
I Russland påstår sosialdemokratene at 40 prosent lever under fattiggrensen.
Hviterussland internasjonalt
Med presidenten i spissen er store deler av landets regjering og sentrale embedsmenn nektet visum til EU.
Viseutenriksministeren får komme til Brussel for at man i det minste skal kunne snakke med èn fra Minsk.
– Russland vil stå ved Hviterussland uansett, sa president Vladimir Putin denne uken til sin kollega Aleksandr Lukasjenko.
Sammen traff de presidenten i Kazakhstan. De tre land har dannet en tollunion få uten dem selv bryr seg om. For de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia har nok denne tollunionen en viss betydning. Men de skuer også mot Kina.
Selv om det stadig oppstår krangel om betaling av gass mellom Russland og Hviterussland, synes det som om russisk energiforsyning til Hviterussland er med å forklare hvordan Aleksandr Lukasjenko har klart å kjøpe seg stabilitet ved omfattende subsidier.
Hans styresett er en anakronisme der Hviterussland befinner seg mellom et Russland som hevder det skal modernisere seg, og provestlige Ukraina ved siden av EU-statene i Polen og Baltikum.
Hviterusserne – et skadet folk
Med full mediekontroll i Hviterussland, der internettsensuren bevislig er mer effektiv enn selv i Kina, er det illusorisk å utfordre Lukasjenkos folk på søndag.
Ungdom frir seg fra Lukasjenkos mediediktatur, og han frykter de unge. De offisielle mediene er ellers meningsbærerne for voksne. Utover bygdene lever kollektivbrukbøndene i landet omtrent like godt som i populære Ungarn anno 1989, og omtrent med den samme, økonomiske selvstendigheten som rådde den gang i Ungarn, «den lystigste brakken i den østeropeiske leir»!
Represjonene som ble utløst ved siste presidentvalg har skremt et folk, som har vært skremt grundig før. Da ungdom i Minsk i 1990 ville danne en folkebevegelse for perestroika til støtte for den sovjetiske stats- og partisjef Mikhail Gorbatsjov, fikk de forsamlingsforbund hjemme. Så de dro til Vilnius og den liberale, lokale partisjef Algirdas Brazauskas og søkte bokstavelig talt politisk asyl der for en uke.
Høsten 1988 grov lederen for arkeologiseksjonen i det hvitrussiske vitenskapsakademi, Xenon Poznjàk opp 360 000 lik i Kurapatyskogen i Minsk.
I 1937 var dette skogsområdet øvelsesfelt for Stalins hemmelige politi, NKVD. NRK filmet utgravningene, likene var stablet som planker i lag på ti og ti.
Tilbake etter de uhyggelige funnene var bare gropene i sandjorden i furoskogsområdet. Arkeologene fant mange kvinner i høyhælte sko og byklær, med håndvesker som vitnet om at de aldri hadde sittet i fengsel før de ble nakkeskutt med NKVDs typiske håndvåpen, Nagant-pistolen.
– NKVD skulle hver måned likvidere et plantall for såkalte folkefiender og sopte folk sammen på gaten, sa Xenon Poznjàk den gang til NRK. Han flyktet siden til Berlin da Lukasjenko tok over etter Sovjetunioenens fall.
Hviterusslands kjente krigshistoriker, Vasil Bykov fikk tillatelse av Mikhail Gorbatsjov til å prøve og finne dokumentasjon på ofrene for terroren i Minsk i KGBs arkiver.
I desember 1988 ledsaget Oberst Bykov sin venn Gorbatsjov til New York og avskjeden med avtroppende president Ronald Reagan. Han fant ikke noe som helst papir i KGB-arkivene. Disse menneskene ble myrdet mellom 1937 og 1941 da tyskerne rykket inn:
– Stalin og Hitler myrdet omtrent like mange i vårt land. Mens Hitler myrdet «demokratisk» drepte Stalin selve blomsten av vår intellektuelle vokster, sa Vasil Bykov i 1989 til NRK, og la til.
– Årelatingen var så forferdelig etter 1937 at det har gått ut over genprogrammet i befolkningen.
Bak lå en forferdelig tanke, toppen var kuttet av den gaussk’e kurve.
Så måtte også Vasil Bykov flykte til Berlin da Lukasjenko kom til makten. Dagens opposisjon står ved denne dystre analysen fremdeles.
Er det rart hviterusserne er redde? En mager trøst er vitsen om, at Minsk er verdens dyreste by å gå til tannlegen i. Grunnen er at tennene trekkes ut gjennom baken. Hvorfor? Jo, ingen tør å åpne munnen! Slik er humorens bitre marked i Minsk foran søndagens parlamentsvalg.
