Soldater som er lojale overfor Alassane Ouattara - som anerkjennes internasjonalt som den som vant presidentvalget i fjor - innledet sammen med FN-styrker mandag kveld en storoffensiv i landets største by Abidjan.
- Bakgrunn: Spørsmål og svar om Elfenbenskysten
FN-styrkene skjøt fra helikoptre mot flere av president Gbagbos baser i byen, deriblant presidentpalasset og et av presidentens hjem. De hardeste kampene skal ha foregått i bydelen Plateau der presidentpalasset ligger.
Mens Ouattaras tilhengere håper at dette vil være det avgjørende slaget i den langvarige konflikten etter presidentvalget, sier en av Gbagbos rådgivere at FN-angrepet er ulovlig, og kaller det et kuppforsøk.
Kan hjelpe Gbagbos «frigjøringskrig»
Seniorforsker Morten Bøås i FAFO mener at Frankrikes og FNs innblanding kan føre til flere problemer for folket. Dette trengte verken Elfenbenskysten eller Ouattara, slår Bøås fast.
Morten Bøås, forskningssjef FAFO.
Foto: NRK– Gbagbo og hans tilhengere ser her på FN som den forlengede armen til landets tidligere kolonimakt Frankrike. Gbagbo har fremstilit det som at de kjemper en ny frigjøringskrig mot gamle koloniale krefter. Dette kan gjøre ting litt vanskeligere for Ouattara, forklarer Bøås.
Frankrike har hatt en ledende rolle i regionen siden begynnelsen av 2000-tallet. Franskmennenes rolle kan forklares med de koloniale båndene til land i området, i tillegg til de sosiale og økonomiske båndene mellom Frankrike og afrikanske land. Når den tidligere europeiske kolonomakten handler, er det det historien som slår inn, observerer Bøås.
Klarer bare én krise av gangen
Norges utviklingsminister Erik Solheim (SV) sa i går at det som skjer i Elfenbenskysten har fått for liten oppmerksomhet, og at det internasjonale samfunnet bare klarer å konsentrere seg om én krise av gangen.
Mens FN og humanitære organiasjoner de siste dagene har avdekket at mer enn 1000 mennesker er drept i en rekke massakrer i Elfenbenskysten, har oppmerksomheten vært rettet mot Tunisia, Egypt, Libya og Japan.
Bøås mener det er forståelig at det internasjonale samfunnet reagerer på meldinger om massedrap i Elfenbenskysten, men mener også at Vesten tradisjonelt har vært «flinke» til å sitte rolig å se på hendelser i flere afrikanske land.
Men selv om han tror at det som nå skjer - med innblandingen fra FN og Frankrike - kan bety slutten for Gbagbos tid som president, er han usikker på om det er til det beste for landet.
– Den eneste mulige slutten på det som skjer, er at Gbagbo enten trekker seg eller at han blir slått militært av Ouattara og hans menn. Jeg tror det vil være bra for den forsoningsprosessen som må komme i Elfenbenskysten at dette blir håndtert internt av folket i landet, sier Bøås.
Han mener FN-styrkenes rolle må være å beskytte sivile, men at de må prøve å gjøre det på en slik måte at det ikke ødelegger Ouattaras mulighet til å danne en styringsdyktig regjering når han en gang slipper til. Og det tror han blir snart.
Video: NRKs Afrika-korrespondent om Elfenbenskysten
Ser på Ouattara som gjest - og gjester skal ikke bestemme
Selv om det internasjonalt er klart at Ouattara vant valget, men er det dessverre ikke like klart blant befolkningen i Elfenbenskysten, forklarer Bøås.
– Ouattara er den rettmessige vinneren, men for Gbagbo og hans tilhengere spiller ikke valgresultatet så stor rolle. De ser på Ouattara og mange av de som har stemt på ham som gjester i landet - og gjester kan få være der, men ikke få være med på å bestemme.
Grunnen til dette er en lang historie om uklare migrasjonsmønstre og ting som skjedde mens landet var en fransk koloni. Det har vært mye flytting inn og ut av området, og det har det vokst opp en holdning blant noen sør i landet at de som kommer fra nord ikke er ordentlige innbyggere av Elfenbenskysten.
– Ikke nok å være dyktig
– Når Ouattara til slutt slipper til makten, får landet for første gang en president fra nord. De får også en mann som internasjonalt har rykte på seg for å være en god økonom og dyktig administrator, sier Bøås om Ouattara.
Men disse kvalitetene er ikke nok når det kommer til utfordringene i Elfenbenskysten. Han må med en gang vise stor statsmannskunst og være en president for hele landet.
– Dette kan han først bli når han rekker ut hånden til de som nå støtter Gbagbo, og når han klarer å få til en forsoning.
