Bloombergs bruskrig hisser opp newyorkerne

– Jo mer mat og drikke noen setter foran deg, jo mer spiser og drikker du.

Borgermester Michael Bloomberg forsøkte å forklare New Yorks-borgere hvordan det henger sammen, i det han nok en gang forsvarte beslutningen om at det heretter blir ulovlig for serveringssteder i verdensmetropolen å selge gigantiske glass med sukkerholdig drikke, såkalte «supersizes».

Så hvis det amerikanske rettsvesenet kommer til at bystyrets vedtak ikke er i strid med loven, får du fra 12. mars ikke lenger kjøpt drikkebegre som rommer mer enn 16-ounce, eller rundt, 4,7 dl.

– Vi kan ikke bare sitte og se på at barna våre blir tjukkere og tjukkere, mener Bloomberg.

• Les også: Til kamp mot brusforbud
• Les også: New Yorks borgermester vil ha «supersize»-forbud

Fedmeeksplosjon

Fedmeepidemien rammer stadig flere i byen han styrer.

Blant voksne har overvekten skutt i været. Prosentandelen overvektige økte fra 18 til 24 prosent på 10 år, fra 2002 til 2012. Også blant unge er utviklingen urovekkende. Ikke minst blant byens afroamerikanere.

44 prosent av den svarte befolkningen i New York lider av helseskadelig fedme.

Behandling av overvekt og overvektsrelaterte sykdommer, koster storbyen mer enn 4,7 milliarder dollar i året. Og det offentlige betaler rundt 60 prosent av disse kostnadene, opplyser byens helsemyndigheter til nyhetsbyrået Associated Press.

Borgermesteren har derfor lenge tatt til orde for at noe må gjøres.

Han har allerede tvunget hurtigmatkjedene og tilsvarende virksomheter til å oppgi kaloriinnholdet i hvert måltid – godt synlig på menyer og emballasje. Og han mener det er meningsløst og fullstendig unødvendig at man får servert et litersglass med sukkerholdig drikke til et måltid.

– Dette vil gå ut over svarte

Men mange av byens befolkning hilser ikke initiativet velkommen. De er snarere irriterte.

– Dette handler ikke om rase, det handler om økonomi og mulighet til lik levestandard, sier Hazel Duke og leder av NAACP i New York, afroamerikanernes viktigste organisasjon, til AP.

Organisasjonen er sterkt imot det nye størrelsesforbudet. Det er også organisasjoner for hispanics, amerikanere med latinamerikansk bakgrunn.

Gruppene har slått seg sammen i kampen mot brusforbudet.

– Vår motstand handler om at forbudet skader småbedrifter, sier Duke.

Hun mener det er mindre familierestauranter som rammes hardest av Bloombergs forbud.

Butikker og kiosker vil fortsatt kunne selge gigantstørrelser, både på flasker og i glass. Og de store hurtigmat- og restaurantkjedene vil alltids klare seg, selv om også de må kutte ned på serveringsstørrelsen. Det samme med kinoer og sportsstadioner.

Duke hevder påfunnet kun vil gå ut over levebrødet til mange i den afroamerikanske og latinamerikanske delen av befolkningen. Man får ikke lenger konkurrere med å gi «litt ekstra» til kunden for samme pris.

Bryter serveringssteder den nye bestemmelsen, vanker det 200 dollar i bot.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Sterkt knyttet til Coca-Cola

Men hvorfor kjemper NAACP mot et forbud som er laget for å hjelpe deres egen befolkningsgruppe?

Forklaringen, ifølge amerikanske medier, kan være at NAACP har et nært forhold til USAs største drikkevaregigant, Coca-Cola.

– Vi har fått økonomisk støtte fra Coca-Cola i 30 år, bekreftet Duke da hun ble spurt.

Bare i forrige måned annonserte bruskonsernet at de gir NAACP 100.000 dollar som skal brukes til å støtte livsstilsprogrammer som skal bekjempe fedme, blant annet hos svarte amerikanske barn.

Også Pepsi har gitt penger til NAACP, men i en langt mindre størrelsesorden.

Ifølge amerikanske medier er det et advokatfirma med sterke bånd til Coca-Cola som representerer NAACP og de andre minoritetsgruppene i retten. Gruppene har stilt seg bak den amerikanske bryggeriforeningens rettslige protest mot forbudet.

Verken Coca-Cola- eller Pepsi-konsernet ønsket å kommentere dette overfor Associated Press, men henviser til bransjeforeningen.

Hazel Duke avviser at den 104 år gamle organisasjonen har latt seg kjøpe.

– Ingen kan kjøpe NAACP, sier hun til AP.

Coca-Colas hvite fortid

Svarte amerikanere er i dag et svært viktig marked for Coca-Cola. Men slik har det ikke alltid vært.

Det var i 1886, i byen Atlanta i den segregerte delstaten Georgia, at legen og farmasøyten John Pemberton fant opp en ny drikk, som han gav navnet Coca-Cola.

Coca-Cola ble raskt populær, den var både søt og oppkvikkende. Ikke så rart kanskje, for den inneholdt visstnok ordentlig kokain - om enn i små mengder.

Coca-Cola var imidlertid bare for hvite amerikanere. Motedrikken ble servert i restauranter der svarte ikke slapp inn. Først i 1899, da de legendariske colaflaskene ble oppfunnet, kunne afroamerikanere ta sine første slurker.

Men hvite ledere i sørstatene hevdet snart at kokainet i leskedrikken fikk svarte menn til å voldta og drepe.

I 1903 gav Coca-Cola etter, selskapet fjernet det narkotiske stoffet og erstattet det med mer sukker og koffein.

Men fortsatt ble Coca-Cola kun markedsført overfor hvite. Reklamefilmene på TV også etter 2. verdenskrig viste hvite husmødre og hvite menn. Svarte amerikanere ble ignorert – av det fremste amerikanske symbolet som Coca-Cola ble.

Men så skiftet konkurrenten Pepsi, som ble utviklet av en farmasøyt i fire år etter Coca-Cola og var ment å kurere fordøyelsesbesvær, strategi.

Pepsi satset på det stadig mer pengesterke afroamerikanske markedet. Og de knyttet etter hvert til seg store navn, som kunne være forbilder for den nye kundegruppen.

Storebror Coca-Cola begynte å forstå at de tapte markedsandeler. Selv om svarte ansikter kunne sees i mengdene av lykkelige coladrikkere i selskapets reklamefilmer på 1980-tallet, var de fleste fortsatt hvite.

Coca-Cola måtte gjøre noe. Så de begynte rett og slett å gi pengestøtte til NAACP.

Barnepike Bloomberg

Og trolig vil NAACP heller ha slike penger, enn en pekefinger fra Michael Bloomberg.

– Vi har plikt til å advare når noe er helseskadelig, har borgermester Bloomberg gjentatt de siste årene, om tobakk, fett og sukker.

• Les: - Fedme truer USAs forsvarsevne

Eller «barnepike Bloomberg» som mange har begynt å kalle ham.

Michael Bloomberg er slank, hvit og USAs 10. rikeste mann. Kanskje er det med på å utløse reaksjonene fra de svarte i New York. En hvit steinrik barnepike skal ikke komme og fortelle dem hvor mye brus de får drikke.

De kjempet lenge for den, og nå vil de ha colaen sin i fred.