Minst 44 mennesker ble drept, og 68 ble såret i et bombeangrep mot sjiamuslimske pilegrimer i utkanten av den sørirakiske byen Nasiriyah torsdag, ifølge Hadi Badr al-Riyahi, som leder helsedepartementet i provinsen Dhi Qar.
Angrepet skal ha skjedd langs veien der pilegrimer var på vandring til fots mot den hellige byen Kerbala.
Angrepet skjedde samme dag som minst 29 mennesker ble drept og flere titall såret i fire bombeangrep i sjiamuslimske områder i Bagdad.
Dagen ble dermed den blodigste dagen i Irak siden midten av august, ifølge irakiske tjenestemenn.
– Urovekkende
Irak har den siste tiden vært preget av en rekke religiøst motiverte voldsaksjoner. Utviklingen er svært urovekkende, mener Irak-eksperter.
Eksperter mener voldseskaleringen har sammenheng med at de siste amerikanske styrkene trakk seg ut av landet 18. desember i fjor. Man har den siste tiden sett en klar opptrapping av den politiske konflikten mellom sjia- og sunnimuslimer.
– Det er ikke noe nytt med voldelige aksjoner i Irak, men under amerikanernes nærvær kan det se ut til at det etter hvert ble lagt lokk over konflikten. Nå som amerikaneren er ute, ser konfliktene ut til å blusse opp igjen, sier Cecilie Hellestveit, forsker ved International Law and Policy Institute (ILPI) i Oslo til NTB.
Feil retning
Flere Irak-kjennere peker på at utviklingen i landet har gått i feil retning siden valget i 2010, blant annet med en sterkere sentralisering. Statens institusjoner har blitt underlagt statsminister og sjiamuslim Nuri al-Maliki.
19. desember utløste han en politisk krise ved å kreve avgangen til to framtredende sunnimuslimske politikere, som han anklaget for terrorisme. En blodig bombeaksjon tre dager senere mot en sjiadominert bydel i Bagdad, der 72 mennesker ble drept, var trolig en reaksjon på Malikis krav.
– Utviklingen har utvilsomt gått i feil retning. Fordi man har vært opptatt av å sikre stabilitet, har man gitt relativt stort spillerom til det sjiamuslimske lederskapet, sier Hellestveit.
Hun peker på at Maliki har benyttet tiden til å bygge opp maktstrukturer rundt seg selv.
Stor usikkerhet
Både USA og FN har oppfordret Iraks ledere til å bygge bru mellom motsetningene og bedt Maliki om å invitere til brede politiske samtaler. Det har ikke skjedd. Men Maliki gikk onsdag bort fra kravet om at de to sunnimuslimske politikerne må gå, tilsynelatende i et forsøk på å dempe krisen, skriver nyhetsbyrået AFP.
Cecilie Hellestveit mener framtiden i landet er svært usikker.
– Spørsmålet er om de siste voldsaksjonene er en slags avsluttende fase, der statsminister Maliki sikrer det sjiamuslimske lederskapet på bekostning av sunnimuslimene. Eller om det vi ser er begynnelsen på en mer borgerkrigslignende situasjon, som Irak var preget av i årene 2007 og 2008.
– Uansett har flere av angrepene helt klart en politisk dimensjon ved seg. Og de angrepene som skjer på gatenivå, er ikke tilfeldige, men uttrykk for en dynamikk mellom ulike grupperinger. Det har de siste dagene helt klart vist, mener Hellestveit.
Bagdad-innbyggeren Ahmed Khalaf underbygger det.
– Politikerne kjemper om makten, men vi må betale prisen, sier dagarbeideren, som var like i nærheten av en av bombeaksjonene i Bagdad torsdag.
– Vi kan ikke gå på markedet på grunn av faren for bomber. Og alt skyldes politikken, sier 60 år gamle Abu Ali.