- Vi kunne ikke ta sjansen

Tony Blair ankom vel 90 minutter før utspørringen av ham startet klokken 10.30 norsk tid. Han ble fraktet inn via sideinngangen i bygningen hvor høringen finner sted.

Minutter før komitéleder John Chilot startet å stille sine spørsmål, tok Blair plass i salen.

Den tidligere statsministeren startet med å forklare at det ble en dramatisk endring av den internasjonale tenkningen rundt terror før og etter angrepet i New York 11. september 2001.

– Vi hadde lenge ment at Saddam Hussein utgjorde en risiko. Men
vi mente også det var mest nyttig med blokader, sanksjoner og lignende - og ikke en militær aksjon, sa Blair.

Han understreket at Hussein og Irak allerede var et tema under tiden til president Bill Clinton. Frykten internasjonalt var at Irak var i ferd med å utvikle masseødeleggelsesvåpen.

– Alt endret seg

– Men etter 11. september 2001 endret alle syn, vi endret syn, USA endret syn - og synet endret seg dramatisk, sa Blair.

• Hør: Blair måtte svare for seg

– Dette gjaldt også synet på Saddam Hussein, og risikoen og muligheten for at han kunne gjenoppta programmet om produksjon av masseødeleggelsesvåpen. Uten 11. september hadde risikoanalysene vært annerledes.

– Vi kunne ikke ta sjansen, fremholdt Blair.

– Hadde folkene bak 11. september-angrepet vært i stand til å drepe flere enn de 3000 de klarte i New York, så ville de ha gjort det.

– Vi ble informert om at disse folkene kunne bruke kjemiske og biologiske våpen, eller atomvåpen hvis de kunne få tak i dem. Det endret vårt syn på risikoen, sa den tidligere statsministeren.

– Min bedømmelse var at man ikke tar risiko med slike ting, og jeg var ikke beredt å ta den risikoen, og parlamentet stilte seg bak meg, sa en engasjert Blair.

I sine svar presiserte han ikke hva han mente med «de» og «folk» - om det var Al Qaida-medlemmer, regimer eller terrorister knyttet til regimer. Han ble heller ikke spurt om å presisere dette.

– Fra 11. september: Iran, Irak og Nord-Korea og Libya utgjorde en trussel som måtte elimineres, sa Blair og trakk frem landene som daværende USA-president George W. Bush kalte «ondskapens akse».

Blair la stor vekt på å forklare sanksjonene mot Irak og Saddam Hussein. Blair skilte mellom de gamle sanksjonene mot landet, som ble innført etter landets invasjon av Kuwait, og såkalte nye, smarte sanksjoner som kom etter hvert.

– Saddam var på grensen til psykopat

Tony Blair fremhevet brutaliteten til Saddam Hussein og hans regime, det kjemiske angrepet mot egne borgere, og beskrev Iraks tidligere leder som en person som var på grensen til å være psykopat.

Han trakk parallellen til dagens Iran - som verden nå frykter er i besittelse av atomteknologi de kan bruke mot Vesten.

Blair avviste at en regimeendring i Irak var målet i seg selv, selv om han uttrykte at «det å fjerne Saddam var alltid en mulighet».

– Jeg har aldri brukt ordet regimeendring, sa han til komiteleder Lord Chilot da han ble presset på temaet.

Britiske analytikere som følger saken, mener det er interessant at Blair brukte «fjerne» i stedet for «avvæpne».

Blair tok avstand fra et BBC-intervju, hvor han uttalte det var riktig å fjerne Saddam Hussein fra makten selv om det ikke forelå en trussel med masseødeleggelsesvåpen.

Blair sa det var feil sagt.

Troskap til Bush?

Utspørrer nummer to, Baroness Prashar, spurte direkte om det mange lurer på - om Blair lovet president George W. Bush at Storbritannia skulle stå ved USAs side i Irak-spørsmålet, uansett hva.

– Vi kommer til å være med dere når dere går løs på trusselen, var ordene jeg brukte, sa den tidligere statsministeren.

– Og jeg sa det ikke privat, men offentlig, på en pressekonferanse sammen med president Bush.

– Jeg sa at Irak ville bli en bedre plass uten Saddam. Og jeg nevnte brutaliteten regimet utviste. Men jeg trakk frem trusselen om masseødeleggelsesvåpen som det sentrale punktet.

Igjen hentet han frem Clinton.

– Jeg hadde store problemer med å overtale Clinton til å gripe inn for Kosovo. Clinton var svært tvilende, mange mente at dette var en konflikt som Europa burde ordne opp i selv. Men 95 prosent av ressursene vi brukte i Kosovo var amerikanske, sa Blair.

– Jeg så aldri 11. september-angrepene som et angrep på USA alene, men et angrep på oss. Vi sto skulder ved skulder i Afghanistan, og jeg sa vi ville stå sammen i Irak.

• Les: Blair skal grilles om Irak fredag
• Les: - Irak-invasjonen var ulovlig

Spørsmålet om FN-resolusjon

Blair forsvarte seg med at britisk etterretningstjeneste ikke var de eneste som trodde Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen.

At Irak la hindre i veien for at FNs våpeninspektører kunne gjøre jobben sin med å granske landets mistenkte program for masseødeleggelsesvåpen, telte med i vurderingene for en invasjon.

– Etter 11. september konkluderte jeg, og jeg tror også det amerikanske folk, med at alt dette ikke kunne fortsette, sa Blair.

Det ble lange diskusjoner mellom Blair og utspørrerne om «Resolusjon 1441», som ble vedtatt i FNs sikkerhetsråd november 2002, og som gav «Irak en endelig og siste mulighet til å utføre sine avvæpningsforpliktelser» i henhold til ti andre tidligere resolusjoner.

Blair var uenig med sin tidligere regjeringsadvokat og nære venn Lord Goldsmith, som har hevdet, også overfor kommisjonen, at teksten i 1441, er svært uklar.

– Den er tvert imot svært klar, sa Blair.

• Les: - Blair løy om hemmelig brev

Det internasjonale samfunnet mente det trengtes en ny FN-resolusjon for å invadere Irak, at 1441 ikke holdt som invasjonsgrunnlag. Men en ny resolusjon ville aldri hatt sjans til å bli vedtatt i sikkerhetsrådet.

Bush-administrasjonen tviholdt derfor på at 1441 var nok - og Blair støttet denne tolkningen.

– Men en resolusjon nummer to, hadde gjort livet enklere, sa han tørt til en viss humring i salen.

Misfornøyd med svensken

Blair forteller om lange diskusjoner med leder av FNs våpeninspektører, svenske Hans Blix, som på vegne av verdenssamfunnet skulle undersøke om Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.

– Hans Blix ville aldri ha fått sannheten ut av Saddam Hussein og hans regime, sa Blair - og uttrykte sterk frustrasjon over svensken.

Han mente etter hvert at alle forsøkene til Blix i Irak var å anse som nytteløse - også om Blix hadde fått den ekstra tiden han bad om.

Blair mener tydeligvis at Blix var for ettergivende mot Saddam, og at Saddam saboterte Blix.

– Vi måtte spørre: Samarbeider virkelig denne mannen med det internasjonale samfunnet, sa Blair.

– Bad du president George W. Bush om noe ekstra tid, spurte kommisjonens utspørrer.

– Ja, hvis du mener du får noe ut av det, så gjør det, svarte Bush. Men vi måtte få noe som kunne tilfredstille fra et amerikansk perspektiv. Vi hadde fått januarrapporten og februarrapporten, som ikke gav noe. Så det var en vanskelig situasjon. Styrkene var allerede klare, sa Bair.

Den tidligere statsministeren sier at spørsmålet som bør stilles i 2010, er at hvis han ikke hadde tatt de beslutningene han gjorde, kunne Saddam Hussein ha utviklet og benyttet masseødeleggelsesvåpen og drept millioner av mennesker.