NRK Meny
Normal

Biden: – Jeg forstår frykten som råder

Statslederne i Litauen, Latvia og Estland er mer enn bekymret for hva Russland kan foreta seg overfor dem og den store russiske befolkningen som fortsatt bor i Baltikum. USA svarer med at NATO står klar til å gripe inn.

Joe Biden, Dalia Grybauskaite og Andris Berzins

USAs visepresident Joe Biden under pressekonferansen med Litauens president Dalia Grybauskaite og Latvias president Andris Berzins.

Foto: Mindaugas Kulbis / Ap

De siste ukers hendelser i Ukraina, og ikke minst hva som skjer på og med den strategiske viktige Krim-halvøya, har satt nervene i høyspenn i de tre baltiske landene.

Også Ukrainas nabo Polen er urolig, men nervøsiteten er størst hos de tre baltiske landene som frem til Sovjetunionens fall i 1991 var en del av unionen og styrt fra Moskva, og som har store russiske minoriteter.

Russlands president Vladimir Putin gjorde det i går klart at Russland vil beskytte russere som bor utenfor Russland hvis deres interesser er truet. Dette er årsaken til at han føler seg forpliktet til å respektere Krim-russernes ønske om å innlemmes i Russland.

NATO vil beskytte Baltikum

Derfor har det vært et lettelsens baltisk sukk å høre når den amerikanske visepresidenten Joe Biden forsikrer at både NATO og USA står ved sine forpliktelser når det gjelder å forsvare sine allierte.

– Enhver aggresjon mot NATO-allierte, som for eksempel de baltiske
landene, vil bli besvart av NATO, sa Biden under pressekonferansen i Vilnius i dag, onsdag.

I går møtte han Polens president Bronisław Komorowski og statsminister Donald Tusk sammen med Estlands president Toomas Hendrik Ilves. I dag kom han til Litauens hovedstad hvor han hadde konsultasjoner med presidentene Dalia Grybauskaite (Litauen) og Andris Berzins (Latvia).

– Det foregår et forsøk – ved hjelp av brutal makt – med å redefinere grensene til europeiske nasjoner og omgjøre det som skjedde etter den kalde krigens slutt, sa Dalia Grybauskaite og mener situasjonen er svært bekymringsfull og skremmende.

Visepresident Biden sier han forstår frykten som nå råder i Russlands naboland, gitt deres historiske erfaringer.

– Men dere skal vite, vi står sammen med dere i dette, forsikret Biden, som er en av USAs mest erfarne utenrikspolitikere.

Da han kommenterte dagens angrep på ukrainske marinebaser, hvor noen nå ser ut til å være under russisk kontroll, sa amerikaneren at Russland er inne på «en mørk vei mot politisk og økonomisk isolasjon».

Amerikanere på bakken

Ifølge Biden ser NATOs ledelse og USA på en rekke muligheter som skal styrke forsvarsalliansens tilstedeværelse i Baltikum, for at de tre landene som har et langt mindre forsvar enn Polen skal føle seg trygge.

Amerikanske soldater har operert på bakken i de tre tidligere sovjetstatene tidligere, men kun i et lite antall og med oppdrag om å være instruktører for landenes egne militære styrker.

Nå kan det bli snakk om faste og hyppigere fellesøvelser både til land og vanns i tillegg til utplassering av en amerikansk styrke som kan rotere mellom de tre baltiske landene.

Oppdraget vil være å trene landenes forsvar for å gjøre dem bedre skodd til å forsvare seg.

USA har allerede sendt seks ekstra F-15-fly for å øke NATOs luftovervåking over Baltikum, og Storbritannia har tilbudt sin bistand på utstyrsfronten.

Ifølge Biden vil hans sjef, president Barack Obama, forsikre seg om at de NATO-allierte kan innfri forpliktelsene de har etter artikkel 5 i NATO-traktaten på det kommende NATO-toppmøtet i Wales.

Artikkel 5 sier at et angrep på ett av medlemslandene er et angrep på alle, og er selve grunnstenen i alliansen.

Vil provosere Putin

Å øke NATOs tilstedeværelsen i Baltikum og Polen vil av president Vladimir Putin bli sett på som en provokasjon, ikke minst i det klimaet av mistillit som nå råder.

Putin sa i går at Vesten hadde krysset en grense når det gjaldt Ukraina med sin klare støtte til dem som nå styrer i Kiev og som ønsker tilhørighet til EU fremfor Russland og som utmanøvrerte den Russland-tro presidenten Viktor Janukovitsj etter drapene på demonstrantene i Kiev.

Han mener Vesten med denne støtten brøt en internasjonal enighet fra 1994 om å respektere Ukrainas politiske uavhengighet og suverenitet.

Ukraina var i likhet med Estland, Litauen og Latvia en sovjetrepublikk frem til supermaktens sammenbrudd i 1991. Øst- og Sør-Ukraina har vært under russisk styre siden 1700-tallet mens Vest-Ukraina inntil 1939 var underlagt Litauen og Polen.

Under Sovjets jernhæl

Selv om Polen ikke ble innlemmet i Sovjetunionen, var det likevel under sterk sovjetisk innflytelse. Landet var medlem av Warszawapakten, den militære alliansen mellom Sovjetunionen og land i Øst-Europa.

Forsvarsalliansen ble dannet i 1955, som et motsvar på NATO som ble etablert i 1949. Forsøk på å bryte ut av pakten ble slått ned av det sovjetrussiske maktapparatet.

Warszawapakten ble formelt oppløst 1. juli 1991, men de siste sovjetisk/russiske soldatene forlot ikke Polen før i 1992.

Sju år senere, i 1999, ble landet medlem av NATO, og nådde med det et stort sikkerhetspolitisk mål – ikke uten protester fra sin nabo og tidligere allierte.

Innledningsvis motsatte Russland seg den vestlige forsvarsalliansens utvidelse mot øst, men etter partnerskapsavtalen i 1997 om samarbeid og et felles konsultasjonsråd, tonet Russland ned sin motstand når det gjaldt Polen.

Når det gjaldt de baltiske landene, ble deres ønske om NATO-medlemskap satt på vent på grunn av de russiske protestene. Først i 1994 forlot russiske soldater de tre tidligere sovjetrepublikkene.

Men i 2001, etter terrorangrepene i USA, gav Russland seg og i 2004 ble Litauen, Latvia og Estland opptatt som NATO-medlemmer.

Ville ha sin sikkerhet i vest

Motivet for å knytte seg til NATO var å sikre seg fast tilknytning til vest – i tilfelle nye kriser og frykt for å komme under russisk innflytelse igjen.

Men både landene og forsvarsalliansen har vært bevisste på å ikke provosere Russland for mye, gitt at forholdet har vært vanskelig generelt sett.

Det har siden 1997 vært flere langvarige grensetvister i tillegg til stadige konflikter og spenninger rundt rettighetene til de russiske minoritetene.

Derfor har man begrenset NATO-soldater, spesielt amerikanske, på baltisk jord.

Dette er i tråd med praksisen som ble fulgt i Norge og Finnmark, hvor det ikke var stasjonert utenlandske soldater. Det var også i mange år sterk varsomhet med å la utenlandske soldater delta på militærøvelser i fylket.

Russland startet i dag en ny storstilt luftforsvarsrøvelse vest i landet, men har foreløpig holdt seg unna luftrommet mot Ukraina.

USA har svart med økt øvelsesnærvær i Svartehavet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt