Derfor stoler ikke amerikanerne på Joe Biden

Joe Biden har i dag vært USAs president i ett år.

På det året har han rukket å bli nesten like upopulær som Donald Trump var, og han er dermed den nest minst populære amerikanske presidenten i moderne historie.

Her er noen av grunnene.

1. Splittelsen rundt pandemien

20. januar i fjor holdt Biden sin innsettelsestale utenfor kongressbygningen. Han lovet å være alle amerikaneres president. Han sa at han ville kjempe for å vinne tilliten også til dem som ikke hadde stemt på ham.

Ett år etter tyder meningsmålinger på at selv de som stemte på Biden har mistet noe av denne tilliten.

I en ny måling fra CBS sier bare 49 prosent av de spurte at de mener Biden gjør en god jobb med å lede USA ut av pandemien. I mars i fjor sa hele 67 prosent det samme.

Bare 33 prosent mener Biden gjør en god jobb totalt sett.

Biden sliter med lede USA ut av pandemien. Å ta vaksine har blitt en politisk sak for mange, og i flere delstater har republikanske guvernører og lokalpolitikere ført en helt annen pandemipolitikk enn det Biden har gjort fra Washington.

Samtidig er det mange som opplever budskapene hans i denne nye omikron-fasen av pandemien som forvirrende. Det viser den samme undersøkelsen.

74,4 prosent av amerikanerne har fått minst en dose koronavaksine, viser tall fra amerikanske smittevernmyndigheter.

2. Uroen for økonomien

Prisstigningen i USA har var på 8 prosent i desember sammenlignet med ett år tidligere. Det er 40 år siden sist prisene steg så raskt. Mange varer er blitt så dyre at forbrukerne virkelig sliter selv om arbeidsledigheten er rekordlav og lønningene også går opp.

For eksempel økte prisen på bruktbiler med utrolige 44 prosent fra november 2020 til november 2021, følge KPMG. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan økonomien vil utvikle seg framover, og det er begrenset hva Biden kan gjøre for å stagge inflasjonen.

Biden lovet på pressekonferansen sin onsdag å styrke mulighetene sentralbanken har til å gjøre noe med de høye prisene. Sist prisene i USA steg like raskt som de gjør nå var på 1970-tallet.

De som levde den gangen husker den såkalte «stagflasjonen», en situasjon der prisene steg samtidig som økonomien stagnerte.

3. Uenigheten blant Bidens egne

President Bidens store gjenoppbyggingsplan for USA etter pandemien har han kalt «Build Back Better». Med den vil han gjenoppbygge USA som et grønnere og mer rettferdig samfunn med en større velferdsstat.

Planen består av to store økonomiske pakker. Den første er en infrastrukturplan som ble vedtatt før jul.

Den andre bevilgningspakken skal bygge ut den amerikanske velferdsstaten blant annet med gratis førskole og barnetrygd.

I den ligger også milliardsatsinger på grønne arbeidsplasser og grønn omlegging som er helt avgjørende om USA skal nå sine klimamål.

Demokratene er imidlertid uenige seg imellom om denne pakken. To av demokratenes egne senatorer har de siste ukene sørget for at den ikke har blitt vedtatt.

Blir den ikke det, faller mange av valgløftene til Biden sammen.

På pressekonferansen sin onsdag sa han at han vil dele planen inn i mindre biter i håp om at kongressen vil vedta noen av dem.

Et av de svakeste punktene til Biden i sitt første år som president mener mange har vært hans manglende evne til å overbevise sine egne partifeller.

4. Bidens svekkede demokrati

Joe Biden er president for et svekket demokrati.

59 prosent av republikanerne sa så sent som i fjor høst at de mente Trump vant valget.

Anklagene fra ekspresidenten om at valget var rigget har festet seg. De har også ført til at en rekke delstater med republikansk styre har vedtatt lover som kan gjøre det vanskeligere å stemme ved neste valg. De skjerper blant annet kravene og begrenser muligheten til å forhåndsstemme.

Republikanere mener lovene skal hindre valgfusk, men Biden mener de er forsøk på å svekke det amerikanske demokratiet.

Derfor har han presset på for å få det knappe republikanske flertallet i senatet til å vedta en føderal lov beskytter stemmeretten og overstyrer lokale lover.

Bare et par timer etter Bidens pressekonferanse, og kvelden før hans eget ettårsjubileum ble loven ble nedstemt i senatet. Det sørget to av demokratenes egne senatorer for.

Biden har fått kritikk for ikke å ha kjempet hardt nok mot lovene i delstatene.

Nå er han avhengig av at Demokratene gjør det godt ved valget i november om han skal få gjennomslag for flere av planene sine.

At stemmerettsloven ble avvist, vil gjøre det vanskeligere.

5. Bidens rotete kommunikasjon

USAs president er kjent for å snakke rett fra levra og for ikke alltid å uttrykke seg like klart. Dette er også en av svakhetene mange amerikanere mener han har vist etter ett år i Det hvite hus.

Folk er forvirret av kommunikasjonene hans om pandemien. I tillegg fikk oppslutningen til Biden seg en kraftig skrape under den kaotiske, amerikanske tilbaketrekkingen fra Afghanistan i fjor.

Da han fikk spørsmål om den spente situasjonen på grensen mellom Ukraina og Russland i går, uttrykte Biden seg også nokså rotete, mente kommentatorene.

Han skapte usikkerhet rundt hva Russlands planer kan være, og Det hvite hus gikk senere ut for å klargjøre hva han egentlig mente.

Utydelig kommunikasjon får mange til å tenke på presidentens alder og på at han vil være 82 år når han stiller til gjenvalg om to og et halvt år slik han har lovet.

I går kveld sa han også at han vil ha med seg visepresident Kamala Harris også i 2024.

Men heller ikke hun nyter særlig popularitet i USA.