Urix forklarer

Biden vil ansette dem Trump hater

Donald Trump har brukt fire år på kjempe mot eliten i Washington. Med Joe Biden vil den fylle regjeringskontorene igjen.

TEAM BIDEN
Foto: JOSHUA ROBERTS / Reuters

«Tørk ut sumpen» var et viktig slagord for Donald Trump i valgkampen for fire år siden.

Sammen med sin daværende strateg Steve Bannon, ville han ramme den politiske eliten i Washington. Han ville drenere den og svekke alliansene som holder liv i den.

Mange av Trumps velgere likte dette budskapet og gjør det fortsatt fordi politikerforakten mot de om styrer i hovedstaden er så sterk.

Men med Joe Biden vil den samme eliten komme tilbake til Det hvite hus og departementene i USA for fullt.

Laget Biden vil ha med seg inn i Det hvite hus har omfattende erfaring fra Washington.

Målet hans er å bygge opp igjen det føderale byråkratiet Trump har forsøkt å bygge ned, og det kan du høre mer om i denne podkasten:

Donald Trump ville kaste den politiske eliten ut av Det hvite hus. Men nå kommer de tilbake for fullt. For når Joe Biden plukker sine folk, er det tre ting som gjelder: Politisk erfaring, politiske kontakter og politisk utdannelse. Hvem er folka på laget som skal styre USA de neste fire åra?

Donald Trump ville kaste den politiske eliten ut av Det hvite hus. Men nå kommer de tilbake for fullt. For når Joe Biden plukker sine folk, er det tre ting som gjelder: Politisk erfaring, politiske kontakter og politisk utdannelse. Hvem er folka på laget som skal styre USA de neste fire åra?

Her er laget Biden har satt sammen så langt, inkludert noen spekulasjoner:

Kampen mot pandemien:

Koronapandemien og utrullingen av en vaksine blir den aller viktigste oppgaven for Biden når han tiltrer 20. januar.

Til å lede hele administrasjonen sin som stabssjef har han valgt Ron Klain (59). Den erfarne byråkraten hadde denne jobben for Biden også da han var visepresident fra 2009 til 2016.

KLAIN

MEKTIGST: Ron Klain har jobbet med Biden i flere tiår i kongressen og Det hvite hus. Nå får han den mektigste jobben i Det hvite hus etter Joe Biden og Kamala Harris.

Foto: Larry Downing / Reuters

Men Klain har også en annen viktig erfaring. Han ledet Obama-administrasjonens innsats mot ebolaepidemien i 2014 da det svært dødelige viruset rammet flere afrikanske land. Det er ventet at Klain vil spille en viktig rolle i Bidens koronakamp.

Det vil selvsagt også Anthony Fauci (79) gjøre. Det er hans smittevernråd amerikanerne kjenner best enten de støtter dem eller ikke. Fauci er elsket av mange demokrater og avskydd av mange Trump-fans. I 30 år har han ledet det nasjonale instituttet for smittsomme sykdommer i USA (NIAID). Nå blir han Bidens sjefrådgiver for helsespørsmål.

FAUCI

ELSKET OG HATET: Anthony Fauci har gitt amerikanerne råd om pandemien siden den startet. Men mens noen amerikanere har startet en støttekampanje for ham, mener mange Trump-fans han er fake news.

Foto: CARLOS BARRIA / Reuters

Hvem som blir helseminister er foreløpig ikke klart, men det kan bli en demokratisk guvernør, Michelle Lujan Grisham fra New Mexico for eksempel. I denne jobben trenger Biden en person som en størst mulig andel av befolkningen vil ha tillit til.

Kampen for økonomien

Arbeidsledigheten i USA er på vei ned, men er fortsatt på 6,7 prosent. Uroen er stor for at den kan øke igjen under den andre smittebølgen. Mange millioner amerikanere vil dessuten miste ledighetstrygden sin dersom demokrater og republikanere i kongressen ikke snart blir enige om en ny hjelpepakke.

For å lede sin økonomiske politikk satser Biden på erfarne kvinner som er opptatt av ulikhet og ledighet.

Tidligere sentralbanksjef Janet Yellen (74) er kvinnen han ønsker som finansminister. Hun var sentralbanksjef fra 2014 til 2018 og før det leder for president Obamas økonomiske råd.

CtGfM9_JrBQ

FØRSTE KVINNE: Hun blir den første kvinnen i den mektige finansministerstolen. Janet Yellen har også mer erfaring enn de fleste som har hatt denne posten.

Foto: LEAH MILLIS / Reuters

Yellen skrev i sin tid doktoravhandling om arbeidsledighet og er opptatt hvorfor ulikheten er så stor i det amerikanske samfunnet.

I Det hvite hus sitter også en mektig budsjettdirektør. Bidens valg her er så langt det mest kontroversielle. Neera Tanden (50) er direktør for den liberale tankesmien Center for American Progress som ble startet av sentrale medarbeidere i Clinton-administrasjonen.

Tanden har brukt svært sterke ord i sin kritikk av president Trump og flere republikanere sier allerede at de ikke vil godkjenne henne.

TANDEN

RØD KLUT: Neera Tanden under en demonstrasjon utenfor høyesterettsbygningen sammen med andre aborttilhengere. Tankesmie-sjefen er omstridt både på høyre og venstresida i USA.

Foto: Cliff Owen / AP

Kerry blir klimakonge

Joe Biden har lovet at det første han skal gjøre når han tiltrer er å sende et brev som melder USA inn igjen i FNs klimaavtale. Til å lede USAs gjeninntreden i internasjonalt klimasamarbeid har Biden valgt et kjent navn.

John Kerry (76), tidligere utenriksminister og presidentkandidat i 2004, blir Bidens spesialutsending for klima. Det er ikke tilfeldig, mener stortingsrepresentant Espen Barth Eide (ap) som kjenner Kerry godt fra sin tid som utenriks og forsvarsminister.

KERRY

GAMMEL KLIMAAKTIVIST: Utenriksminister John Kerry sammen med sin norske kollega Børge Brende på Svalbard i 2016.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Jeg tok kontakt for å gratulere ham, og da sa han at nå har vi ingen tid å miste. Jeg tror dette er drømmejobben for Kerry nå. Han er faktisk en vaskeekte klimaaktivist, et engasjement som begynte helt tilbake i studentdagene hans på 1960-tallet, sier Barth Eide i podkasten Krig og Fred.

Hvem som skal lede miljøverndirektoratet, som har fått kraftige kutt i sine budsjetter under Trump, er foreløpig ikke klart. Men Biden vil trolig gjeninnføre en rekke miljøstandarder og utslippsbegrensninger fra Barack Obamas tid så raskt han kan.

Skal gjenreise utenriksdepartementet

Utenriksdepartementets budsjett ble kuttet med nesten 30 prosent under Trump. Med Biden vil det trolig vende tilbake til fordums storhet og størrelse med en tidligere diplomat og byråkrat ved roret.

gfZjmG02aes

RINGREV OG BYRÅKRAT: Antony Blinken var en av de første Biden annonserte at han ville ha med seg. Den erfarne diplomaten vil være radikalt annerledes enn sin forgjenger Mike Pompeo

Foto: JOSHUA ROBERTS / Reuters

Antony Blinken (58) er mannen Biden ønsker som ny utenriksminister. Han er tidligere viseutenriksminister og før det var han utenrikspolitisk rådgiver for Biden. Blinken er svært opptatt av internasjonalt samarbeid for eksempel i FN og Nato. Han vokste delvis opp i Paris med en stefar som overlevde dødsmarsjen fra Auschwitz etter andre verdenskrig, og brenner USAs allianser i Europa.

Tidligere utenriksminister Børge Brende har møtt Blinken mange ganger.

–Han er veldig seriøs og hardtarbeidende. Han er opptatt av menneskerettigheter og av at USA skal være en rollemodell og spille en rolle for å skape en mer inkluderende verden, sier Brende i podkasten Krig og Fred hvor du også kan høre mannen som trolig blir USAs neste utenriksminister spille gitar.

Fikk sparken av Trump, kan bli justisminister

Justisdepartementet i USA har fått stor oppmerksomhet under Trump-administrasjonen. Mange vil huske Russlandsetterforskningen. Men allerede dager etter at Trump ble tatt i ed i 2017 begynte dramatikken i justisdepartementet.

Sally Yates (60) var fungerende justisminister da hun ble sparket fordi hun nektet å håndheve innreiseforbudet fra sju muslimske land til USA som Trump annonserte i januar 2017.

YATES

NEKTET Å ADLYDE: Sally Yates var fungerende justisminister da hun ble sparket av president Trump i januar 2017 etter at hun nektet å effektuere innreiseforbudet han hadde innført for mennesker fra enkelte muslimske land.

Foto: POOL / Reuters

Yates kan bli Bidens justisminister. Det kan også Barack Obamas antiterror-rådgiver Lisa Monaco eller den nylig avgåtte senatoren Doug Jones bli.

Republikanerne må godkjenne

Nå starter prosessen med å få kandidatene til Biden godkjent i senatet. Om demokrater eller republikanere får flertallet der de neste to årene, blir først klart 5. januar. Da er det valg til to senatspostene i delstaten Georgia der det måtte en andre valgomgang til.

Demokratene må vinne begge disse valgene for å få flertallet i senatet.

Dersom de ikke får det, kan opposisjonen stanse noen av nominasjonene til Biden.

1,8 milliarder kroner til Trump

President Trump har på sin side fortsatt ikke erkjent valgnederlaget.

Det han imidlertid har gjort de siste ukene er å samle inn ganske mye penger til sin egen politiske framtid. 1,8 milliarder kroner har kommet inn fra ulike donorer som ønsker å hjelpe Trump med å finansiere alle rettssakene han har satt i gang rundt gjennomføringen av valget.

Pengene kan også bli startkapital for Trumps videre politiske karriere. Den begynner 20. januar 2021. Ifølge NBC planlegger Trump å starte valgkampen for presidentvalget i 2024 allerede da.

SISTE NYTT

Siste nytt