Mange mødre i Beslan måtte oppleve å miste barna sine. Nå har de blitt en viktig politisk lobby-gruppe. (Foto: AP)
Kvinnene sier de er blitt invitert til å møte Russlands president Vladimir Putin i Moskva 2. september.
Mødrene varsler at de vil kreve svar på hvorfor ikke mer ble gjort for å redde gislene.
331 mennesker, halvparten av dem barn, mistet livet i den kaotiske operasjonen som ble satt i verk for å befri Beslan-gislene. Tsjetsjenske ekstremister sto bak gisselaksjonen
i Beslan, som ligger i den russiske republikken Nord-Ossetia.
Enkelte slektninger mener blodbadet ble forverret av at sentrale tjenestemenn var redde for å ta kommandoen over
redningsoperasjonen. Slektningene frykter at den pågående
granskningen vil dekke over udugelighet og korrupsjon.
Vil vite hvorfor
- Vi kommer til å spørre og kreve et svar, sier Susanna Dudijeva, som mistet sønnen Zaurbek (12) i gisselaksjonen og leder Beslan-mødrenes komite.
- Vi har spørsmål om hvorfor de ikke reddet barna våre, hvorfor granskningen ikke er objektiv, hvorfor dette skjedde og hvorfor myndighetene våre gikk fra sitt ansvar for å redde gislene, sier hun til nyhetsbyrået Reuters.
En talskvinne for Kreml sier hun ikke har noen opplysninger om at Putin skal møte Beslan-mødrene.
Russiske myndigheter har avvist krav om å straffe tjenestemenn som var involvert i Beslan-operasjonen, og sier de vil vente med slike tiltak til en granskningsrapport fra en parlamentarikerkommisjon blir lagt fram. Men rapporten vil ikke bli klar innen årsdagen for gisselaksjonen og presset mot Kreml har økt etter hvert som datoen har nærmet seg.
Okkuperte rettssal
Beslan-mødrene startet som en uformell støttegruppe for sørgende kvinner, men har utviklet seg til å bli en innflytelsesrik lobbygruppe.
Mødrene står i spissen for kampanjen for å bringe feilene som ble begått under redningsoperasjonen, fram i lyset.
Sist uke okkuperte 15 Beslan-mødre et rettslokale hvor den
tsjetsjenske mannen som skal være den eneste overlevende etter aksjonen, ble stilt for retten. Kvinnene protesterte ikke mot rettssaken, men mot det de mener er Beslan-granskningens utilstrekkelighet.
Russiske medier meldte sist uke at også president Putin var
misfornøyd med fremgangen i granskningen.
Uro før årsdag
Væpnede menn stormet skolen i Beslan 1. september i fjor mens barn og voksne gjorde seg klare for første skoledag.
Gisselaksjonen endte med blodbad da russiske sikkerhetsstyrker stormet skolen 3. september.
Putin iverksatte etter aksjonen tøffe tiltak mot tsjetsjenske separatister, og det har siden Beslan-aksjonen ikke vært like alvorlige angrep i Russland. Men i tiden før årsdagen, har det vært flere mindre voldshandlinger i områder i nærheten av Tsjetsjenia.
Blant annet overlevde statsministeren i regionen Ingusjetia sist torsdag et drapsforsøk, og lørdag kveld sporet et passasjertog av etter en eksplosjon på en jernbanelinje i Dagestan.
