Nå dundrer Bergensbanen gjennom de finske skoger

I Finland bygges åtte jernbanevogner for et helt nytt tilbud på Bergensbanen. Vy håper at de nye kombinerte sitte/ligge-vognene vil lokke langt flere passasjerer til å ta toget mellom Øst- og Vest-Norge.

Suonenjoki

Nymalte Vy-vogner på stasjonen i Suonenjoki, Finland

Foto: Petri Kiviniemi

Det betyr ikke at Vy har kastet seg inn i konkurransen på det finske togmarkedet.

Men bildene som er lagt ut på internett av en finsk tog-entusiast viser virkelig vogner malt i Vys grønne farger, på vei gjennom skogene midt i Finland.

Vy på stasjonen i Suonenjoki

Suonenjoki, som er mest kjent som den største jordbærkommunen i Finland, blir neppe stoppested for regulære Vy-tog med det første.

Foto: Petri Kiviniemi

Vy har nemlig inngått en kontrakt med det finske statseide VR FleetCare om å bygge om åtte vogner av typen BDcmz 874.

Seks av vognene er kjøpt direkte fra Tyskland.

Dette vil gi passasjerer et helt nytt tilbud på Bergensbanen fra neste år.

Helt ny type vogner

Konseptet er kjent i mange land. I stedet for å skille helt mellom sove og sittevogner, blir dette en kombinasjon.

Kombivogn 1

Slik vil de nye kombivognene se ut på dagtid.

Foto: Vy

Vognene blir delt inn i kupeer med sitteplass til seks personer, og om natten blir det mulig å gjøre dem om til seks liggeplasser.

kombivogn 2

Om nettene vil kupeene ha seks liggeplasser.

Foto: Vy

Vy inngikk i vår en kontrakt med VR FleetCare om å bygge om vognene.

Nå er arbeidet i full gang ved selskapets verksteder i Pieksämäki og Oulu/Uleåborg.

Kontrakten med Norge blir av det finske selskapet sett på som et gjennombrudd i arbeid med å komme seg inn på det nordiske markedet for vedlikehold og oppgradering av jernbanemateriell.

Vogner i Lodalen

De tyske vognene var innom Norge og Lodalen i januar, før de ble sendt for ombygging i Finland.

Foto: Roar G. Nilsson

Fraktet med russisk lokomotiv

Det var i forbindelse med transporten mellom disse verkstedene Petri Kiviniemi tok bildene av de nye Vy-vognene, transportert på et finsk godstog, trukket av et av de Sr-1-lokomotivene som Finland på 1980-tallet kjøpte fra Sovjetunionen.

Lokomotiv med vogner

Et russiskbygd lokomotiv av typen Sr-1 trakk Vy-vognene gjennom Finland i begynnelsen av juli.

Foto: Petri Kiviniemi

Bildene viser tre av de nymalte vognene, i tillegg til noen vogner som trolig viser boggiene, eller understellet til vognene.

Disse måtte nemlig tas av da vognene ble fraktet fra Sverige over grensen til Tornio i Finland, der det er den breiere finsk/russiske sporbredden på 1524 millimeter som gjelder.

Det normale i Norge og resten av Europa er 1435 millimeter.

Boggier fra de norske vognene

Understellet til de norske vognene ble tatt av på grensen mellom Sverige og Finland.

Foto: Petri Kiviniemi

Dette stammer helt tilbake til 1800-tallet da Storhertugdømmet Finland var en del av Tsar-Russland.

"Norske jernbanevogner" passerer en lagringsplass for tømmer i Kurkimäki.

«Norske jernbanevogner» passer en lagringsplass for tømmer i Kurkimäki, Finland.

Foto: Petri Kiviniemi

I trafikk fra 2022

Informasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby opplyser til NRK at vognene er ventet tilbake til Norge i løpet av 2021.

De skal etter planen settes inn på Bergensbanen i 2022, noe som vil øke kapasiteten på nattogene betydelig.

– De skal gjennom en grundig sikkerhetskontroll hos Statens jernbanetilsyn.

– Men vi regner med at dette går bra, i og med at de nå er bygd om i et EU-land som følger EUs godkjenningsprosedyrer, sier Lundeby.

Tog i solnedgang

Tog i solnedgang. Godstoget med de norske sovevognene fotografert i Soinlahti 4. juli.

Foto: Petri Kiviniemi

Vy har tidligere opplyst at de ønsker å utvide tilbudet med nattog på Bergensbanen, samtidig som tallet på daglige avganger økes til seks.

Inntil den nye Ringeriksbanen står ferdig, er fortsatt reisetiden mellom Norges to største byer på mellom 6 og 7 timer.

Den har stort sett vært uforandret siden midten av 1960-tallet.

Norges mest undervurderte samferdselsprosjekt

SISTE NYTT

Siste nytt

Bilder fra stormingen - politimann forklarer seg

Dramatiske vitnesbyrd om stormingen av kongressen – Fryktet å bli lynsjet

Politimenn som jobbet for å beskytte den amerikanske kongressen under stormingen 6. januar fryktet for livet og ble utsatt for grov rasisme. Det kom fram i den første høringa i ei gransking som skal finne ut hvem som hadde ansvaret.