Hopp til innhold

Ber Rwanda ligge unna Kongo

Mens 1,5 millioner kongolesere er på flukt, forsøker FN å presse naboen Rwanda til å kutte ut støtten til den beryktede opprørsgruppen M23 og den etterlyste og styrtrike geriljalederen Bosco Ntaganda.

Opprørssoldat fra gruppen M23

En opprørssoldat fra gruppen M23 ble avbildet 22. juli stående ved et veiskilt utenfor byen Bunagana, som ligger 9,9 mil unna den viktige provinshovedstaden Goma, som forsvares av FN-styrken. M23 skal nå stå rundt 5 mil utenfor Goma.

Foto: PHIL MOORE / Afp

FNs sikkerhetsråd hadde i går krisemøte om situasjonen i Den demokratiske republikken Kongo.

Krisen i det afrikanske landet har tiltatt i sommer, og FNs spesialutsending Roger Meece gav Sikkerhetsrådet en dyster rapport.

Meece fortalte at regjeringsstyrker på grunn av mangel på ammunisjon og nye forsyninger, bare forlater landsbyer de skal beskytte.

Den nye sterke opprørsgruppen M23 skal nå ha kontroll over flere byer og landsbyer, målet er provinshovedstaden Goma i Nord-Kivu som forsvares av regjeringsstyrker og FN-soldater.

FN har 19.000 mann i sin fredsbevarende styrke MONUSCO, som er plassert ut i et forsøk på å holde fred i det hardt prøvede landet.

De ulike opprørsgruppene - hvor M23 kun er en av mange - angriper ikke bare regjeringsmål, de angriper også hverandre og de respektive familiene, slektninger og landsbyer.

Meece og Sikkerhetsrådet er bekymret for regjeringshærens evne til å slå tilbake og hva dette vil ha å si både for sivilbefolkningen, landet og FN-soldatene.

FN-styrken har flere ganger måttet trå støttende til med skyts fra sine kamphelikoptre mot M23, som militært er langt bedre utstyrt enn regjeringssoldatene.

  • Les:

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Flyktede regjeringssoldater i Kongo

Gruppen med kongolesiske elitesoldater fra den belgisktrente 322 bataljon venter i den ugandiske militærleiren i Kisoro, etter at de og 600 regjeringssoldater måtte flykte over grensen da opprørsgruppen M23 angrep en strategisk grensekontroll.

Foto: MAX DELANY / Afp

Røverbander

– Grovt forenkelt, for det politiske og militære landskapet er komplekst i denne delen av Kongo, dreier dette siste opprøret seg om at soldater av tutsi-herkomst som har gjort opprør og tatt kontrollen over de rike naturressurser som finnes i Kivu-provinsene .

– De tre siste årene har deres avdelinger vært integrert i den kongolesiske hæren.

– De har langt på vei operert som uavhengige røverbander som har stått bak smugling, bankran, pengeinnkreving, ulovlige veisperringer og tvilsom handel med tømmer og mineraler som provinsene er fulle av, forklarer NRKs Afrika-korrespondent Lars Sigurd Sunnanå.

– Denne ukontrollerte virksomheten har sentralregjeringen i Kinshasa ønsket en slutt på. Derfor ble tutsi-soldatene i vår beordret til andre deler av Kongo, hvor mulighetene til å tjene penger ikke er de samme.

– Dette nektet de, og i begynnelsen av mai gjorde soldatavdelingene mytteri og startet et opprør, som altså kommer på toppen av tiår med blodige krigshandlinger, sier Sunnanå.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bosco Ntaganda

I seks har opprørslederen Bosco Ntaganda, med kallenavnet The Terminator, vært etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen. Like fullt ble dette bildet tatt 11. januar i år av en fotograf fra nyhetsbyrået AFP, på hans fjellbase 4 mil nordvest for provinshovedstaden Goma.

Foto: LIONEL HEALING / Afp

Styrtrik og etterlyst

FN kom tidligere i sommer med en rapport om Kongo som viste at den beryktede og etterlyste krigsherren Bosco Ntaganda står i ledtog med opprørerne i M23.

Ntaganda, som er selvutnevnt leder for Den nasjonale komiteen for forsvar av folket, ble av Den internasjonale straffedomstolen tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten allerede for seks år siden.

I juli ble en ny etterlysning sendt ut. Ntaganda beskyldes for blant annet drap på sivile, etnisk rensing og sexslaveri.

– Like fullt har han operert fritt i den østlige delen av Kongo i flere år. Ntaganda har tjent seg styrtrik de siste årene, noe levesettet hans i Goma har vist, forteller NRKs korrespondent.

FN-rapporten knytter Ntaganda også til nabolandet Rwanda, som beskyldes for å beskytte og støtte geriljalederen.

Rwandas president Paul Kagame

Rwandas president Paul Kagame blir nå stilt til ansvar for sin innblanding i Kongo.

Foto: SIMON MAINA / Afp

– Helt siden president Paul Kagame sendte styrker inn i nabolandet i 1996, to år etter folkemordet, for å forfølge hutuer som hadde flyktet dit etter å ha drept tutsier og moderate hutuer, har Rwanda forsøkt å sikre seg innflytelse og utvide sine økonomiske interesser i den østlige delen av Kongo, sier Sunnanå.

– Rwanda og Kagame har de senere årene nærmest vært en yndling for vestlige giverland, med USA og Storbritannia som de fremste beundrerne. Han har jo fått landet på beina igjen etter folkemordet. Men denne gangen synes det som om han har strukket strikken for langt.

– Dårlig samvittighet gir feighet

Støtten til opprørerne har fått FNs sikkerhetsråd til å diskutere advarsler, resolusjoner og tiltak.

Store giverland som USA, Storbritannia, Tyskland og Nederland har vedtatt å holder tilbake bistand, militærhjelp og forretningsprosjekter på mange hundre millioner dollar.

USA sier at det rwandiske lederskapet raskt kan oppdage at de selv er under etterforskning av Den internasjonale straffedomstolen hvis de ikke bryter med de kongolesiske opprørerne.

Tom Malinowski, som er sjef for den amerikanske delen av menneskerettighetsorganisasjonen Human Right Watch og tidligere sentral i Bill Clinton-administrasjonen, mener at presidenten og de øvrige lederne i Rwanda har hatt fritt spillerom med sin innblanding i nabolandet på grunn av verdenssamfunnets dårlige samvittighet etter folkemordet de ikke maktet - eller forsøkte - å stanse. 800.000 personer ble drept i løpet av kort tid da ekstreme hutuer gikk amok.

– USA og andre er i ferd med å miste tålmodigheten når det gjelder benektelser og ansvarsfraskrivelser fra Rwanda, nå som de har fått klare bevis, sier Malinowski til den britiske avisen The Guardian.

– Verden bør ha dårlig samvittighet for krigsforbrytelser som har funnet sted, men som har blitt tildekket på grunn av den andre dårlige samvittigheten, sier Malinowski.

Jean Marie Runiga, politisk leder av M23

Jean Marie Runiga, som titulerer seg som biskop, er den politiske lederen av M23.

Foto: MICHELE SIBILONI / Afp

Tortur, tvangsarbeid, trakassering, voldtekt, væpnede angrep, drap og plyndring er hverdagen for befolkningen.

FN-rapporten er langt fra den første rapporten om Kongo som beskriver grufulle handlinger, hvem som ufører dem og hvem som er støttespillere. Men den er den første som har fått verden til å reagere samlet overfor Rwanda.

USAs FN-ambassadør Susan Rice forsøkte opprinnelig å hemmeligholde en tilleggsdel som viste de klare forbindelseslinjene mellom Rwanda, M23 og Bosco Ntaganda, da rapporten skulle offentliggjøres.

I stedet ble innholdet lekket, og både Storbritannia og USA tvunget til å revurdere sin politikk og sin uforbeholdne støtte til Rwanda.

– Verden bør ha dårlig samvittighet for krigsforbrytelser som har funnet sted, men som har blitt tildekket på grunn av den andre dårlige samvittigheten, over folkemordet.

Tom Malinowski / The Guardian

– Lik foreldre som straffer ulydige barn

Overraskelsen - og raseriet - var stor i den rwandiske regjeringen, som ikke hadde ventet noe slikt.

Den rwandiske utenriksministeren Louise Mushikiwabo mener Vesten behandler Rwanda som et barn, og mener at man må forvente et minimum av respekt hvis man i utgangspunktet skal være to likeverdige partnere. Da kan man ikke plutselig holde tilbake penger i inngåtte avtaler, mener utenriksministeren.

Selv om Rwanda ikke er medlem av Den internasjonale straffedomstolen, er Kongo det. Liberias tidligere president Charles Taylor ble for kort tid siden domfelt for krigsforbrytelser utført i et annet land. Det er riset bak speilet for president Kagame.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Jordansk FN-soldat i flyktningleir i Bunagana, Kongo

En jordansk FN-soldat holder vakt i en midlertidig flyktningleir som i vår ble satt opp i byen Bunagana. Utenfor byen hadde både regjeringssoldater og opprørssoldater posisjonert seg.

Foto: Marc Hofer / Ap

Forferdelige forhold

I mellomtiden strever verdenssamfunnets humanitære organisasjoner med å drive de mange flyktningleirene som huser alle kongoleserne som rømmer fra opprørssoldater og konflikten.

Til sammen er 1,5 millioner østkongolesere på flukt, over 500.000 i Nord-Kivu og nærmere 900.000 i Sør-Kivu. Bare siden april har over 470.000 flyktet fra sine hjem.

– Veldig mange landsbyer er angrepet og hus brent, forteller Marit Glad i Flyktninghjelpen som nylig var i Goma.

Det lokale helsevesenet er ute av stand til å dekke de enorme medisinske behovene og området er rammet av en vedvarende humanitær krise.

– Folk sliter med at de ikke har noe å leve av lenger. Selv de som kommer tilbake til landsbyene sine, må ofte bo i skogen fordi de er redd for ytterligere angrep.

– Mange har også flyktet flere ganger, og hver gang de flykter får de mindre og mindre å leve av og de mister mer og mer av eiendelene sine. Det blir vanskeligere og vanskeligere å ha et liv der man faktisk klarer å brødfø barna sine, sende dem på skole – rett og slett å overleve, sier Glad.

Også de som hjelper flyktningene blir angrepet. Fra november i fjor til april i år talte Leger uten grenser 15 angrep mot sine ansatte, inkludert bortføringer.

Glad forteller at forholdene i de overfylte flyktningleirene er krevende.

– Det er ganske forferdelige tilstander nå. Allerede store leire blir bare større og større. Mange bor privat hos familier, som tar inn familiemedlemmer, venner og andre. Dette er i utgangspunkt allerede fattige familier som altså hjelper andre.

– I leirene, som er av ulik størrelse, er det veldig dårlige levekår. Mange har flyktet med kun det de hadde i øyeblikket, de har ingenting og det blir vanskelig å skape seg et verdig opphold, sier hun.

FN forsøker nå å omdirigere sine soldater, for å beskytte sivile i størst mulig grad.

Presidentene Joseph Kabila og Paul Kagame møtte hverandre ansikt til ansikt for to uker siden. De ble da enige om å be en internasjonal styrke vokte grensen mellom de to landene og nøytralisere de kongolesiske opprørsgruppene.

– Vi er enige om prinsippet, detaljene må vi komme tilbake til, sa Kagame da.

SISTE NYTT

Siste nytt