Siden den israelske offensiven begynte for en uke siden er minst 310 personer drept i Libanon, mens 27 er drept på israelsk side, ifølge tall fra AFP.
FN-delegasjonen som Terje Rød-Larsen er medlem av, ber nå om at det snarest mulig besluttes å sende en internasjonal styrke til det krigsherjede området.
- Vi har hastverk. Dette må skje snart, sa Rød-Larsen etter et møte med den spanske utenriksministeren Miguel Angel Moratinos i Madrid.
I en TV-sendt tale onsdag kveld ba Libanons statsminister Fouad Siniora verdenssamfunnet om å gripe inn mot Israel for å få en slutt på angrepene på landet.
Også Syrias president Bashar al-Assad sluttet seg til Sinioras appell og ba verdenssamfunnet om å handle raskt for å få i stand en våpenhvile i Libanon.
Det var i en telefonsamtale med Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan at Syria for første gang uttrykte ønske om en våpenhvile.
Både Assad og Erdogan uttrykte frustrasjon over den trege internasjonale responsen til Israels militæroffensiv som hittil har kostet mer enn 300 libanesere livet og lagt deler av landet i grus.
Mange drept
Det verste angrepet i Libanon onsdag fant sted i landsbyen Srifa nordøst for havnebyen Tyr. Ifølge lokale innbyggere ble minst 17 personer drept, flere av dem barn, og 30 såret. Samtidig fortsetter Hizbollah å sende raketter mot Israel.
I byen Nasaret nord i landet ble tre israelere drept da en rakett fra Hizbollah rammet byen. Ifølge redningsmannskapene var to av de drepte barn.
Israelske soldater krysset onsdag den libanesiske grensen og angrep Hizbollahs stillinger. Ifølge den israelske hæren ble to israelske soldater drept og ni såret i kampene mot den sjiamuslimske geriljagruppen.
Samtidig rykket israelske bakkestyrker inn i Sør-Libanon for å angripe Hizbollah-stillinger.
- Det er snakk om avgrensede angrep og nålestikkoperasjoner. Det er ikke utenom det vanlige. Dette har skjedd nær grensa, sier en talsmann for den israelske hæren.
Rapport
Delegasjonen med Rød-Larsen ledes av FNs visegeneralsekretær Vijay Nambiar og inkluderer også FNs Midtøsten-utsending Alvaro de Soto. De har besøkt både Beirut, Jerusalem, Kairo og Gaza og er på vei til New York for å avlegge rapport for generalsekretær Kofi Annan.
Delegasjonen har tidligere sagt at den har lagt fram konkrete ideer om en styrke for å stanse offensiven og hindre at konflikten kommer ut av kontroll og destabiliserer hele regionen.
Israel har sagt at landet ikke vil utelukke en styrke, men at den må være mye sterkere enn UNIFIL. Flere europeiske land har lovet å bidra med mannskaper, men USA har ennå ikke gitt støtte til en internasjonal styrke.
Humanitær katastrofe
Fra stadig flere hold kommer det advarsler om en humanitær katastrofe i Libanon. Ifølge FNs anslag har krigen tvunget flere hundre tusen mennesker, kanskje så mange som en halv million, på flukt.
- Dette er åpen krig. Tallene endrer seg hele tiden, og det er vanskelig å anslå nøyaktige tall på internt fordrevne folk. Vi anslår at det dreier seg om 500.000, sier Andrej Mahecic, som er
talsmann for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
I Shuf-fjellene skal 60.000 mennesker være på flukt, mens Al Arabiya anslår at 50.000 har flyktet fra de sørlige delene av landet mange av dem mot havnebyen Sidon, melder nyhetsbyrået DPA.
Titusener av utlendinger er også i ferd med å bli evakuert fra landet.
Reiser spørsmål
Det høye tallet på sivile ofre og den omfattende ødeleggelsen av offentlig infrastruktur reiser alvorlige spørsmål når det gjelder respekten for prinsippet om at en militæraksjon må stå i
rimelig forhold til det som utløste den, sa Den internasjonale Røde Kors-komiteens operasjonsleder Pierre Krahenbuhl onsdag.
Folkeretten forbyr ikke en blokade av et land. Det er måten blokaden er organisert på, sier Krahenbuhl og viser til at essensielle medisinske forsyninger og mat må kunne fraktes inn.
Libanons finansminister anslår i et intervju med Financial Times at de israelske angrepene allerede har ødelagt infrastruktur for opptil 12,5 milliarder kroner i Libanon.
(NRK-NTB)
