Hopp til innhold

Ber Europa koordinere bedre: – Vi har et tidsvindu nå, og det haster

Pandemien setter det europeiske samarbeidet i EU på prøve. I Norge ber Forskningsrådet om en langt bedre koordinert innsats i Europa.

En iransk forsker tester for korona i et laboratorium i Teheran.

En iransk forsker tester for korona i et laboratorium i Teheran.

Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB Reuters

– Vi har et tidsvindu nå, og det haster rett og slett å få ny kunnskap så raskt som mulig, sier John-Arne Røttingen til NRK.

Forskningsrådets direktør har travle dager. Han deltar i den globale forskningsdugnaden knyttet til covid-19 og ser tydelig hvor det skorter.

John-Arne Røttingen

John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet.

Foto: Jonas Bendiksen / Norges forskningsråd

– Verden var ikke godt nok forberedt på en pandemi, sier han, og minner om at det var en varslet katastrofe.

– Dette visste vi ville komme på et tidspunkt, men når var man ikke klar over, og da har man en tendens til å utsette investeringene.

Nå ber han Norge og Europa om å investere tungt og tenke nytt.

Italias statsminister advarer EU

Italia er det landet i Europa som først ble hardest rammet av koronapandemien. De har kritisert EU og medlemslandene for deres håndtering av pandemien.

Da Italia først ba om hjelp, fulgte ingen av medlemslandene opp. Siden har flere land sendt hjelp til Italia, blant dem Norge.

Europas håndtering av krisen setter nå hele EU-samarbeidet på spill, mener Italias statsminister.

– Hvis vi ikke griper muligheten til å blåse nytt liv inn i det europeiske prosjektet, er risikoen for å mislykkes reell, sa Italias statsminister Giuseppe Conte nylig til BBC.

Bilder med tillatelse fra Molecular Memory

Bilder med tillatelse fra Molecular Memory

Krisestab

Forskningsrådets direktør mener Europa var for sent ute med å koordinere pandemi-tiltakene på forskningsområdet spesielt.

– Nå er det jo slik at vi tradisjonelt ikke har krisestaber på forsknings- og utviklingsområdet, men jeg tror faktisk at det er noe man burde etablere, sier han.

For å kunne utvikle ny teknologi, diagnostikk, legemidler og vaksiner hurtig nok, må forskning finansieres og styres mer målrettet, tror han.

– Jeg tror vi må styre den som om vi hadde vært et stort konsern med store forsknings- og utviklingskapasiteter, sier John-Arne Røttingen.

Dersom representanter fra en rekke europeiske land samarbeidet om å prioritere og investere raskt, kunne de koordinert dette arbeidet langt bedre, mener han.

– Jeg tror man bør etablere en mekanisme på tvers av land i Europa som kan gjennomføre en slik koordinert innsats, i nært samarbeid med Verdens helseorganisasjon som også har en koordinerende rolle på dette.

Deltar i globalt prosjekt

I regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) leder Røttingen selv den globale styringsgruppen som nå tester ut ulike etablerte behandlingsformer på covid-19-pasienter, blant dem medisiner mot malaria og ebola.

– Generelt på forskning knyttet til covid-19-epidemien så er det utrolig mye internasjonalt samarbeid og vi deler kunnskapen mye raskere, forklarer Røttingen.

Forskningsanalyser deles nå fortløpende før de er publisert og evaluert, slik at kunnskapen kan komme andre forskere raskere til gode.

Her er det mye lærdom å hente også for EU, mener Røttingen.

SISTE NYTT

Siste nytt