For noen dager siden sendte president Bill Clinton et brev til Saudi-Arabias kronprins Abdullah. Hverken myndighetene i Saudi-Arabia eller Det hvite hus har gitt kommentarer til brevet eller gitt opplysninger om hva det inneholder. Men det ble sendt bare noen dager etter at den amerikanske energiministeren Bill Richardson drøftet de høye oljeprisene og det kommende OPEC-møtet i Wien i detalj med en håndfull av USAs fremste oljeanalytikere på et møte i New York før helgen.
Diplomatisk forhold
På møtet fikk Richardsson et klart råd: President Clinton og hans administrasjon må gjøre det som gjøres kan for å bedre det diplomatiske forholdet mellom USA og Saudi-Arabia. Det er det arabiske kongedømmet og kronprins Abdullah som i stor grad vil avgjøre hvor sterk prisstigningen på bensin og fyringsolje blir for de amerikanske forbrukerne utover høsten. Skal oljeprisene komme noe ned før presidentvalget 7.november, må Riyadh åpne oljekranene så mye at det monner ganske snart, enten uavhengig av eller som en del av et nytt OPEC-vedtak om økt produksjon på ministermøtet i Wien den tiende september.
Blant de elleve OPEC-landene synes det i øyeblikket bare å være Saudi-Arabia som på kort varsel kan skru opp produksjonen med de fat som må til for å berolige spekulantene på verdenes råvarebørser. Der har det meldt seg en viss frykt for at etterspørselen kan bli større enn tilbudet etter hvert som vinteren nærmer seg i USA, Japan og Europa, hvor oljelagrene nå er mindre enn de har vært på mange år.
Oljeberedskapslageret
På møtet i New York mellom Richardsson og oljeanalytikerne luftet energiministeren ideen om å frigjøre det store, strategiske amerikanske oljeberedskapslageret for å lette på den stramme forsyningssituasjonen. Denne oljen er imidlertid av til dels dårlig kvalitet og full av svovel, og ikke nødvendigvis den raffineriene i USA trenger for å få ut miljøvennlig bensin og fyringsolje.
Så Richardsson er nødt til å sette sin lit til Saudi-Arabia og OPEC-møtet om vel tre uker dersom ikke de stigende oljeprisene skal true visepresident Al Gores vinnersjanser. Problemet er bare at forholdet Riyadh og Washington ikke har vært det aller beste siden Bill Clinton tok over som USAs president for åtte år siden.
I tre år - fra 1992 til 1995- unnlot Clinton å utnevne en ny amerikansk ambassadør til Riyadh, og slikt er en ren fornærmelse her i Midtøsten.
Slett opptreden
Etter at Saudi-Arabias kong Fahd fikk slag i 1995 og kronprins Abdullah i praksis overtok styringen av kongedømmet, skal Washington i tillegg ha vært svært nølende med å hilse kronprinsen velkommen i den nye posisjonen, og slikt blir også lagt merke til.
Og foran det kritiske OPEC-møtet i Wien i mars i år reiste energiminister Richardsson til Saudi-Arabia og andre oljeland ved Persiabukten. Han opptrådte da som en elefant i en glassbutikk med sine offentlige uttalelser om at USA nå nærmest krevde at disse landene skulle øke oljeproduksjonen. Heller ikke slik opptrer man overfor selvstendige nasjoner i denne delen av verden.
Så når innholdet Clintons brev til kronprins Abdullah blir kjent, vil det ikke overraske særlig mange observatører her i Midtøsten om den amerikanske presidenten ber om pent vær. Det er litt i seneste laget vil mange si, nå når oljeprisen har stabilisert seg på over tredve dollar fatet og kanskje er i ferd med å nærme seg de førti.