- Korrupt, udugelig, antimuslim.
- Vakker, arrogant, aristokratisk.
- En politisk fighter med jernvilje og enorm utholdenhet.
- Fargerik og populær, med sterk utstråling. Selvrettferdig og uten selvkritisk sans.
LES OGSÅ:
Det er ingen mangel på blomstrende beskrivelser av Benazir Bhutto, denne viljesterke kvinnen som allerede i tolvårsalderen skal ha ledsaget sin far, Pakistans første folkevalgte statsminister Zulfikar Ali Bhutto, på forhandlingsmøter.
For Benazir fikk sitt parti, Pakistans folkeparti (PPP), i arv fra sin far, ble det gjerne sagt.
Som Pakistans statsminister og opposisjonsleder gjennom skiftende tider forsvarte hun den arven med jernvilje.
Hun måtte kjempe både med politiske fiender og med motstandere innen sin egen familie, først og fremst den yngre broren, Murtaza Bhutto, som gjorde flere forsøk på å overta Benazirs rolle som forvalter av den rike godseierfamiliens politiske posisjon.
Husarrest
Da Benazir Bhutto ble verdens første kvinnelige statsminister i et muslimsk land i 1988, var det en langvarig innsats som ble kronet med seier.
Elleve år tidligere kom hun tilbake til Pakistan med sine nyavlagte Oxford- og Harvard-eksamener, bare for å oppleve at faren ble styrtet i et militærkupp ledet av general Zia ul Haq.
Knapt to år senere ble faren henrettet, og Bhutto tilbrakte flere år i husarrest før hun reiste i eksil.
Først i 1986 vendte hun tilbake, og forsøkte uten hell å reise en folkebevegelse mot general Zia.
Men i august 1988 omkom generalen i en flyulykke, noe som ga støtet til det første frie valg i landet siden 1977.
Bare 35 år gammel ble Bhutto utnevnt til statsminister.
Da hun var på toppen av sin karriere, kort tid etter denne valgseieren, ble hun regnet som en av de mektigste kvinnelige politikere i verden.
Nedtur
Det gikk imidlertid bare 20 måneder før nedturen kom.
Bhutto og hennes regjering ble avsatt av president Ghulam Ishaq Khan, anklaget for korrupsjon og vanstyre.
Hennes mann, forretningsmannen Asif Zardari, ble anklaget for å ha misbrukt sin stilling som statsministergemal til å sikre seg milliongevinster.
Avhør og et utall rettsprosesser fulgte. Benazir og hennes mann benektet alle anklager, og kalte hele prosessen for politisk forfølgelse.
Det påfølgende valget i 1990 ble et enormt nederlag.
Men mot manges spådommer klarte hun å bygge seg opp igjen i løpet av årene i opposisjon, og allerede i 1993 vant hun valget som ble skrevet ut etter at hennes viktigste politiske motstander, Nawaz Sharif, ble avsatt som statsminister, også han på grunn korrupsjonsanklager.
Korrupsjonsanklagene har hengt over Bhutto alle de årene hun var i eksil, fram til Pakistans president Pervez Musharraf innvilget amnesti mot anklagene i oktober i år.
Ryktene florerte om at de to bitre fiendene var nær ved å inngå en politisk allianse foran valget neste måned.
Men Bhutto hadde knapt satt sine bein på pakistansk jord før hun ble utsatt for det første attentatet og forholdet mellom de to surnet.
Sjelden fugl
Benazir Bhutto fikk mye oppmerksomhet, ikke minst i Vesten, fordi hun som kvinne var en sjelden fugl i Pakistans politiske liv.
Enkelte av de mer fundamentalistiske av hennes motstandere i Pakistan brukte det faktum at hun var kvinne mot henne.
Sine fire barn fødte hun derfor nærmest i hemmelighet.
Motstanderne forsøkte gjentatte ganger å planlegge valgkamp, valg og andre viktige datoer slik at graviditet og fødsel skulle legge hindringer i veien for henne.
Hun tok da også i sin regjeringstid initiativ til enkelte lovendringer for å forbedre kvinnens stilling i Pakistan.
Men mer enn noe annet var nok Benazir Bhutto en pakistansk politiker, politiker i en ung nasjon med et uhyre omskiftelig politisk liv, hvor alene det å klamre seg til makten kan være manns jobb nok, også for en kvinne.