Hopp til innhold
Urix forklarer

Beleiring i Brasil – hva skjer nå?

De som stormet Brasils hovedstad krever at presidentvalgets taper, høyrepopulisten Jair Bolsonaro, blir innsatt eller at militæret tar over.

Demonstranter i Brasilia

Flere tusen høyreradikale stormet Kongressen, Høyesterett og presidentkontoret i Brasils hovedstad søndag. De mener presidentvalget ble stjålet fra dem og valgtaper Jair Bolsonaro.

Foto: ADRIANO MACHADO / Reuters

Det har vært frykt for hva som kunne skje med Brasils unge demokrati hvis Jair Bolsonaro tapte valget.

Den tidligere offiserens utspill og harde retorikk, spesielt om militærdiktatur og valgfusk, har vært omstridt og tvetydig de fire siste åra.

Søndag skjedde det verste angrepet på Brasils demokrati på 38 år da den tidligere presidentens fanatiske tilhengere tok saken i egne hender.

Demonstranter utenfor kongressbygningen

Bolsonaros støttespillere samlet seg utenfor kongressen mens andre hadde tatt seg inn i bygningen og to andre institusjoner.

Foto: STRINGER / Reuters

Forskere og analytikere ser på stormingen av maktapparatet i Sør-Amerikas største land som et varslet angrep.

Les også: Jair Bolsonaro tar avstand fra angrepene i Brasil

Opptøyer i Brasil
Opptøyer i Brasil

Aksjonen i Brasil minner om angrepet på kongressen i USA 6. januar i 2021, da Donald Trumps støttespillere ikke ville godta at han hadde tapt valget.

Bortsett fra at demonstrantene i Brasil også kom seg inn i presidentkontoret og Høyesterett.

Nå har sikkerhetsstyrkene fått kontroll over bygningene igjen.

Lula i presidekontoret etter stormingen

President Lula da Silva går gjennom presidentkontoret i Brasília etter stormingen. Han var ikke til stede da demonstrantene brøt seg inn.

Foto: Eraldo Peres / AP

67 år gamle Jair Bolsonaro har ikke erkjent at han tapte presidentvalget, selv om venstresidens Lula da Silva ble tatt i ed som president første nyttårsdag.

Bolsonaro har sagt at det ville være omfattende svindel om han skulle tape gjenvalg. Han har hintet om at det blir vold eller opptøyer om han mister makta.

Lula vant med 50,9 prosent av stemmene.

Les også: Spørsmålet er: Godtar han å tape valget?

Vil Jair Bolsonaro godta et tap i presidentvalget?
Vil Jair Bolsonaro godta et tap i presidentvalget?

Bolsonaro har ofte blitt omtalt som «tropenes Trump». Han har flere ganger satt Brasils demokrati på prøve.

Det har vært åpne krangler med Brasils høyesterett og nasjonalforsamling. Bolsonaro mener institusjonene har forsøkt å stanse hans radikale politikk.

Demonstrant holder plakat av Bolsonaro og Trump

Oppvåkningens år, står det på plakaten til en Bolsonaro-tilhenger.

Foto: Silvia Izquierdo / AP

Hvem stod bak stormingen?

Det har vært forskjellig oppfatning av hva slags trussel Bolsonaros ytterliggående støttespillere kunne utgjøre.

  • Antallet demonstranter har variert og i ukevis har de vist seg i gatene.
  • De har hatt teltleirer utenfor militærbaser flere steder i landet, og oppfordret til militærkupp. Sist militæret grep inn var i 1964.
  • Lastebilsjåfører har blokkert flere hovedveier og forsinket varer.
  • Det har også vært lovlige og fredelige protester mot valgresultatet.

Brasilianske medier har omtalt flere av dem som stormet maktapparatet som kuppmakere og terrorister.

Flere av dem som protesterer har uttalt at den nåværende presidenten er en korrupt leder. De mener han hører hjemme i fengsel, ikke i presidentpalasset.

Politiet pågriper Bolsonaro-tilhenger
Foto: ADRIANO MACHADO / Reuters

Bolsonaros ivrige tilhengerne har blitt busset inn til hovedstaden Brasília de siste ukene. Næringsliv og store grunneiere har vært med å finansiere protestene og utstyr til veisperringer, skriver ukemagasinet Veja.

Ledende militære har støttet Bolsonaros høyreagenda tidligere. Flere generaler fikk jobb i Bolsonaros regjering.

Det har fått flere til å stille spørsmål ved sikkerhetstiltakene, og om noen høytstående så en annen vei da demonstrantene kom.

De kan ha delt demonstrantenes syn, eller opposisjon mot venstreorienterte Lula, men det er langt derfra til å gjennomføre et kupp og sette stridsvogner inn i gatene.

Militærpolitiet hadde ansvaret for å sørge for sikkerheten i regjeringskvartalet.

Ødeleggelser i høyesterett i Brasil

Ødeleggelsene i Høyesterett vitner mer om vandalisme enn forsøk på å overta institusjonen.

Foto: TON MOLINA / AFP

Støtter Bolsonaro opptøyene?

Den tidligere presidenten Jair Bolsonaro er for tida i USA. Han kaller seg fortsatt Brasils president på sosiale medier.

  • Han hevder han tar avstand fra plyndring og storming av offentlige kontorer.
  • Bolsonaro er kjent for å uttale seg tvetydig.
  • Han har foret tilhengerne med påstander om at onde krefter ville stjele valget. Lula er en tyv som vil ruinere Brasil, sa han i fjor sommer.

Men det har i stor grad vært stille etter at han tapte valget i oktober i fjor.

Bolsonaro har sjelden vist seg og ikke gjort rettslige forsøk på å utfordre valgresultatet.

Vindu i presidentkontoret fikses

Reparasjoner er i gang. Her skal et nytt vindu i presidentkontoret på plass.

Foto: CARL DE SOUZA / AFP

Gransking av sikkerheten

Høyesterett, Kongressen og presidentpalasset ble inntatt søndag kveld. Demonstrantene gikk til fots. De kom seg forbi barrikadene og angrep hjertet av Brasils demokrati.

Sikkerhetsstyrkene sprer demonstranter utenfor kongressen

Sikkerhetsstyrkene stanser stormingen etter fire timer.

Foto: ADRIANO MACHADO / Reuters

Hvordan demonstrantene kom seg så langt inn i maktens korridorer, skal etterforskes.

Bolsonaro deltok ikke på maktoverføringen for en uke siden. Det gjorde heller ikke Donald Trump da stafettpinnen skulle leveres videre i USA. Begge oppholder seg nå i Florida.

Teltleire fjernes

Militæret gjennomsøker og tar ned Bolsonaro-tilhengernes teltleir utenfor militærhovedkvarteret i Brasília.

Foto: AMANDA PEROBELLI / Reuters

Bolsonaros støttespillere pakker ufrivillig ned teltleirene i hovedstaden etter pålegg fra Høyesterett. Det er uklart om protestene slukner med oppryddingen og massearrestasjonene.

Norge samarbeider med Brasil

Brasil er ett av verdens største demokratier, økonomier og offshoremarked.

Over 100 norske selskaper holder til i Brasil, ifølge Innovasjon Norge.

Norge har også gjenåpnet pengekrana til Amazonasfondet etter Lulas seier. Pengene skal hindre at regnskogen hogges ned.

Industrilandbruket fikk utvidede fullmakter under Bolsonaro.

Les også: Norge frigir milliarder til Amazonas

Branner i Amazonas er en trussel for den viktige regnskogen. Her fra Apui i september.
Branner i Amazonas er en trussel for den viktige regnskogen. Her fra Apui i september.

Brasils diplomater er også aktive internasjonalt gjennom G-20 og BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika).

Brasilias guvernør er fjernet midlertidig

Høyesterett har fratatt regionens guvernør all makt i 90 dager. Det forklares med sikkerhetssvikten som gjorde stormingen mulig.

Guvernørens ansvarlige for offentlig sikkerhet var justisminister i Bolsonaros regjering.

Det har også vært avdekket planer om å plassere bomber på en flybuss i hovedstaden Brasília for å skape kaos, hindre at Lulas maktovertakelse ble feiret og åpne for at militæret kunne gripe inn.

Bolsonaros stillhet var gnisten som skulle til for å iverksette stormingen, skriver Washington Post.

Høyesterettsdommer Alexandre de Moraes beordrer Facebook, Twitter og TikTok å utestenge dem som sprer antidemokratisk propaganda. Det er uklart om de sosiale mediene innfrir kravet.

Lulas oppvask

Den venstreorienterte presidenten Lula da Silva legger skyld på tidligere president Bolsonaro. Lula krever også at politiets rolle skal granskes.

Han hevder at han har sett bilder av tjenestefolk som viser demonstrantene veien til bygningene.

Portrett av Lula da Silva

Brasils president Lula da Silva dro til parlamentsbygningene etter den fire timer lange beleiringen. Han var ikke i hovedstaden da demonstrantene stormet regjeringskvartalet.

Foto: CARL DE SOUZA / AFP

Selv om Lula har vært fengslet for korrupsjon, stemte halve Brasil på ham. En høyesterettsdommer, som mente det hele var politisk motivert, opphevet dommen etter 18 måneders soning.

Lula har sagt at hans mål som president er å forene Brasil.

Protestene og stormingen kan tyde på at splittelsen og uenigheten om veien videre er dyp, og at oppgaven blir krevende.

Observatører følger spesielt med på hvordan Lula vil gå fram for å finne antidemokratiske elementer i militæret og politiet.

Flere land, deriblant USA og Norge, har fordømt truslene mot demokratiet i Brasil.

SISTE NYTT

Siste nytt