Hopp til innhold
Urix forklarer

Landet der opposisjonens farger er forbudt

Utviklingen i Belarus har i stor grad havnet i skyggen av krigen i Ukraina. Fredsprisen til menneskerettsforkjemperen Ales Bjaljatski retter oppmerksomheten mot undertrykkingen i landet.

Opposition demonstration to protest against presidential election results in Minsk august 2020.

En mann kledd i opposisjonens farger foran en rekke med soldater under en demonstrasjon i 2020. Nå er rødt og hvit forbudt å bruke på klær.

Foto: VASILY FEDOSENKO / Reuters

En god del av dem som er kritiske til regimet til president Aleksandr Lukasjenko, har nok følt på en viss håpløshet de siste par årene.

Den autoritære lederen har slått voldsomt ned på all kritikk og opposisjon, og opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja holder til i Baltikum. Mannen hennes sitter fengslet i Belarus.

Og med krigen i Ukraina, opplever mange i Belarus at overgrepene og undertrykkelsen i landet har kommet litt i skyggen i internasjonal politikk.

Tikhanovskaja med bilde av sin mann

Svetlana Tikhanovskaja viser frem et bilde av sin mann, Sergej, som ble dømt til 18 års fengsel i 2021.

Foto: ROMAN VONDROUS / AFP

Med tildelingen til menneskerettsforkjemperen Ales Bjaljatski i dag, bidrar Nobelkomiteen til å skape ny oppmerksomhet om den svært vanskelige situasjonen i Belarus. Det betyr mye for belarusere som ønsker endring.

I spekulasjonene før tildelingen ble Tikhanovskaja også nevnt, men noen mente at komiteen ville gi prisen til en kandidat som var mer direkte knyttet til krigen i Ukraina.

Nobelkomiteen valgte altså å fokusere på menneskerettigheter.

«Europas siste diktator»

Den belarusiske lederen Aleksandr Lukasjenko ble valgt i 1994, på løfter om å bekjempe korrupsjonen i landet.

Siden har han innført et stadig mer autoritært regime, og har nektet å gå av som president.

Alexander Lukasjenko

Alexander Lukasjenko har styrt Belarus med jernhånd siden 1994.

Foto: SERGEI GAPON / AFP

Han blir ofte kalt «Europas siste diktator». Ved forrige valg, i august 2020, ble det påstått at han hadde fått om lag 80 prosent av stemmene.

Det førte til svært omfattende protester der tusenvis av demonstranter ble fengslet. De fleste fikk kortere fengselsstraffer, en god del fikk lange straffer og sitter fortsatt innesperret.

Etter valget kunne det se ut til at Lukasjenko ville bli nødt til å gå av, men ved å bruke politi, soldater og kraftig vold, klarte han å bli sittende.

Den politiske opposisjonen oppfordret til generalstreik for å lamme samfunnet, men oppfordringene fikk ikke veldig stor oppslutning.

Nære bånd til Russland

Lukasjenko møter sin russiske kollega, Vladimir Putin, regelmessig. Russland har støttet det belarusiske regimet militært, økonomisk og politisk, etter protestene i 2020.

Lukasjenko er blitt svært avhengig av Putin, og noen hevder at Belarus ikke lenger er et reelt selvstendig land, men stadig mer likner på en region i Russland.

Russland og Belarus har inngått en avtale om å utvikle det de kaller en «unionsstat». Tidligere har Lukasjenko prøvd å bremse denne prosessen, men etter hvert som han har blitt mer avhengig av Putin, må den belarusiske lederen gi stadig mer etter for krav fra russisk side.

Lukasjenko og Putin

Lukasjenko er helt avhengig av Vladimir Putin for å beholde makten i landet.

Foto: AP

Tusener på tusener av unge belarusere har forlatt hjemlandet sitt på grunn av den omfattende undertrykkelsen. Ofte er det godt utdannede mennesker som drar til Polen, Baltikum eller andre europeiske land.

De ser ingen fremtid i et land der politiet kan banke på døra når som helst fordi noen har skrevet noe myndighetene ikke liker på sosiale medier.

Forbudte farger

Det aller meste av uavhengige organisasjoner og bevegelser er stengt av myndighetene, fordi de frykter at det kan komme kritikk mot landets leder.

Twitter-melding som viser folk som henger ut klær i opposisjonen i Belarus sine farger.

Folk i Belarus var kreative i sin støtte til opposisjonen. Disse klesvaskene er fra høsten 2020.

Foto: Twitter

Opposisjonens farger, rødt og hvitt, er forbudt å bruke på klær og andre steder. Det skjedde etter de store protestene i 2020 da demonstrantene mer eller mindre farget Minsk i rødt og hvitt.

En drosjesjåfør jeg snakket med i Minsk, sa at han hadde fått to uker i fengsel fordi han hadde malt panseret på bilen rødt og hvitt.

Demonstranter i rødt og hvitt i Minsk, september 2021.

Under de store demonstrasjonene i Minsk høsten 2020.

Foto: - / AFP

Verden følger med

Ales Bjaljatski var med på å starte menneskerettsorganisasjonen Vjasna (Våren). Dette er den største og viktigste organisasjonen av denne typen Belarus har hatt.

Vjasna har hjulpet og bistått dem som er blitt arrestert og forfulgt av myndighetene.

Bjaljatski er blitt nominert til fredsprisen flere ganger tidligere. Lukasjenko ser på han som en av sine hovedfiender og har holdt ham fengslet i mange år.

Ales Bjaljatski

Ales Bjaljatski sitter i dag fengslet for sin kamp for menneskerettigheter i Belarus.

Foto: VIKTOR DRACHEV / Afp

Nå sitter han i varetektsfengsel og venter på en rettssak. Han har svært stor autoritet blant dem som kritiserer regimet.

Selv som vinner av Nobels fredspris kan han neppe vente en rettferdig rettssak og dom i regimet til Lukasjenko.

Men den internasjonale fordømmelsen av det som skjer i Belarus kommer til å bli sterk.

Verden vil følge med.

Hvorfor tok det 26 år før hviterusserne gjorde opprør? Bli med til Europas siste diktatur.

Se URIX: Bli med til Europas siste diktatur.

SISTE NYTT

Siste nytt