– Siden den dagen jeg kom til makten, har jeg fulgt min konstitusjonelle forpliktelser om å få til fred. Og vi har gjennomført forberedende samtaler med FARC for å oppnå en stans i konflikten, sa Santos i en tale til nasjonen mandag kveld.
De første uoffisielle meldingene om fredssamtaler kom tidligere mandag fra tidligere visepresident Francisco Santos, som opplyste at samtalene vil starte i Oslo 5. oktober. Utenriksdepartementet ønsket mandag ikke å kommentere opplysningene.
- Les også:
- Les også:
– Lære av feil
– Vi må lære av tidligere feil for å unngå gjentakelser. En prosess må munne ut i en endelig slutt på konflikten, sa Santos i TV-talen.
Han la til at hæren ikke vil stanse sine operasjoner eller redusere sitt nærvær selv om fredssonderinger pågår.
Santos opplyste ikke hvor samtalene med FARC har funnet sted, eller hvem som hadde deltatt i dem. Men resultatene vil bli offentlig kjent i dagene som kommer, ifølge presidenten.
Han viste i TV-talen videre til at den andre venstreorienterte geriljagruppen i Colombia, ELN, også er interessert i å delta i en fredsprosess.
De forrige fredssamtalene med FARC ble avsluttet i 2002.
Da beskyldte regjeringen geriljaen for å benytte seg av situasjonen til å bygge seg opp militært.
– Ikke utleveringer
Det var den regionale, latinamerikanske TV-stasjonen TeleSUR, som er basert i Venezuela, som først meldte at fredsforhandlinger skal være i startgropen.
Ifølge TV-stasjonen møtte representanter for begge parter hverandre på Cuba mandag der de undertegnet en avtale om å innlede forhandlinger.
Santos skal i avtalen ha gitt løfter om ikke å utlevere FARC-medlemmer til andre land for straffeforfølgelse, opplyser en kilde i etterretningstjenesten.
USAs president Barack Obama skal ha vært orientert om samtalene, og har støttet dem, ifølge kilden.
Den venstreorienterte FARC-geriljaen har drevet en væpnet kamp i Colombia siden 1964, men er i dag betydelig svekket.
Bortføringer
Geriljaen har vært beryktet for å bortføre tusenvis av mennesker og holde dem fanget i jungelen i årevis. Geriljaen har også mange tusen drap på samvittigheten.
En av de mest kjente fangene var presidentkandidaten Ingrid Betancourt, som ble bortført i 2002 og løslatt seks år senere.
Løsepenger fra bortføringsaksjonene har vært en viktig finansieringskilde for geriljaen, som også anklages for å være dypt involvert i narkotikahandel.
FARC har lidd store tap siden 2008, da organisasjonens nestleder Raúl Reyes ble drept i et raid på ecuadoriansk territorium.
De siste årene er flere ledere blitt drept, og da den daværende lederen Alfonso Cano ble drept i et massivt angrep mot en av geriljaens leire i jungelen i november fjor, ble det omtalt som et mulig vendepunkt i konflikten.
- Les mer:
- Les mer: