Store og små kinesiske kapitalister

Det er svært interessant å studere oppturene og nedturene i den kinesiske økonomien på nært hold - fra prisen på brokkoli til prisen på Aston Martin.

Qianmen Street i Beijing

Her, bak det som en gang var inngangen til en gammel del av i Beijing - Qianmen - ble 10.000 beboere flyttet på, for å gi plass til forretninger med europeiske og amerikanske luksusmerker.

Foto: Alexander F. Yuan / AP

Ukens korrespondentbrevet er postlagt i Beijing av Asia-korrespondent Ole Torp.

Beijing: Ole Torp
Foto: NRK

Min venn Hong Jun cashet inn denne uken. Han solgte halvparten av aksjene sine i et skipsverft, og tjente mer på det enn han i sin tid betalte for hele porteføljen.

På vei i bilen her i Beijing viste han meg stolt hva han kjøpt for pengene: Et flott kamera, verdt nesten en halv vanlig månedslønn.

Hong Jun er som mange andre kinesere, for tiden. Han smaker på livet som kapitalist, riktignok i begrenset omfang – men han kjøper og selger aksjer, og håper å bli rik en dag.

Kinas ledere oppfordrer folk til å investere - alminnelige folks aksjespekulasjon er en viktig drivkraft i den hurtigvoksende økonomien her i landet.

Tap og vinn med samme sinn

Hong Jun har kjøpt aksjer i mange selskaper. En kinesisk «folkeaksje» koster kanskje en femmer, men med så mye folk som det er her i Kina blir det fort penger av det, hvis bare mange nok investerer.

Og det gjør de.

Kineserne elsker å spille, det være seg mah-jong eller kortspill – det de kaller det «pokah» her - med penger som innsats i strengt tatt ulovlig hasard.

Kina aksjekurs

På tavler på husveggene viser meglerhusene frem de siste aksjekursene.

Foto: STRINGER SHANGHAI / REUTERS

Aksjekjøp er selvsagt helt legalt, og på små lokale børser rundt om i Beijing kan man når som helst gå innom og se folk sitte og stirre på lysende kurver og barometre og tallrekker – en hel formiddag kan gå med til å følge børsen.

Jeg pleier å erte Hong Jun med at han sikkert spiller vekk familiens lille inntekt på ubrukelige aksjer, og noen ganger ler han litt beskjemmet. Han har tapt endel, men tjent også. Og han er forsiktig, forsikrer han meg. Lar seg ikke rive med.

Men i februar kjøpte han aksjer i holding-selskapet som eier flere store skipsverft her i Kina, og ikke hvilke som helst skipsverft: Verftene skal nå bygge Kinas første hangarskip, ett eller flere - ingen vet helt sikkert.

Straks nyheten om hangarskipene ble kjent, eksploderte aksjen i en slags folkelig beruselse - for her kunne man tjene penger og understøtte Kinas suverenitet og makt på samme tid!

Plutselig var det mer enn bare smart å kjøpe aksjer – det var til og med patriotisk!

For endelig skal Kina få en marine som kan mer å forsvare de nære kystområder - med en hangarskipsgruppe kan man beskytte skipstransporten til og fra Kina - og dermed landets livsviktige eksportindustri.

Et hangarskip eller to kan gjøre det hett for Taiwan også, om øyen enda en gang skulle finne på å snakke for høyt om uavhengighet.

Hangarskip gir makt og muskler - USA har elleve, russerne noen stykker - ja selv India som folk flest her i Kina oppfatter som et rufsete utviklingsland - har gått hen og skaffet seg et hangarskip.

Verdien på skipsverftsaksjene steg i takt med nasjonalfølelsen, ca ti prosent i måneden, sier min venn Hong Jun, helt til myndighetene satte lokket på. Men da hadde han allerede solgt noen av fem kroners-aksjene sine, og skaffet seg en hyggelig liten fortjeneste, som det heter.

Design-kommunisme

Du kan ta pulsen på det kinesiske samfunnet ved å følge med på økonomien. Kommunistpartiets kontrakt med massene er, enkelt sagt slik, at hvis vi bare får beholde makten og ikke blir forstyrret mens vi gjør det vi må og skal gjøre - kan dere, altså folket, få jobber og leiligheter og biler og Prada-vesker.

Men det er en hårfin balansegang.

Prada-butikk i Beijing

Det er alltids bruk for en ny veske.

Foto: Andy Wong / AP

Før de olympiske sommerlekene her i Beijing for snart to år siden, tjente alle børsnoterte selskaper penger. Den økonomiske boomen vokste tilsynelatende inn i himmelen. Uansett hvilket selskap man kjøpte aksjer i, var man sikret gevinst.

Og da nedgangstidene kom med den internasjonale finanskrisen i fjor, svarte myndighetene med å sette i gang en serie økonomiske tiltakspakker som skulle oppmuntre folk flest til å bruke penger - på forbruksvarer, biler, eiendommer.

En stund gikk det over enhver forventning, tilsynelatende: Folk fikk plutselig råd, trodde de iallfall, til å kjøpe seg et hjem nummer 2, pengene satt løst i bankene.

Boligprisene steg selvfølgelig også. Det går en historie om et ungt par her i utkanten av Beijing som var på visning, fant drømmeleiligheten – og gikk bare ut for å spise lunsj før de så kulle underskrive kontrakt.

Da de kom tilbake, var alle de nye leilighetene solgt. Megleren trøstet dem med at et nytt byggetrinn var under planlegging – det var bare en hake: De nye leilighetene ville bli omtrent dobbelt så dyre.

Men så kom frykten for overoppheting, og myndighetene satte bremsene på. Bankene fikk beskjed om å strupe utlånene. Det ble umulig og ulovlig å låne til hjem nummer 3.

Sist uke stupte boligprisene med mellom t30 og 40 prosent på grunn av myndighetenes tiltak for å stanse eiendoms-spekulasjonene. Markedet var i ferd med å utvikle seg til en sprekkeferdig boble, hadde den sprukket, kunne den sendt hele den kinesiske økonomien inn i kaos – med de politiske følger det kunne fått.

«Svinekjøtt-indeksen»

Min venn Hong Jun lar seg ikke skremme av økonomiske uværsskyer. Han har klokkertro på at myndighetene alltid gjør dette rette, koblet med sin egen følelse av flaks. Han har glemt de pengene han har tapt på mislykte kjøp, husker bare de kupp han har gjort.

Nå ler han høyt og lykkelig mens han kjøper aksjer via mobiltelefonen sin - til og med mens han kjører bil. Skipsverftsaksjene har gitt ham usvikelig tro på en bedre økonomisk fremtid.

Men aksjekursene synker nå her i Kina, det er definitivt slutt på OL-festen. Denne uken droppet børsen til det laveste nivået på åtte måneder. Og inflasjonsspøkelset har meldt sin ankomst.

Hvitløks-grossist på grønnsaksmarked i Beijing

Prisen på hvitløk firedoblet seg i løpet av fjoråret, og er nå enkelte steder høyere enn prisen for kjøtt.

Foto: JASON LEE / Reuters

Matvareprisene stiger, en venn av meg fortalte forleden at på markedet der han handler, er prisen på broccoli fordoblet på to uker.

Kinesere flest er meget følsomme overfor prisstigning på matvarer - matolje og svinekjøtt er den vanligste indeksen på hvordan det står til med økonomien.

Akkurat nå er det bønneskudd-prisen som stiger, og på et grossistmarked nord i Beijing ble en selger stukket ned med kniv og drept under en krangel om bønneskudd denne uken.

En bande som har overvåket prisutviklingen på bønneskudd, ville ta over hele geskjeften på markedet, og prøvde å jage Wang Chengguo og hans kone bort fra boden de drev.

Da herr Wang protesterte og begynte å slåss med mennene, ble han knivstukket.

Monopol godtas ikke på grønnsakmarkedene, men i desperate tider er det ofte noen som ser sitt snitt til å tjene en kuai eller to – på den ene eller den andre måten.

Verdens største bilmarked

Det er uhyre spennende nå, å følge utviklingen i den kinesiske økonomien på nærnivå, blant naboer og venner og i bydelen der vi bor her i Beijing.

Kineserne er verdensberømte for sin forretningssans, men det de gjennomlever av økonomiske reguleringer nå, er helt ukjent terreng for dem.

På snaut 30 år har de lært seg at det er noe som heter marked, at verden er interessert og at det de produserer er ettertraktet der ute.

China Luxury Car Haven

Jaguar - som ikke akkurat er kjent som kommunistbilen - hadde egen stand på bilmessen.

Foto: Ng Han Guan / Ap

Mange er blitt rike veldig fort, svimlende rike - på Beijing bilshow nylig var det alle de utenlandske millionbilene som solgte ut først. Maserati, Aston Martin, Bentley og Rolls Royce var de mest ettertraktede merkene.

Sist år kjørte Kina forbi USA som verdens største bilmarked, og veksten har fortsatt i år - med over fire millioner privatbiler solgt bare i første kvartal!

Men mange vanlige kinesere uten de riktige forbindelser ser med økende sinne på de nyrike. Forskjellen mellom de fattigste og de rikeste er faretrende stor. Mange av dem som sitter fast i enkle kår, er uten muligheter til rykke opp og ut av elendigheten.

Økende korrupsjon i ly av vennskap og kjennskap og solid tilhørighet i det enerådende Kommunistpartiet gir kjapp fortjeneste og i mange tilfeller eventyrlig rikdom. For noen.

Økonomien er myndighetenes største bekymring nå, og i Kinas sentralbank jobber de på spreng for å avverge sammenbruddet.

Forbudet mot å kjøpe seg et tredje hjem for lånte penger har allerede skapt bekymring for at eiendomsprisene synker til et nivå der andre næringer også rammes - og at veksten i den kinesiske økonomien stopper opp.

En planlagt eiendomsskatt - uhørt hittil i Kina - kan bremse eiendomsprisene enda mer i løpet av høsten.

Allerede er usikkerheten økende for eksportindustrien, for USA - i spissen for flere vestlige land - mener at den kinesiske valutaen Yuan, er for lavt verdsatt - og at kinesiske myndigheter nå må presses til å oppjustere verdien - med de negative virkninger det kan få for Kinas konkurranseevne i utlandet.

Reglen er enkel: Synkende eksport, færre jobber. Færre jobber, flere sinte mennesker. Sosial uro, kan utfordre kommunistpartiets maktmonopol.

Min venn Hong Jun vifter alle slike bekymringer bort.

Han skal tjene noen penger i dag også. Han vil være både patriot og småkapitalist. Han har nemlig et hangarskip han skal kjøpe.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt