Arbeidsdepartementets statistikk for oktober, som kom fredag, viste at det ble skapt 171.000 nye arbeidsplasser i oktober, betydelig mer enn ekspertene ventet.
I tillegg opplyser departementet at det ble skapt 84.000 flere nye arbeidsplasser i august og september enn tidligere meldt.
- LES: Stormen påvirker presidentvalgkampen
- LES OGSÅ: Slik velges presidenten
Et politisk tall
Dette er likevel fortsatt ikke nok til å få til noe særlig nedgang i arbeidsledigheten. Andelen arbeidsledige steg fra 7,8 prosent til 7,9 prosent igjen etter den uventede reduksjonen fra 8,2 prosent måneden før.
Dette er tallet som betyr mest politisk, men i virkeligheten viser det ikke andelen arbeidsløse, men andelen som søker jobb. Regner man med alle dem som har gitt opp å søke jobb, er den virkelige arbeidsløsheten trolig dobbelt så høy.
Rapporten til arbeidsdepartementet blir den siste rapporten om den økonomiske situasjonen i USA før valget tirsdag. Nettopp den svake økonomiske utviklingen er Obamas akilleshæl.
Argumenter til Romney
Obamas utfordrer, republikaneren Mitt Romney, har gjort den svake sysselsettingen til et hovedpoeng i sin valgkamp mot Obama.
De siste nasjonale meningsmålingene viser nærmest dødt løp mellom de to kandidatene.Men arbeidsdepartementets rapport inneholder tall og tendenser som begge kandidatene kan gripe fatt i.
Obama kan vise til at økningen i antall arbeidsledige som melder seg som jobbsøkere, er et tegn på optimisme og nye forhåpninger om å få arbeid.
Men tallene gjør ikke mye for å svekke inntrykket av at sterk økonomisk vekst etter finanskrisen i 2007-08 fortsatt er langt unna.
Selv om arbeidsløsheten i de verste kriseårene var helt oppe i 10 prosent, er den fortsatt 3 prosentpoeng høyere enn normalen før krisen.
Fare for ny nedgang
I motsetning til mange land i Europa har USA det siste året likevel en viss vekst både i BNP og i sysselsettingen, selv om den er for liten til at mange nok får glede av den.
Men USA står foran faren for en ny resesjon neste år om ikke politikerne i Kongressen blir enige om å avverge den såkalte fiscal cliff (det økonomiske stupet) de selv har lagt opp til.
I et kompromiss for å redusere det gapende budsjettunderskuddet ble de tidligere i år enige om å innføre automatiske kutt og ikke å videreføre George W. Bushs skattekutt for alle etter nyttår.
Besk medisin
Dette vil redusere underskuddet med 600 milliarder dollar. Men medisinen vil trolig være så besk at USA kastes ut i resesjon på nytt om ikke politikerne i månedene som gjenstår blir enige om en mer forsiktig tilnærming.
Frykten for et slikt scenario har trolig bidratt til at arbeidsgiverne den siste tiden har vært tilbakeholdende med nye ansettelser.
Kompromisset tvang seg fram fordi demokratene nekter å videreføre skattekutt for de rikeste, mens de mest konservative republikanerne krever at skattekuttene fortsetter for alle samtidig med at det gjøres dype kutt i alle budsjetter unntatt forsvarsbudsjettet.