Hopp til innhold

Her hagler det pølser, brannbomber og bildekk

BELFAST (NRK.no): I seks uker har Belfast vært preget av daglige demonstrasjoner, mange av dem har endt i vold og opptøyer. I nabolaget Cluan Place barrikaderer beboerne seg mot nye angrep fra fiendtlig innstilte naboer.

Danielle Brown

Danielle Brown har selv deltatt i demonstrasjonene, men tobarnsmoren holdt seg hjemme da det begynte å bli voldelig.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Gry Blekastad Almås, Belfast
Foto: NRK
Cluan Place i Øst-Belfast

Husene ligger tett i Cluan Place, og Union Jack henger i nesten alle vinduene.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
veggmaleri i øst-Belfast med gutter

I Øst-Belfast ser ung guttene opp til sine maskerte helter.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Protestene truer inntrykket av en vellykket fredsprosess, og de truer Nord-Irlands økonomi. Turistene har sluttet å komme til et Belfast som for litt over en måned siden var et yndet mål for helgeturer.

Flagg i vinduene

I et lite boligområde kalt Cluan Place i Øst-Belfast er det full støtte til demonstrantene. Flere av beboerne her har selv vært med på å demonstrere.

– Jeg var ute og demonstrerte i begynnelse da det var fredelige demonstrasjoner. Men nå i det siste har jeg holdt meg unna. Jeg ønsker ikke delta i noen voldelige demonstrasjoner sier Danielle Brown til NRK.

Hun bor i Cluan Place sammen med mann og to barn. Husene her er sterkt preget av at beboerne er tilhengere av det britiske styret.

Det henger Union Jack-flagg ved inngangsdørene, dronningen pryder vinduene og skilt er satt opp med støtteerklæringer.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

I seks uker har Belfast vært preget av daglige demonstrasjoner som mange av dem har endt i vold og opptøyer. I nabolaget Cluan Place barrikaderer beboerne seg mot nye angrep fra fiendtlig innstilte naboer.

NRK TV: I nabolaget Cluan Place barrikaderer beboerne seg mot nye angrep fra fiendtlig innstilte naboer. Reporter: Gry Blekastad Almås.

Boligene ligger klemt sammen mellom høye murer som skiller dem fra de katolske naboene. De såkalte fredsmurene har paradoksalt nok vokst kraftig i antall siden fredsavtalen ble undertegnet for 15 år siden. Men de hindrer ikke beboerne her i å bli angrepet.

– Når som helst kan det hagle ting over muren. Midt på dagen når unger er ute å leker kan de plutselig bli truffet av murstein, golfballer, knuste flasker, pølser eller ødelagte dekk. I sommer ble en gutt skadet da en brannbombe ble kastet over.

Skadet politifolk

Lørdag var det flere voldsomme sammenstøt mellom pro-britiske og irske nasjonalister i Belfast.

Gatekampene startet idet pro-britiske protestantiske demonstranter var på vei hjem gjennom et katolsk område etter å ha deltatt i demonstrasjoner mot at det britiske flagget var fjernet fra Belfasts rådhus.

29 politibetjenter ble skadd da de gikk inn mengden og forsøkte å skille ungdommene som kastet murstein, flasker og fyrverkeri på hverandre.

Demonstrantene kastet mer enn 30 bensinbomber mot politiet som svarte på volden med vannkanoner og gummikuler.

Ubalanse

De voldsomme protestene startet da bystyret i Belfast vedtok, mot lojalistenes stemmer, å ikke lenger tillate daglig flagging ved rådhuset. Heretter er det kun lov å flagge på noen gitte merkedager gjennom året. Men følelsene dette satte i sving handler om mye mer enn et flagg.

Robert McKee er en av personene i det nyopprettede Ulster People's Forum, som prøver å organisere demonstrasjonene.

Robert McKee

Robert McKee mener de nordiske politikerne bare danser etter Sinn Feins pipe.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

– Dette handler om en urettferdig balanse i fredsprosessen, lojalistene gir og republikanerne tar. Folk vil egentlig bare passe sine egne saker, men det skjer ikke, sier McKee til NRK.

Han tilbakeviser politiets påstander om at det er paramilitære grupper som står bak.

– Det fins ingen aktive paramilitære grupper på lojalistisk side, påstår han.

Fredsprosessen

Men de østre delene av Belfast er sterkt preget av slike grupper, med store veggmalerier som glorifiserer våpen og væpnet kamp. Skoleunger ser opp til og etterligner bildene, der maskerte menn poserer med gevær i hendene.

Nord-Irlands førsteminister Peter Robinson

Nord-Irlands førsteminister Peter Robinson sier han har folket i ryggen i sin fredsprosess.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Hvor vellykket har egentlig fredsprosessen i Nord-Irland da vært de siste 15 årene, når gatene fortsatt preges av voldelige demonstrasjoner og bensinbomber fortsatt kastes mellom naboer. Vi stiller spørsmålet til Nord-Irlands førsteminister Peter Robinson.

– Alt i alt støtter folk fredsprosessen. Vi snakker ikke om hele Nord Irland her, men uroligheter i et lite isolert område i Belfast. Fredsprosessen har aldri vært ment som en lineær-prosess mot fred. Vi viste alltid det ville komme problemer. Vi har sett det før og vi kommer til å se det igjen. En fredsprosess er alltid vanskelig, og vi er ikke ferdig ennå. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår, sier Robinson til NRK.

Han holdt denne uka det første møtet i et nyopprettet lojalistisk forum. Det var første gang på 50 år en så bred gruppe fra lojalistisk side var samlet til samtaler, ifølge førsteministeren. For uenighetene er mange om veien videre også blant tilhengerne av det britiske styret.

– Danser etter Sinn Feins pipe

Men Robert McKee var ikke invitert til møtet i parlamentsbygningen Stormont. Og ikke har han tiltro til at Robinson eller de andre nordirske toppolitikerne gjør en jobb som fører til bedre levekår for protestanter i Nord-Irland.

– De danser bare etter Sinn Feins pipe, sier han. De som ønsker å ødelegge Nord-Irland styrer hele prosessen.

Imens barrikaderer beboerne på Cluan Place seg mot nye angrep fra fiendtlig innstilte naboer. Bak mørke, uknuselige vinduer man nesten ikke kan se ut av.

SISTE NYTT

Siste nytt