NRK Meny
Normal

Barnegudinnen i Katmandu

Da Katmandu raste sammen, ble ett hus stående urørt. Inni huset, uberørt av støvet, satt en lys levende barnegud. Hun sitter der fortsatt. Det er en fascinerende historie fra en fremmed kultur.

NEPAL-CULTURE-RELIGION-FESTIVAL NEPAL-CULTURE-RELIGION-FESTIVAL

Yunika Bajracharya vinker farvel. Nå skal hun ta bolig i Kumari-huset.

Foto: PRAKASH MATHEMA / AFP

Det kalles Kumari-huset, og det ligger rett ved Durbar-plassen, hvor templene er knust og bønnehjulene har stoppet. Gudinnen bor i et hus fra syttenhundretallet.

Fortsatt går trafikken forbi, men inne i gårdsrommet er det stille. Her høres ingen annen lyd enn den som kommer fra de besøkende. Vi ser opp på den vakkert dekorerte balkongen. Vi håper å få et glimt av gudinnen, hun som skal tilbes, og som mange vender seg mot nå i denne vanskelige tid.

I Katmandu er gud sju år og har en dramatisk eyeliner. Yunika Bajracharya har knallrød leppestift, og den lille munnen males hver dag. Kjolen glitrer i gull og rødt, strømpene er gule. Gud bærer hver dag sin krone. Etter en sunn frokost av frukt og grønt, er hun klar for dagen, og kan bæres ned fra tredje til annen etasje.

Ble plukket ut som treåring

NEPAL-CULTURE-RELIGION-FESTIVAL NEPAL-CULTURE-RELIGION-FESTIVAL

Yunika Bajracharya går gjennom en tradisjonell seremoni før hun inntar Kumari-huset.

Foto: PRAKASH MATHEMA / AFP

Her er far og mor, de bøyer seg for sin datter og drysser blomsterblader over hennes hode. Hun sitter i en egen sal med bilder av seg selv på veggene. De besøkende venter utenfor, og kalles inn. De bøyer seg, der i røkelseseimen, noen gråter, men sju år game Yunika bare ser på dem. Så skal hun gi råd.

De forteller sine historier om et vanskelige liv og ønsker seg et mirakel. Gudinnen nikker til en av de betrodde tjenerne ved hoffet, og han sier dem noen runde, beroligende ord om hva hun tror er best for dem. Så går de, lettet og beveget, oppløftet og fornøyd.

Deretter kan gudinnen være seg selv. Litt lekende skolegang med en utvalgt lærer, noen slektninger kommer på besøk og utvalgte barn får være sammen med henne. Men det er ikke så enkelt, for de er alle sjenert over å snakke med en gudinne.

Men .... Har hun en barbiedukke? Leker hun med ball? Kan hun lese?

Lytefri kropp

Hun ble plukket ut da hun var tre, og slik har det vært i siden syttenhundretallet. Det går et søk gjennom landet etter den reinkarnerte hindugudinne Taleju Deva, og dette skal de ha til tegn; de skal finne et pikebarn med lytefri kropp.

Aldri skal hun ha tapt en bloddråpe eller vært syk. Håret må være ravnsvart med en liten naturlig skill mot høyre. Den kommende gudinne skal ha ben som hjorten, nakke som en konkylie, lange øyenbryn og en spesiell stemme. Hennes kjønnsorgan skal være lite, det passer vel for de fleste treåringer.

Skal ikke røre joden

De som består denne testen skal overvære rituell slakting av geiter og bøfler, og deretter tilbringe en natt sammen med de avkuttede hodene, mens demonkledde menn skal danse. Begynner hun å gråte, kan neste kandidat gjøre seg klar. Den endelige prøven er å plukke ut gjenstander som tilhører den forrige jomfru, den forrige Kumari. For det kan bare en gud, gudinne, gjøre.

NEPAL-CULTURE-RELIGION-FESTIVAL NEPAL-CULTURE-RELIGION-FESTIVAL

Tre år gammel ble Yunika Bajracharya plukket ut til gjerningen som barnegudinne. Her ser vi henne sammen med familien.

Foto: PRAKASH MATHEMA / AFP

Men hvor kommer dette guddommelige barn fra? Det fortelles at den siste kongen i Malla-dynastiet for tre hundre år siden hver kveld spilte terning med hindugudinnen Taleju. Kongens kone overrasket dem, hun ville vite hva monarken drev med bak lukket soveromsdør.

Kongen ble flau, men Taleju ble vred. Skulle kongen fortsatt spille med henne, måtte han lete etter hennes inkarnerte blant de levende. Og slik er det blitt. Den siste av dem vandrer med små skritt i palasset i Katmandu.

Hun skal aldri røre jorden. Derfor, til den årlige festivalen hvor hun skal vises fram, blir hun båret og plassert i en vogn som trekkes gjennom Katmandus trange gater. Hun føres fram for presidenten, før var det kongen, og Nepals statsoverhode må bøye kne.

Deretter velsigner hun de enorme skarer som er kommet for å se henne. Det er en rus, mennene tar seg for brystet, kvinnene sukker. Barna er henrykt. Åh, hun er så vakker, med den røde munnen, alt gullet, også øyensverten, at hun får lov! Men hun bestemmer jo selv.

Men en dag får hun mensen. Da er det over. Da må hun reise hjem.

Sjokket

Det er ikke enkelt å ha vært Gud. Tidligere kumarier forteller at det var et sjokk å bli fortalte av lærere og foreldre hver dag hva hun skulle gjøre. En av dem skrev en bok om livet etter at gudinne-årene tok slutt.

Det var vanskelig å leke med andre barn, snakke som et barn. Og enda verre: Det var vanskelig å gå. Hun hadde blitt båret hver dag.

Skadede bygg i Katmandu, Nepal

Kollapsede bygg i Katmandu.

Foto: Niranjan Shrestha / Ap

Lørdag 25. april satt hun i sin stol, sminket og med rød kjole. De besøkende sto i kø, og hun så på dem. De bøyde seg og hun velsignet dem.

Så begynte gulvet å bevege seg, huset ristet. Så nådde skrikene fra gaten helt inn i kammeret.

Skrek ikke da jordskjelvet kom

Men Yunika skrek ikke. Mens gulvet ristet, og de andre holdt om hverandre og gråt, lukket hun øynene. Deretter så hun på de skrekkslagne, forteller hennes far som var der.

– Vær rolige, sa hun, ikke få panikk. Ikke løp herfra. Intet vil skje med oss.

Så lukket hun øynene og satt som i trance. Da skjelvene tok slutt, ble hun båret ovenpå av sin far. Så kom etterskjelvene, men de skjønte at intet ville skje. Hadde bygningen overlevd hovedskjelvet, ville det tåle de mange små. Og far skjønte at det var hennes fortjeneste at huset sto urørt blant ruinene. Det var et mirakel.

– Vårt liv i hennes hender

For, som far sa: – Hvis hun sier at vi skal bli, så blir vi. Da er det trygt. Vi legger vårt liv i hennes hender i denne tunge tid.

Og der sitter hun, fortsatt, sju år gamle Yunika, med eyeliner og dyprød leppestift, gullbroderte kjoler og med små ustø ben.

Gudinnen skrek ikke da Nepals jordskjelv drepte kanskje 10 000 og ødela framtida for millioner. Hun satt med lukkede øyne.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt