I natt publiserte Unicef de nyeste tallene for barnedødelighet.
Tallenes tale er klare. For hver dag som går dør færre og færre barn av sykdommer, sult og skittent drikkevann.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
I 1990 døde i gjennomsnitt 34.000 barn hver dag, i fjor var tallet 22.000. Det tilsvarer en nedgang på 35 prosent.
Bare fra 2008 til 2009 sank det årlige dødstallet for barn under fem år fra 8,8 millioner til 8,1 millioner.
– En suksesshistorie
Generalsekretær i Unicef Norge Kjersti Fløgstad er glad for at utviklingen går i riktig retning.
– Dette er en av de store suksesshistoriene i menneskehistorien. Legger man sammen alle de sparte livene, er det snakk om veldig mange, sier Fløgstad til NRK.no.
- LES OGSÅ:
Likevel bukker 22.000 barn under daglig, uten håp om å få oppleve femårsdagen sin. 70 prosent av disse dør i løpet av sitt første leveår. De vanligste dødsårsakene er lungebetennelse, diaré og malaria. Sykdommer som man vet er enkle å behandle.
– Og det er tragisk. Men det positive er at vi nå vet enda mer om hvordan vi skal håndtere dette. Vi må jobbe med å nå ut til befolkningsgruppene med høyest dødelighet. Det er de aller fattigste og de etniske minoritetene, sier Fløgstad.
Veiledning, bedre helsetjenester og vaksiner er stikkordene Fløgstad legger fram som våpen i kampen mot barnedødeligheten.
– Bare i Afrika er dødeligheten på grunn av meslinger redusert med 90 prosent takket være vaksinasjonsprogrammet.
Langt igjen til tusenårsmålet
Alle deler av verden opplever nedgang på barnedødelighetsstatistikken. Men fortsatt er det Afrika sør for Sahara som utpeker seg som det mest kritiske området.
Der dør én av åtte barn før de fyller fem år. I industraliserte landet er tallet til sammenligning én av 167.
Selv om dødelighetsprosenten ikke er særlig høy i India og Kina, ligger de blant landene som bidrar til halvparten av den totalte barnedødeligheten.
I neste uke møtes FNs generalforsamling for å se nærmere på resultatene som presenteres i dag.
Ett av FNs tusenårsmål var å redusere barnedødeligheten med to tredeler i 2015, sammenlignet med 1990.
– Vi når ikke målet med den farten vi har nå. Men hvis vi nå retter innsatsen mot de befolkningsgruppene hvor dødeligheten er størst, kan det hende vi klarer det likevel, sier Fløgstad.