Mange har blitt foreldreløse under pandemien – Bhabana (5) er en av dem

I mai døde moren til Bhabana Reddy (5) av koronaviruset. Sykehuset hadde oksygen og mulighet for å hjelpe, men hun nådde ikke frem i tide. Faren til Bhabana tok sitt eget liv for flere år siden.

Sammen med broren Jagabalia (8) og søsteren Sonali (14) bor femåringen alene i en leilighet i den lille byen Pattapur, vest i India.

Storesøster Sonali sitter nå igjen med ansvaret for sine to yngre søsken. Hun lager frokost, lunsj og middag. Synger for dem når de skal sove. Lærer dem å lese.

De minste sliter med å forstå hva som har skjedd.

– Søsknene mine spør etter mamma hele tiden. Jeg prøver å se henne for meg. Nær meg. Det er det som holder meg gående, sier Sonali.

Mange nye foreldreløse under pandemien

En forskningsrapport fra det medisinske tidsskriftet The Lancet har beregnet at 1,5 millioner barn har mistet én eller flere omsorgspersoner som følge av korona i løpet av pandemiens første år.

Forskerne sjekket blant annet registrerte dødstall knyttet til covid-19 i Sør-Afrika, Brasil, Russland, Argentina og Columbia.

De har deretter anslått hvor mange av de døde som sannsynligvis var personer som hadde omsorg for barn.

Forskerne kaller tallet er globalt «minimumsestimat». Det vil si at de mener tallet antagelig er høyere.

Allerede millioner av foreldreløse i India

I India sa myndighetene ved utgangen av juni at litt over fire hundre tusen personer hadde mistet livet på grunn av koronaviruset.

Men en omfattende studie fra Center for Global Development, anslår at antall koronadøde i India er opp mot ti ganger flere, et sted mellom 3 og 4,7 millioner ved starten av juni i år.

Landet har allerede millioner av foreldreløse barn. Pandemien har ført til at antallet foreldreløse nå blir enda høyere.

Tvillingsøstrene Tripti og Pari er blant de mange indiske barna som har mistet begge foreldrene under pandemien. Jentene bor nå hos slektninger i den indiske delstaten Madhya Pradesh.

Mange av barna må klare seg selv

Medha Pande, en jusstudent ved Universitetet i Delhi, mener myndighetene ikke var forberedt på katastrofen som rammet. Hun har skrevet om hvordan pandemien påvirker de svakeste i samfunnet.

– De påstår at de klarer å ta vare på alle barna, men det virker for meg som det bare er et spill for galleriet, sier hun til New York Times.

I Pattapur forteller Sonali at hun og søsknene en dag fikk besøk av voksne fra de lokale myndighetene.

De kom for å gi barna en pengesum, etter at de ble foreldreløse. Pengene skulle vare ut sommeren. Søsknene fikk også en pose ris.

– Da faren vår døde for lenge siden, var jeg så takknemlig for at mamma fremdeles var her. Nå er hun også borte.

– Skjult pandemi

– Gjennom pandemien har verdens fokus vært å vaksinere og hindre virusspredning. Det er både viktig og riktig, men det har ikke vært snakket nok om dem som blir hardest rammet av denne pandemien – barna som mister omsorgen fra sine nærmeste.

Det sier Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer til NRK.

Hun sier organisasjonen frykter denne pandemien vil prege barn og unge i lang tid, også etter at alle er fullvaksinerte.

Forskerne bak rapporten i The Lancet mener det er på høy tid at barna som blir rammet får mer oppmerksomhet.

De omtaler de rammede barna som en «skjult pandemi».

– Vi så det samme under Ebola- og SARS-epidemiene. Nå skjer det igjen, bare i større omfang, sier Aarak.

Hun forteller at de mulige konsekvensene er mange.

Barn tvinges ut av skolen og inn i arbeidslivet. Flere barn giftes bort, eller blir gravide. Flere opplever psykisk og fysisk vold.