17-åring har jobbet som hallik i tre år

Hun begynte som hallik da hun var 14 år. Søsteren til en kjæreste foreslo at hun skulle selge kroppen for penger, men «Chimoy» rekrutterte en venninne til jobben i stedet.

Det var starten på en organisasjon som etter hvert omfatter en bil, et hus og et trettitalls jenter.

I dag tjener «Chimoy» opptil 3000 dollar (cirka 18.000 norske kroner) i måneden, en liten formue i et fattig land som Indonesia.

– Det var for mye penger til å motstå. Jeg var virkelig stolt over å tjene penger på egen hånd, sier «Chimoy» til nyhetsbyrået Ap.

«Chimoy» er ikke 17-åringens virkelige navn. Heller ikke når det gjelder de andre mindreårige som omtales i artikkelen, brukes deres virkelige navn.

Vokst frem de siste årene

For to år siden var det ingen som «Chimoy» i Indonesia, mindreårige som arbeider som halliker uten at voksne bakmenn lurer i kulissene.

Nå sier Den nasjonale kommisjonen for beskyttelse av barn at 21 jenter i alderen 14 til 16 år har blitt tatt for hallikvirksomhet så langt i år.

"Mamis" kalles de kvinnelige hallikene, og med sine 17 år er «Chimoy» allerede for gammel til å regnes inn i statistikken over barnehallikene.

Prostitusjonen er langt enklere å gjennomføre, og langt vanskeligere å oppdage enn noen gang.

Barna bruker tekstmeldinger og sosiale medier til å gjøre avtaler med kundene, de trenger ikke lenger stå på et gatehjørne i korte miniskjørt til spott og spe.

– Det er kvalmende å se 11- og 12-åringer starte med dette, sier Leonarda King, Jakarta-representant for Terres des Hommes Netherlands, en organisasjon som arbeider med de mindreårige prostituerte.

– Du tenker at hele fremtiden til barna blir ødelagt, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

15-åring arrestert

En 15 år gammel pike ble nylig arrestert i den øst-indonesiske byen Surabaya, etter å ha fulgt tre andre tenåringer til møter med kunder på et hotell.

Polititalskvinne major Suparti sier piken kontrollerte ti prostituerte, inkludert klassevenninner, Facebook-venner, til og med sin egen storesøster.

Hun brukte BlackBerry-meldinger til å avtale møter med kunder, og traff dem fra tid til annen på kjøpesentre eller i restauranter for å se dem an først.

15-åringen tok opptil en fjerdedel av de mellom 50 og 150 dollarene som jentene fikk fra kundene, og tjente til sammen opptil 400 dollar i måneden.

Det i et land der den offisielle minstelønnen er på ned til 420 kroner i måneden, litt avhengig av hvilken provins det er snakk om.

– Hun drev hallikvirksomheten sin som en profesjonell, sier major Suparti om den arresterte 15-åringen.

40.000 til 70.000 barn i året

Menneskehandel og sexturisme har lenge vært big business i det enorme øyriket med 240 millioner innbyggere. De tradisjonelle årsakene har vært utbredt korrupsjon, svake politistyrker og mangel på anmeldelser, noe om både kommer av skamfølelse i familiene og mangel på tillit til systemet.

Den internasjonale arbeiderorganisasjonen ILO anslår at hvert år blir mellom 40.000 og 70.000 barn ofre for seksuell utnyttelse i Indonesia.

Mye av overgrepene har styres av voksne, men fattigdom og ønske om forbrukergoder virker også inn.

For «Daus» var det ønsket om en avansert mobiltelefon som drev ham inn i prostitusjon som 14-åring.

Den stillferdige sønnen til en industriarbeider og en gateselger sier at han raskt tjente 400–500 dollar i måneden på å ha jevnlig sex med tre kvinner i 30- og 40-årene.

– Jeg ønsket ikke å gjøre det, men jeg måtte ha en Blackberry, sier han.

Sosiale medier har økt eksplosivt i Indonesia og landet er på verdenstoppen når det gjelder bruk av Facebook and Twitter.

– Hvis du ikke har en Blackberry føler du at du ikke er noe, og du blir ignorert av vennene dine, sier 14 år gamle «Daus».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skaper seg «egne familier»

Det viktigste er likevel ikke penger. Det er problemer i hjemmet, inkludert mishandling og ignorering, sier Faisal Cakrabuana. Hun er prosjektleder i Yayasan Bahtera, en humanitær organisasjon i Bandung som hjelper barn som er ofre for seksuell overgrep.

Mange unge jenter ender på gata og slutter seg sammen med andre i samme situasjon. Noen ganger leier de et rom eller en leilighet sammen, og en av jentene trer frem som hallik.

Ofte er det en som selv har solgt sex. De andre pikene betaler henne med kontanter, alkohol eller narkotika, eller de bidrar til fellesutgifter som husleie, ifølge Faisal Cakrabuana.

– De bare søker det familiene ikke gir dem, oppmerksomhet. De skaper seg store familier på egen hånd, sier Faisal Cakrabuana.

Fire andre koner

«Chimoy» var et enebarn som levde sammen med moren. Hun sier at faren aldri var til stede, men var opptatt av sine andre fire koner. Flerkoneri er ikke uvanlig i det muslimske Indonesia.

Hun forteller med et stolt smil at hun var blant de beste elevene i klassen, spesielt flink i forretninger og matlaging. På et tidspunkt startet hun til og med en liten butikk som solgte tradisjonelle krydderkjeks.

Da hun gikk i sjetteklasser hadde «Chimoy» slått seg sammen med en tøff og eldre gjeng. Hun drakk og brukte jevnlig narkotika i niende klasse, da hun sluttet på skolen for å ta seg av hallikvirksomheten på full tid.

«Chimoy» ble gravid og fikk sitt første barn som 15-åring. Den andre babyen kom ett år senere.

Hun arbeidet på karaokebarer, noen ganger solgte hun seg selv, men først og fremst med å skaffe kunder til «stallen sin». Pengene rant inn, det samme gjorde narkotikaen. Hun ble avhengig av krystalmetaamfetamin, kjent på Indonesia som Shabu shabu.

«Nuri», en 16-åring tynn som en spisepinne og langt brunfarget hår, sier at «Chimoy» er familie og aldri krever en andel av inntektene hennes. Hun sier at jentene selv bestemmer hvor mye de skal gi henne.

– Hun er veldig annerledes enn mine tidligere voksne halliker fordi penger ikke betyr noe for henne, mens sikkerheten min betyr alt for henne, sier 16 år gamle «Chacha».

Hun startet å selge seg allerede som 13-åring, for tre år siden, og er glad for å arbeide for «Chimoy».

- Jeg føler meg veldig komfortabel med å arbeide for henne. Hun er som en mor for oss, sier 16-åringen «Chacha».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mistet omtrent alt til narkotikaen

I dag sitter «Chimoy» på gulvet i rommet hun leier, et rom på bakkenivå som så vidt er stort nok for en dobbeltmadrass.

Det er hjemmet hennes etter at hun mistet omtrent alt som et resultat av avhengigheten av krystalmetaamfetamin, det kanskje mest avhengighetsskapende narkotikumet som finnes.

Hun sier at hun har klart å komme seg ut av avhengighetshelvetet, og vil slutte som hallik. «Chimoy» sier hun har fått hjelp av organisasjonen Yayasan Bahtera i to år med å kutte ned på hallikvirksomheten.

Prosjektleder Cakrabuana sier at organisasjonen tilbyr opplæring og rådgivning og at barn som søker hjelp ikke blir dømt eller utstøtt, selv om de fortsatt er involvert i virksomheten.

Jevn strøm av kunder

– Jeg prøver å bli kvitt fortiden min, sier den 17 år gamle tobarnsmoren «Chimoy», som nå oppdrar barna med hjelp fra sin egne mor.

Hun sier at hun ber de andre prostituerte jentene komme seg bort fra livet.

– Jeg sier til jentene: Ikke gjør dette lenger. Du kan finne en annen jobb. Denne jobben er farlig, sier «Chimoy».

Hun driver likevel fortsatt virksomheten sin, med rundt fem jenter som også er med i hjelpeprogrammet til Yayasan Bahtera. De prøver også å komme seg ut av prostitusjonen, men når pengene tar slutt ringer de «Chimoy» for å skaffe kunder.

Kundene er ikke vanskelige å skaffe. Mens «Chimoy» sitter og forteller om sin drøm, å bli utdannet som konditor. ringer mobiltelefonen jevnlig og tekstmeldingene strømmer inn.

Alle kommer de fra menn, voksne menn, som kontakter en 17-åring for å skaffe seg enda yngre jenter.