Barentssamarbeidet – regional utenrikspolitikk i en ulvetid

Når Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i kveld tar imot sin norske kollega Børge Brende og de andre utenriksministrene i Barentssamarbeidet, skjer det på restaurant Potsjtovaja Kontora 1786, Postkontoret 1786, på den nordlige strandpromenaden langs elven Dvina i Arkhangelsk.

Et naturlig sted for en hyggelig middag og start på det 16. ministermøtet i Barentsregionen, og en markering av at Russland nå overlater ledelsen i dette samarbeidet til Sverige og deres utenriksminister Margot Wallström.

Der blir dermed svenskene som i 2018 skal markere at det nå er 25 år siden Kirkeneserklæringen, som var starten på dette unike organiserte samarbeidet over landegrensene i nord.

Fra pomorhandel til Barentssamarbeid

Under middagen på Potsjtovaja Kontora vil sikkert utenriksminister Lavrov understreke at Barentssamarbeidet bare er en naturlig videreføring av kontakter som gjennom mange hundre år har skjedd nettopp her fra munningen av Dvinafloden over Kvitsjøen og langs Kolakysten til Norge.

Men Sergej Lavrov kan neppe unngå å komme inn på at også samarbeidet i nord i 2017 er påvirket av den internasjonale situasjonen. Samme dag som utenriksministrene samles i Arkhangelsk kom meldingen om at Russland muligens har simulert et angrep på Svalbard, i forbindelse med den store Zapad-øvelsen i september.

Selv om dette seinere ble avvist fra den norske etterretningstjenesten, så er det ingen som helst tvil om at den militære spenningen er økende Barentsregionen, og at tiden med tillitsbygging og samarbeid som vi så tendenser til på 1990-tallet, er avløst av ny mistenksomhet og opprustning.

Les også: E-tjenesten bekrefter: Russerne jammet GPS-signaler bevisst

Russland ønsker neppe konflikt i nord, men ...

Ingen tror på alvor at Russland er interessert i en militær konfrontasjon med Norge og de andre landene i Barentsregionen. Problemet er at den økende internasjonale spenningen, og ikke minst det stadig dårligere forholdet mellom USA og Russland, kan forplante seg også til denne tilsynelatende fredelige utposten av Verden.

Og da ligger Svalbard der som en mulig konflikt, fordi det er uenighet mellom Russland og Norge om tolkningen av deler av avtalen fra 1920, som gir Norge suverenitet over øygruppen i nord.

Folk til folk-samarbeidet

Før utenriksministrene satte seg ned ved middagsbordet, var regionale ledere fra Nordkalotten samlet i den mektige fylkesadministrasjonsbygningen i Arkhangelsk. Da NRK var innom, trakk alle deltakerne fram betydningen av folk til folk samarbeidet og den betydning det har hatt for å skape fred i regionen.

Sommeren 2017 var 1000 ungdommer fra hele Barentsområdet samlet til idrettsfest i Bodø, og da et russisk lag, på grunn av transportproblemer, stod med for få spiller, så stilte en lokal klubb i Bodø opp for å komplettere laget.

Les også: Russiske krigsskip i gigantøvelse utenfor kysten av Norge

Barentssamarbeidet har gitt resultater

Og dette folk til folk-samarbeidet, som ofte blir sett på med litt forakt blant annet innenfor Ring 3 i Oslo, er kanskje viktigere enn noen gang når man igjen rasler med våpnene langs grensene på Nordkalotten.

Kritikerne av Barentssamarbeidet har sikkert rett i at det så langt er relativt beskjedne økonomiske resultater som er kommet ut av Barentssamarbeidet, selv om det er helt veil å si at disse er ikke-eksisterende.

Næringslivet både i Øst-Finnmark og Nord-Finland er svært avhengig av kontaktene over grensen, og for Murmansk-regionen i Russland er også forbindelsen vestover av stor betydning, noe som utbyggingen av veien til Kirkenes er et godt eksempel på.

FSB skaper problemer

Men det er dessverre også mørke skyer i horisonten for Barentssamarbeidet. Journalisten og redaktøren for The Independent Barents Observer, Thomas Nilsen, skriver i et innlegg i Nordlys om «elefanten i rommet» under Barentstoppmøtet i Arkhangelsk, og peker på den rollen som den russiske sikkerhetstjenesten FSB spiller for å stikke kjepper i hjulene for samarbeidet i nord.

Norsk redaktør og journalist utestengt fra Russland

Og Thomas Nilsen vet hva han snakker om. Han er nektet innreise til Russland i fem år, for sin journalistiske virksomhet. Forretningsmannen Atle Berger er nektet innreise i ti år, uten at han vet hvorfor. Berge har leder Ølen Betong, en av få virkelig store norske satsingssuksesser i Barentsområdet, med kontakter blant annet til olje- og gassindustrien.

Norsk næringslivsleder gir opp kampen mot russisk utvisningsvedtak

Russland ikke ansvarlig for økt spenning?

Sergej Lavrov vil nok neppe trekke fram disse sakene under Barentstoppmøtet i Arkhangelsk, men i stedet peke på at samarbeidet i nord er et eksempel til etterfølgelse.

Det er ikke Russland som har skåret ned kontaktene med Vesten. Det er det Vesten som har gjort, vil nok den russiske utenriksministeren hevde, uten å gå inn på at det er den russiske innblandingen i Ukraina som er årsaken til den akutte krisen som Europa nå står oppe i.

Så vil kanskje russerne igjen hevde at det hele begynte lenge før Ukraina, med Natos utvidelse østover og en stadig sterkere militær opprustning langs Russlands vestgrenser.

Likevel vil alle som er her i Arkhangelsk understreke at Barentssamarbeidet skal fortsette og gjerne utvikles, og at 25-årsmarkeringen til neste år må bli en kraftfull markering av hvor viktig kontaktene over landegrensene i nord er for fred og utvikling i området.

Spørsmålet er om et slikt samarbeid kan utvikles hvis det ikke skjer en endring i den spente internasjonale situasjonen, som truer med å kaste verden tilbake der den var under den kalde krigen.