Bare to prosent av drapsmenn straffes

Mandag begynte politi og kriminalteknikere i den meksikanske delstaten Morelos å grave opp en massegrav med over 100 lik.

Hvem som ligger i massegraven er ikke klart, og fortvilte pårørende sto rundt i håp om å finne spor etter sine savnede.

Selv om ofrene i Morelos skulle bli identifisert, er det svært små sjanser for at de som har står bak drapene skal bli arrestert og dømt.

– Forbrytelser som begås i Mexico medfører sjelden straff, sier Lisa Sánchez til NRK.

Hun er prosjektleder for Latin-Amerikaprogrammet av Transform Drug Policy Foundation og aktiv i antikriminalitets-organisasjonen Mexico Unido Contra La Delincuencia.

Nesten ingen blir tatt for drap

Meksikansk kriminalstatistikk viser at Lisa Sánchez har rett når hun sier at «i Mexico kan vold begås uten store omkostninger».

Mexico har en mordrate på drøyt 20 per 100.000 innbyggere. Det er langt mindre enn landene i Sentral-Amerika, men over 20 ganger så høyt som i Norge.

Samtidig er det omtrent ingen som blir dømt for drap i Mexico.

Av 27.500 drap i Mexico i 2012, resulterte bare 523 i at noen ble dømt, viser tall fra Mexicos statistiske sentralbyrå (INEGI).

Det innebærer at bare i to prosent av tilfellene ble noen dømt for drapene.

I to delstater, Hidalgo og Tlaxcala, var det ikke en eneste dom for drap, og selv i hovedstaden Mexico by ble bare 18,6 prosent av alle drapssakene løst.

– Folk sier at de går til politi og dommere, men blir møtt med stillhet. Politiet gjør ikke noe for å etterforske voldelige forbrytelser mot dem, sier Michel Forst, FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere, til NRK.

– Tror på bedring

Siden 2006 har Mexico ført en krig mot narkotika og de store kartellene som styrer narkotikatrafikken.

Til tross for enkelte suksesser som arrestasjonen av narkobaronen «El Chapo» i januar, viser statistikken ingen tegn til nedgang i volden.

• Les også: Slik ble «El Chapo» større enn Escobar og Capone

I februar i år var det i gjennomsnitt 55 drap hver dag, skriver Insight Crime. Det var det høyeste tallet siden man begynte å offentliggjøre offisiell statistikk i januar 2014.

Likevel sier Lisa Sánchez at hun ser lys i enden av tunnelen.

– Samfunnet og borgere er i ferd med å våkne og krever at myndighetene gjør noe med situasjonen, sier hun.