Et av forsvarsalliansens mål er at hvert medlemsland skal bruke 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på Nato. Det er det bare to land, i tillegg til USA, som gjør. Og Norge er ikke ett av dem.
Det viser en helt fersk undersøkelse som britiske International Institute for Strategic Studies (IISS) har gjennomført. Hverken Storbritannia, Frankrike eller Tyskland lever opp til alliansens egne mål.
Kun lille Estland og gjeldstyngende Hellas oppfyller kravet.
Og dette kommer helt sikkert til å bli et tema når USAs ferske forsvarsminister James Mattis besøker sine Nato-kollegaer for første gang.
Økonomisk veiskille
På gårsdagens pressekonferanse fortalte Natos-sjef, Jens Stoltenberg at fjoråret var et veiskille i forsvarsalliansen.
– I 2015 stoppet vi kuttene for første gang etter mange år med kutt. I 2016 tok vi det første betydelige skrittet mot økt pengebruk, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.
Til sammen økte pengebruken med om lag 10 milliarder dollar. Det tilsvarer om lag 84 milliarder norske kroner.
– Denne økningen alene er mer enn Norges samlede forsvarsbudsjett, understreket Stoltenberg.
Usikkerhet
Anonymt forteller diplomater at det er stor spenning knyttet til hvilke signaler Mattis vil komme med i Brussel, både om pengebruk og i andre spørsmål.
– Det har aldri vært så mye usikkerhet om det transatlantiske båndet som det er nå, sier en diplomatkilde i forkant av møtet, ifølge NTB.
Ifølge kilden preges miljøet av en «nagende» følelse av usikkerhet om hvor den nye administrasjonen i USA er på vei.
Dyrt for Norge
Pengemålet ble vedtatt på Natos toppmøte i Wales i 2014. Formelt sett ble det formulert som et løfte om å «bevege seg mot 2 prosent» innen et tiår.
For å komme dit må Norge bruke nesten 50 prosent mer på forsvaret i 2024 enn de gjør i dag.
For dagens ramme på 49 milliarder kroner tilsvarer 1,56 av BNP, mens for å nå målet i år på 2 prosent må den økes med over 13 milliarder kroner.
Men siden bruttonasjonalproduktet vokser, vil prislappen også bare bli større for hvert år som går.
Derfor vil man med de anslagene departementet legger til grunn for BNP-vekst i årene fremover forvente å øke pengebruken med 48 prosent fra dagens nivå til 2024, ifølge beregninger NTB kjenner til.
