NRK Meny
Analyse

Barack Obama i skyggenes dal

USAs president Barack Obamas verste mareritt ble virkelighet, etter mellomvalget i USA. Men kontrollen over Kongressen blir ikke bare en deilig drømmeverden for Republikanerne.

Barack Obama

President Barack Obama må stålsette seg for republikansk flertall i Kongressen de to siste årene han regjerer i Det hvite hus.

Foto: SAUL LOEB / Afp

Det gikk veien meningsmålingene pekte før kongressvalget, og enda litt lenger.

Republikanerne ser ut til å ha gjort sitt beste valg siden 1928, mens Demokratene befinner seg i samme situasjon som den politiske rivalen gjorde etter mellomvalget i 2006.

George W. Bush var inne i sine siste to år som president idet Demokratene erobret kontrollen over Kongressen, med flertall i både Representantenes hus og Senatet.

Nå står Obama overfor samme situasjon.

Republikanerne gjenvant flertallet i Representantenes hus i 2010, mens Demokratene i tre valg forsvarte flertallsposisjon i Senatet. Men i natt var den over.

John Boehner og Nancy Pelosi

Fra 2006 til 2010 styrte demokraten Nancy Pelosi Representantenes hus. Siden har republikaneren John Boehner vært i førersetet.

Foto: JIM WATSON / Afp
Harry Reid og Mitch McConnell

Nå må også Harry Reid (.t.v) overlate lederposisjonen i Senatet til Mitch McConnell.

Foto: MARK WILSON / Afp

Frem til neste valg i 2016 får Det republikanske parti kontrollen over begge kamrene i Kongressen – og Obama vil slite med en fiendtlig innstilt Kongress i resten av sin presidentperiode.

Og om presidenten synes han har hatt det vanskelig med Kongressen til nå, er det ingenting mot den nye hverdagen han høyst sannsynlig kommer til å møte fra årsskiftet.

Setter agenda

For når den nye Kongressen tas i ed i begynnelsen av januar, vil den republikanske senatoren Mitch McConnell avansere fra mindretallsleder til flertallsleder i Senatet. Da er det han som kommer til å styre Senatets agenda.

Ved å være den som avgjør når debatter og avstemninger om lovforslag skal holdes, sørger han for at Republikanernes hjertesaker får forkjørsrett.

Hans partifeller vil da også overta ledervervene i komiteene som former mye av Senatets daglige arbeid.

Republikanerne har allerede varslet at de vil omgjøre eller trenere mest mulig av Obamas helsereform. Skattekutt, økte forsvarsbudsjetter og flere begrensninger på statens makt er blant andre saker de prioriterer.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Hilde Eliassen Restad

Førsteamanuensis Hilde Restad om Obamas vanskelige forhold til Kongressen.

Fra vondt til verre

Han og Demokratene vil få store problemer med å komme noen vei med sine prioriteringer når de har flertallet i begge kongresskamrene mot seg.

Med republikansk styring i Senatet, må presidenten stålsette seg på at folk han utnevner i regjeringsapparatet og som dommere og ambassadører, ikke får senatorenes godkjenning. Det igjen vil trenere Obama-administrasjonens arbeid og forsterke inntrykket av en handlingslammet president.

For Barack Obama begynner tiden snart å renne ut med å få gjort noe av betydning.

Når presidentvalgkamp 2016 er i gang for fullt om ett års tid, vil det ikke lenger være noen som bryr seg om han som snart er på vei ut av Det hvite hus.

Veto – et tveegget sverd

Helt ribbet for makt blir naturligvis USAs president ikke, selv med en fiendtlig innstilt Kongress på Capitol Hill mot seg. Republikanerne i Senatet og Representantenes hus kan fremme og vedta det de måtte ønske.

Men landets lov blir det først når presidenten skriver under – og det kan han nekte å gjøre. Obama kan legge ned veto mot de lovforslagene han vil.

En helt annen sak er om det vil gagne ham og Demokratene.

Barack Obama har vært tilbakeholden med å bruke vetoretten til nå. Et overforbruk av denne makten vil lett kunne tolkes som forakt for folkets valgte representanter i nasjonalforsamlingen.

Det er ikke utenkelig at Republikanerne kommer til å utnytte situasjonen og forsøke å provosere fram veto.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Barack Obama, Harry Reid og Mitch McConnell

President Barack Obama har de fire siste årene lent seg på lederskapet til partifellen Harry Reid. Etter nattens valg må han vende seg til Mitch McConnell skal han få gjennom sine lovforslag.

Foto: MANDEL NGAN / Afp

Ikke bare rosenrødt

Kontroll over begge kongresskamrene betyr imidlertid ikke at alt bare blir rosenrødt for det konservative partiet heller.

Den sittende Kongressen – med hvert av partiene i flertall i hvert sitt kammer – har vært lammet av «gridlock», en trafikkork der ingen beveger seg av flekken. Aldri har en amerikansk kongress vedtatt så få lover.

Men når Republikanerne får flertall i begge kamrene, så forplikter det.

Velgerne deres forventer at partiet bruker sin nye makt til å vise ansvar og handlekraft. Det blir ikke like lett å gi Demokratene skylden for alt som er galt.

Og kanskje vil republikanske ledere være villige til inngå kompromisser med Det hvite hus for å få igjennom lovforslag.

Akkurat der har Republikanerne et stort problem innen egne rekker.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Texas-senator Ted Cruz

Senator Ted Cruz fra Texas utfordrer sitt eget partis ledere.

Foto: MARK WILSON / Afp

Tea Party-opprørerne på partiets høyrefløy er slett ikke villige til å kompromisse om offentlig pengebruk og fortsetter å utfordre det republikanske etablissementet.

Senator Ted Cruz fra Texas nekter til og med gi sin støtte til Mitch McConnell som neste flertallsleder.

Det blir litt av en utfordring for Republikanerne å håndtere sin nye maktposisjon i Washington. De har bare to år på seg til å bevise at de har fortjent velgernes tillit.

I 2016 er det ikke bare en ny president, men en ny tredel av Senatet og hele Representantenes hus som skal velges.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt