NRK Meny
Normal

Skal sende tilbake 1500 rohingyaer i uken

Bangladesh og Myanmar har blitt enige om en tidsramme for retur av hundretusener av rohingya-flyktninger.

rohigya-far med barn

BLIR RETURNERT: Innen to år skal rohingya-flyktningene returneres tilbake til Myanmar. Det forfulgte folkeslaget er i dag samlet i store flyktningleirer i Bangladesh.

Foto: Manish Swarup / AP

Myanmar har etter forhandlinger med Bangladesh akseptert å ta imot 1500 rohingyaer hver uke.

Dette mot at Bangladesh kan sende alle flyktningene ut av landet innen to år, skriver den britiske kringkasteren BBC.

Høsten 2017 flyktet over 650 000 rohingyaer til Bangladesh.

Dette etter at det brøt ut kamper mellom opprørerne og regjeringsstyrker i delstaten Rakhine i Myanmar, hvor rohingyaer ble utsatt for voldelige overgrep og forfølgelse.

Ønsket å sende 15 000 i uken

Det var i november de to landene først undertegnet en avtale om å kunne returnere flyktningene tilbake til Myanmar.

Det skal foreløpig ikke være avklart om når utsendelsene vil begynne.

Myanmar sier de skal ta ansvar for dem som kommer tilbake, ved å skaffe rohingyaene midlertidige hjem, og senere bygge boliger til dem som trenger det.

Unge rohingya-flyktninger i Bangladesh

Hundretusener av rohingya-flyktninger rømte fra forfølgelse og vold i Myanmar høsten 2017.

Foto: Kjersti Strømmen / NRK

– I utgangspunktet ønsket vi å sende tilbake 15 000 i uken, men vi ble til slutt enige om 300 per dag, altså 1500 i uken. Dette mot at alle blir utsendt innen to år, sier utenriksminister i Bangladesh Md Shahidul Haque til BBC.

Men dagens avtale gjør det i utgangspunktet bare mulig for at 156 000 rohingyaer vil bli utsendt innen to år – et godt stykke unna de 650 000 som nå søker tilflukt i Bangladesh.

Amnesty International har kritisert avtalen, der de mener trygge og velorganiserte tilbakesendelser ikke vil være mulig, hvor de sier det fortsatt eksisterer et «apartheidsystem» i Myanmar.

De la også til at de håper ingen blir tvunget tilbake, med mindre de ikke selv ønsker å returnere til hjemlandet.

Dårlig behandling i Bangladesh

Flere hjelpeorganisasjoner har også uttrykt stor bekymring for flyktningene i Bangladesh.

Landets regjering har fått kritikk, blant annet fra USA, for at de ikke gjør mer for hindre at kvinner og barn av rohingya-folket blir utsatt for menneskehandel.

flyktningleir

KRITIKK: Flyktningleirene har fått mye kritikk fra flere hjelpeorganisasjoner for dårlig sanitære forhold.

Foto: Munir Uz Zaman / AFP

De lever også under dårlige sanitære forhold i leire.

Ifølge Amnesty var rohingyaene før de siste fordrivelsene, segregert og kuet i et apartheidsystem.

Rohingyaene har vært nektet tilgang til helsehjelp, hatt begrenset bevegelsesfrihet, vært underlagt jevnlige portforbud og hindret i å praktisere sin religion.

Den muslimske befolkningen på drøyt én million mennesker ble nektet statsborgerskap i Myanmar gjennom en lov fra 1982.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt