Hopp til innhold

På ballett-premiere med fiffen i Minsk

MINSK (NRK.no): Samtidig som aserbajdsjanere, og andre folk fra Sentral-Asia pryles opp i Russland, så finner de respekt i Hviterussland. I Bolsjoj-teatret i Minsk hadde den aserbajdsjanske balletten «Sju skjønnheter» premiere i helgen som var.

Sju skjønnheter

Shah Bahram røvet sju skjønnheter fra ulike land. Det er utgangspunktet for balletten «Sju skjønnheter», som i helgen hadde premiere i Minsk.

Foto: Hans-Wilhelm Steinfeld / NRK

Jurij Trajan

– Vi må vise at de tidligere sovjetrepublikkene representerer høyverdig kultur, sier ballettsjef Jurij Tràjan.

Foto: Hans-Wilhelm Steinfeld / NRK
Jurij Puzakov med asssistent Valeria

Koreograf Jurij Puzakov og hans assistent er hentet fra Moskva for å sette opp den aserbajdsjanske balletten «Sju skjønnheter».

Foto: Hans-Wilhelm Steinfeld / NRK
Bolsjoj-teatret i Minsk

Bolsjoj-teateret i Minsk har en namnebror i Moskva, men den hviterussiske utgaven er langt mindre forgyllt enn den russiske.

Foto: Hans-Wilhelm Steinfeld / NRK
Sju skjønnheter

Skuespillerne takker for applausen etter vel gjennomført premiere.

Foto: Hans-Wilhelm Steinfeld / NRK

Rett bak gamlebyen i Minsk ligger det store Bolsjoj-teatret, kulturmagneten i Belarus, eller Hviterussland som det også heter. Fra Stanislavskijteaterets skole i Moskva har ballettsjef Jurij Trajàn hentet koreografen Jurij Puzakov til å sette opp den aserbajdsjanske balletten, «Sju skjønnheter» i høst.

– Vi må vise at de tidligere sovjetrepublikkene representerer høyverdig kultur, sier den internasjonalt berømte ballettsjefen, Trajàn til NRK under prøvene.

– Moderne ballett viser hvordan menneskene er. Klassisk ballett som min, viser hvordan de burde være, sier koreograf Jurij Puzakov.

Aserbajdsjansk ballett i Minsk

På lørdag kveld fyltes Bolsjoj-teatret opp av spesielt inviterte. Økonomiske og politiske makthavere strømmet til teaterstolene for å se premieren av «Sju skjønnheter». Et stykke som ble skrevet av den aserbajdsjanske komponisten Kara Karajev i 1952.

Men Jurij Puzakov har skrevet en helt ny libretto, og sammen med sin assistent har han stått for koreografien. På prøvene ble artistene kjørt beinhardt.

– Egentlig er de ulike ballettskolene i den gamle Sovjetunionen som dialekter av et felles språk, sier ballettsjef Trajan.

Han og Puzakov studerte begge ballett ved det legendariske ballettakademiet i St. Petersburg, som for en generasjon siden fostret stjerner som Rudolf Nurjejev og Mikhail Barysjnikov.

Diktator har lagt penger på bordet

Bolsjoj-teatret i Minsk fremstår som mer delikat restaurert, enn den sterkt overforgylte navnebroren, Bolsjoj-teatret i Moskva. Den permanente dukkeutstillingen av store ballettfigurer i foajeen vekker stor oppsikt.

President i Hviterussland, Aleksandr Lukasjenko, har lagt mange penger og stor prestisje i teateret, som er den sentrale kulturbærer i landet.

Lukasjenko kalles «Europas siste diktator», men i hans jerngrep tillates ikke den fremmedfrykt eller rasisme som i Russland rammer både aserbajdsjanere, andre kaukasiske nasjoner og folk fra de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia.

Derfor var lørdagens premiere på balletten fra Aserbajdsjan møtt med stor interesse før teppet gikk opp, etter en høst preget av rasemotivert vold i nabolandene Russland og Ukraina.

Volsjoj-teateret innandørs

Innsiden til Bolsjoj-teateret er vakker, og teateret er fullsatt før premieren i Minsk. Fullsatt med folk fra fiffen i Hviterussland.

Foto: Hans-Wilhelm Steinfeld / NRK

Maktkamp, kjærlighet, svik og drap

Puzakovs libretto går tilbake til en tid da Shah Bahram hadde røvet sju skjønnheter fra ulike land på sine erobringsferder. Det blir kjærlighet med den ene av dem. Og balletten handler om maktkamp, kjærlighet, svik og drap på helten selv, Bahram.

Jurij Puzakov sier komponisten har vært inspirert av både Edvard Grieg og vi merket oss fragmenter fra Aleksandr Borodins store verk ”Fyrst Igor” fra slutten av 1800-tallet, særlig scenen der Fyrst I tas til fange av tatarene. Den melodien stjal Frank Sinatra og brukte i sin verdensberømte slager ”A Stranger in Paradise”.

Det var også noe paradisisk i scenene som Puzakov skapte på Bolsjojteaterets scene i Minsk denne helgen. Og etter premieren kunne koreografien og hans unge assistent smile lettet. Publikum tok meget vel imot oppsetningen.

Minsk i stor endring

Minsk er i dag Europas mest isolerte hovedstad rent politisk. President Lukasjenkos styresett har ført landet inn i sanksjonenes hengemyr fra EUs side. Ved siden av Stalingrad, Berlin og Warszawa, var den hviterussiske hovedstaden en av de mest ødelagte byene i Europa i 1945.

Enorme nybygg føres nå opp, og i denne mest stalinistiske republikkhovedstaden fra sovjettiden har landets autoritære leder gitt religionen en ny og fremtredende plass.

Gamlebyen i Minsk

Det er lite som er igjen av det gamle Minsk. Her i Gamlebyen står de fleste av de få bygningene som overlevde den andre verdskrigen.

Foto: Hans-Wilhelm Steinfeld / NRK

Ved Gamlebyen i Minsk står noen av de få kirkene som overlevde den andre verdenskrig. Dette er det eneste kvartalet som noenlunde sto helt tilbake etter krigen. Derfor er det også en av de få gamle, turistattraksjoner i Minsk.

Isolerte Hviterussland i endring

Snart skal Ishockey-VM finne sted i Minsk, og kranene over byggeplassene vitner om at her brukes det mye penger. Det merkes også på skattetrykket. Etter at Russland nylig forbød all casino-virksomhet, har Hviterussland i det minste tiltrukket seg den økonomiske sektoren.

Det bygges nytt i Minsk

I Minsk bygges det mye nytt i forkant av ishockey-VM.

Foto: Hans-Wilhelm Steinfeld / NRK

I dag er Minsk en storby på to millioner mennesker, bare 170 km fra EU-hovedstaden Vilnius, og med lang grense mot Polen. Språket ligger omtrent mitt mellom polsk og russisk. Men innholdet i den politiske retorikken i Hviterussland ligger langt nærmere de mer autoritære tradisjoner, som stadig sterkere målbæres i Russland, enn de talemåtene som etter hvert er mer vanlig i Polen.

Hviterussland er en isolert nasjon på ti millioner mennesker i hjertet av Øst-Europa. Men «Det ville Østen» som vi stadig ser utspille seg i Ukraina og Russland i form av tøylesløs kriminalitet og korrupsjon, sier hviterusserne ikke finnes i Hviterussland.

Det er tross alt en av de positive sidene av det autoritære systemet i landet. I 2010 medga president Lukasjenko overfor NRK at nettopp røverkapitalismen og kaoset i særlig Ukraina, men også i det russiske samfunnet, har hjulpet ham i å ta vare på et samfunn som likner mye mer på den gamle Sovjetunionen enn samfunnsforholdene som ellers rår i den postkommunistiske æra i den tidligere Sovjetunionen.

SISTE NYTT

Siste nytt