Hopp til innhold

Sønnen til bosnisk muslimsk krigshelt stiller til valg

Faren var de bosniske muslimenes ubestridte leder under borgerkrigen på Balkan fra 1991 til 1995. Nå vil sønnen inn i landets presidentskap.

BOSNIA-CONGRESS/

Bakir Izetbegovic stiller i presidentskapsvalget i Bosnia.

Foto: DANILO KRSTANOVIC / REUTERS

3. oktober gikk bosnierne til valgurnene for å velge nytt presidentskap og nytt parlament.

Les også: Han kan starte ny krig på Balkan
Les også: Skjerper frontene i Bosnia
Les også:
– Bosnia kan gå i oppløsning

Tidligere i år sa Bakir Izetbegovic, sønnen til Alija Izetbegovic som var de bosniske muslimenes leder under borgerkrigen i Bosnia og Hercegovina, seg villig til å stille til valg til den bosnisk muslimske plassen i presidentskapet.

Alt tyder på at Izetbegovic får plass i det tredelte presidentskapet.

Han lover å arbeide for samarbeid mellom ulike etniske og religiøse grupper.

– Jeg vil søke etter realistiske politiske løsninger, rekke ut en hånd og samarbeide, sa Izetbegovic tidlig mandag morgen.

Alija Izetbegovic døde i 2003.

Tre ledere

I Bosnia er det nemlig ikke bare én president. 15 år etter borgerkrigens slutt er det fortsatt fredsavtalens (Dayton-avtalen, red.anm) valgregler som gjelder.

De sier at presidentskapet skal bestå av én bosnisk muslimsk, én bosnisk kroatisk og én bosnisk serbisk representant. Hver åttende måned byttes lederen for presidentskapet på de tre representantene.

Les også: Nasjonalistene vant i Bosnia
Les også:
Nasjonalistene vant i Bosnia

Bakir stiller til valg som representant for Partiet for demokratisk aksjon, partiet som ble grunnlagt av hans far tidlig på 1990-tallet. Han representerer allerede partiet i det bosniske parlamentet.

I valget må han, etter all sannsynlighet, møte den nåværende bosnisk muslimske representanten i presidentskapet, Haris Siljadzic.

Hemmet utvikling

Dayton-avtalen, som sikret freden for 15 år siden, er nemlig i ferd med å bli en hemsko for utviklingen av landet.

Tre medlemmer i presidentskapet er bare én av institusjonene som er med på å sementere gamle fronter. Én annen er Parlamentet som er strengt delt inn slik at de tre folkegruppene som lå i krig med hverandre skulle sikres representasjon i forhold til folketall.

Men det kanskje største problemet er inndelingen i to entiteter, én føderasjon av bosniske kroater og bosniske muslimer, og Republika Srpska, den bosnisk serbiske entiteten. Dayton-avtalen er kritisert for å ha gitt for stor makt til entitetene fremfor sentralstaten den gang avtalen ble undertegnet.

Tonen skjerpes

Og nå skjerpes også den nasjonalistiske tonen før valget. Den bosnisk serbiske lederen Milorad Dodik har allerede markert seg med å kreve en folkeavstemning som skal avgjøre Dayton-avtalens skjebne i forhold til Republika Srpska. Forslaget har fått både Kroatia, Serbia og det internasjonale samfunn til å fordømme en mulig svekkelse av avtalen.

Dodik og hans parti har også fordømt Det serbiske parlamentets avgjørelse om å beklage massakren i Srebrenica der rundt 8.000 bosniskmuslimske menn ble drept av bosniskserbiske styrker under borgerkrigen.

Samtidig har den bosniskmuslimske borgermesteren i hovedstaden Sarajevo, Alija Behmen, forsøkt å hindre de bosniske serberne å minnes massakreringen av serbiske styrker som var blitt lovet fritt leide ut av byen i samme krig.

SISTE NYTT

Siste nytt