Representantenes Hus stemte mandag over den økonomiske krisepakken på 4000 milliarder kroner.
Panikk
Amerikanske investorer fikk panikk mens avstemningen pågikk da det så ut som om de folkevalgte kunne si nei til kriseplanen.
Dow Jones-indeksen stupte allerede før det ble klart at det ble nei til kriseplanen.
Etter avstemningen var over, raste indeksen over 500 poeng på ti minutter. Mens prisen på amerikansk råolje med 9 dollar fatet, til 97,87 dollar.
På Wall Street falt Dow JonesAvstemningen endte i favør de som var i mot planen med 228 stemmer mot 205.
Det er nå full forvirring om hva som kommer til å skje, men en løsning kan være en ny kriseplan.
John Boehner, lederen for Republikanerne i Representantens hus, sier at arbeidet fortsetter med å finne en løsning på finanskrisen.
– Vi har ikke annet valg enn å jobbe sammen for å finne en måte å løse krisen på.
Motstandere og rebeller
Nyhetsbyrået AFP mener det er republikanske motstandere av tiltaket, og demokratiske rebeller som sammen klarte å avvise planen.
94 demokrater stemte mot. Det betyr at hadde ytterligere 10 demokrater stemt for, så ville kriseplanen blitt vedtatt.
Det var likevel motstanden blant Bush sine egne som gjorde utslaget, og som må ha vært en bitter pille å svelge for presidenten.
Les:
Mange skeptikere
Bush-administrasjonen foreslo kriseplanen 20. september, men skeptikerne har vært mange i begge partier. Det har blitt satt spørsmålstegn ved om det er behov for planen, og om den i det hele tatt kommer til å virke.
Det Hvite Hus har flere ganger advart mot å forsinke en prosess som har til hensikt å redde økonomien i USA, og sier at amerikansk økonomi kan bli satt flere år tilbake i en slik situasjon.
Les:
Stor skuffelse
President George Bush sa under en pressekonferanse med Ukrainas president Viktor Jutsjenko at han og regjeringen er svært skuffet over utfallet i Representantenes Hus.
- Vi la frem en omfattende og stor kriseplan fordi det er et stort problem som må løses. Vi vil forsøke å finne utveier som fører oss fremover, sa han.
Presidenten vil nå møtesine økonomiske medarbeidere for å bestemme hva som skal bli neste steg og deretter møte Kongressens ledere, men tidspunktene er foreløpig ukjent.
Finansminister Henry Paulson sa på en pressekonferanse at regjeringen vil "bruke alle virkemidler de har for å beskytte og redde den amerikanske økonomien".
- Vi trenger en plan som virker - og det så snart som mulig, sier Paulson.
- Vi kommer nå til å fortsette arbeidet sammen med politikerne i Kongressen, la han til.
Trolig vil regjeringen og politikerne snu og vende på forslagene som ligger fremme, for å se hva som er spiselig for et flertall av kongresspolitikerne og hva som ikke er det.
Paulson understreket at en krisepakke fortsatt er høyst nødvendig - at behovet ikke akkurat har forsvunnet.
Les:
Ut med penger
Sammen med flere sentralbanker rundt om i verden besluttet USAs sentralbank å låne ut ytterligere 330 milliarder dollar til banker i både USA og i utlandet for å styrke dollarens likviditet og øke tilgangen på kontanter i pengemarkedet.
Tiltaket vil bidra til å gjøre bankenes tilgang på kontanter lettere i et pengemarked som er i ferd med å tørke ut.
Samtidig kom beskjeden om at storbanken Citigroup kjøper det kriserammede bankkonsernet Wachovia, som er en av USAs største banker, og overtar inntil 42 milliarder dollar av gjelden.
Wachovia er blant bankene som er blitt hardest rammet av boliglånskrisen i USA. Amerikanske myndigheter garanterer for avtalen.
Noe som ikke akkurat gjør situasjonen mindre komplisert er at en jødisk høytid, Rosh HaShanah, starter ved solnedgang mandag, noe som betyr at mange av representantene i Kongressen i utgangspunktet er på vei til sine distrikter.
