Avtalene om fordelingen av midlene ble undertegnet tirsdag av utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og den slovakiske statsministeren Iveta Radicova.
De nye avtalene gjelder fordeling og bruk av EØS-midler fra Norge, Liechtenstein og Island for 2009-2014, der Slovakia vil motta om lag 650 millioner kroner. 97,5 prosent av dette blir gitt av Norge.
Støre understreker at dette ikke er bistand i tradisjonell forstand:
– Dette er over en halv milliard kroner over fem år som skal utløses på slovakisk initiativ, men innenfor kategorier vi er blitt enige om. Denne nye femårsperioden vil ha mye klarere føringer på deltakelsen fra norske aktører enn forrige avtale, sier utenriksministeren til NTB.
Først ute
Gjennom EØS-ordningene har Slovakia de siste fem årene mottatt om lag 560 millioner kroner fra Norge. Midlene har gått til miljø og klimatiltak, kulturarv og oppgradering av det sivile samfunn, herunder tiltak mot korrupsjon.
I de nye avtalene er omkring 250 millioner kroner øremerket miljø og klimatiltak.
Av de 15 landene som mottar EØS-midler, er Slovakia først ute med å få nye rammeavtaler på plass.
– Dette viser at det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Slovakia er sterkt og godt, sier statsminister Radicova.
I løpet av forrige periode ble omkring 15 millioner kroner i EØS-midler knyttet opp til seks prosjekter for rom-folk i Slovakia. Offisielt utgjør de under to prosent av befolkningen, reelt sett anslås de å ha en andel på minst ni prosent.
Rom-folk sliter i Slovakia som de gjør i flere andre europeiske land. I sommer gjorde den norske regjeringen det klart at de nye EØS-avtalene i større grad enn før vil ha definerte tiltak rettet mot rom-folk.
Ikke bare ta
Før signeringen hadde kong Harald samtaler med president Ivan Gasparovic. I den forbindelse var rom-folkets situasjon i Slovakia tatt opp.
Norsk presse spurte presidenten om EØS-midlene nå vil komme flere rom-folk til gode. Gasparovic svarte ikke direkte, men understreket at Slovakia ønsker å bygge opp en plattform der alle borgere likestilles.
– Jeg utelukker ikke at den prosessen kan inkludere bruk av noen av midlene fra Norge, som på den måten kommer rom-folket til gode.
Samtidig understreket presidenten at han mener utfordringene knyttet til integrering av rom-folk er en global sak, heller enn en nasjonal sak.
– Vi må ha en felles europeisk politikk og et felles regelverk med hensyn til rom-folk og immigrasjon som alle vil respektere. Vi kan ikke ha en gruppe i samfunnet som bare tar imot uten å gi noe tilbake, sa Gasparovic.
Hemmelighet
Det har vært stor interesse for statsbesøket fra slovakisk side. Lokal presse spurte kong Harald om han var enig i at hovedstaden Bratislava er Europas best bevarte hemmelighet, slik Aftenposten har beskrevet den.
– Byen er i hvert fall full av hemmeligheter for meg, for jeg har ikke vært her før, lo kongen.
– Jeg håper å bli bedre kjent med byen, landet og kulturen disse dagene. Å bli bedre kjent er en av hovedgrunnene til et statsbesøk.
Tidligere på dagen ble han og dronning Sonja ønsket velkommen på tradisjonelt vis utenfor presidentpalasset. Deretter hadde dronning Sonja et separat opplegg med presidentfruen Silvia Gasparovicova på Danubiana Meulensteen kunstsenter.
Resten av dagen inkluderer en guidet tur i gamlebyen i Bratislava for kongeparet, samt gallamiddag i Den gamle parlamentsbygningen.