NRK Meny
Analyse

Avtale med mange vinnere

ISTANBUL (NRK): Avtalen med Iran er en historisk milepæl, og kan få konsekvenser langt utover sanksjoner og atomprogram.

John Kerry og Mohammad Javad Zarif

USAs utenriksminister John Kerry og hans iranske kollega Mohammad Javad Zarif har hatt mange møter de siste to årene. Her i New York tidligere i år. I dag kom de endelig frem til en avtale.

Foto: Jason DeCrow / Ap

I Teheran denne uken satt en 26-årig iraner ved et restaurantbord og sa:

– En avtale bare må skje nå. Vi har ventet så lenge.

Det var ingen analyse, det var et inderlig ønske han hadde hatt lenge – og som endelig er blitt oppfylt i dag.

Avtalen er gode nyheter for mange iranere som er hardt rammet av sanksjoner og trette av internasjonal isolasjon. Det er også gode nyheter for vestlige stormakter: ikke bare får de forsikringer om at Irans atomprogram er begrenset de neste 10–15 årene – med de konsekvensene det har for ikke-spredning og nedrustning – men de får også en mulig samarbeidspartner i en trøblete region.

I tillegg er avtalen en seier for diplomatiet som altfor ofte blir nedprioritert i denne konfliktfylte delen av verden.

Fra isfront til avtale

Avtalen kom på 18. dagen med forhandlinger i Wien, etter fire brutte tidsfrister og to uker på overtid. Ikke siden Andre verdenskrig har en amerikansk utenriksminister tilbrakt så lang tid i en utenlandsk by og med ett enkelt formål. Det tyder på hvor viktig denne avtalen er for amerikanske myndigheter.

For kanskje kan man like gjerne si at det tok 36 år å komme dit Iran og USA er kommet i dag.

Forholdet mellom de to landene har vært iskaldt siden den islamske revolusjonen i 1979, og den påfølgende gisseltakingen ved den amerikanske ambassaden i Teheran samme år. Da ble 52 amerikanske diplomater og borgere holdt som gisler i 444 dager av en gruppe iranske revolusjonære.

For iranere går mistilliten til USA lenger tilbake – til 1953, da amerikansk og britisk etterretning iverksatte et kupp mot den populære og demokratisk valgte statsministeren Mohammed Mossadegh.

Den underliggende konflikten mellom Iran og USA har i flere tiår vært et fastlåst faktum i regionen. En atomavtale ikke er løsningen på alle problemer – ei heller blir all mistillit glemt i øyeblikket den er signert – men den åpner for et mer konstruktivt forhold mellom landene.

Den baner også vei for samarbeid på andre arenaer. Kampen mot IS i Irak og Syria er et av flere eksempler der samarbeid kan være ønskelig – dog ikke uten strategiske og moralske dilemmaer.

Maktbalansen

Kritikk vil komme fra motstandere både i USA og Iran de neste dagene, ukene og månedene. De vil kaste seg over det de mener er en hvert kompromiss eller tvilsomme ord i avtaledokumentet. Kritikere i USA vil dessuten peke på Irans støtte til det de anser som terroristorganisasjoner som Hizbollah og Hamas – og hva Irans økte økonomiske muskler vil bety for disse.

Krass kritikk vil også komme fra Israel og Saudi-Arabia, Irans to erkefiender i regionen og som tviler på Irans intensjoner.

Og som alltid når en maktbalanse forskyves i en region med mange uløste og underliggende konflikter, kan det føre til uante konsekvenser.

Saudi-Arabia og Iran rivaliserer om makt og innflytelse i en rekke land, fra Pakistan og Afghanistan via Syria og Irak til Jemen. Forholdet mellom den sunnimuslimske og den sjiamuslimske regionale stormakten har direkte konsekvenser på konfliktnivået på bakken i disse landene.

Og selv om dem som støtter avtalen mener at den bidrar til å unngå et atomkappløp i regionen, risikerer den også – avhengig av reaksjonene – å føre til opprustning hos Irans rivaler.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt