Avskogingen i Amazonas øker

Nye tall fra Brasil viser at avskogingen i Amazonas fortsetter å øke.

Røyk stiger opp fra en brann i Amazonas

Avskogingen i den brasillianske delen av Amazonas fortsetter. Fra augsut i fjor til juli i år ble skogen i et område på 13 235 kvadratkilometer borte. Bildet viser en ulovlig påtent brann i et av regnskogreservatene i august i fjor.

Foto: CARL DE SOUZA / AFP

I løpet av det siste året har avskogingen i Amazonas økt med 22 prosent. Tallet kommer fra en ny rapport fra det brasilianske romforskningsinstituttet, INPE.

Til sammen gikk 13 235 kvadratkilometer tapt i løpet 2020–21. Det er det høyeste tallet siden 2006, skriver BBC.

Amazonas er verdens største regnskog. Her bor det rundt 3 millioner arter planter og dyr, og én million urfolk. Regnskogen er et viktig lager for karbon, som bremser tempoet i den globale oppvarminga.

Avskoging

Hele 60 prosent av Amazonas er en del av Brasil. Landet forpliktet seg nylig til å stanse avskogingen innen 2030.

Foto: FLORIAN PLAUCHEUR / AFP

Tallene bekymrer Regnskogfondet. Generalsekretær Tørris Jæger er likevel ikke overraska.

– Det er ikke overraskende at tallene var høyere, men at de skulle være såpass mye høyere, er overraskende.

Han er spesielt urolig for at avskogingen har tiltatt i nye områder.

Ifølge samarbeidspartnerne deres i Brasil har avskogingen også har økt i områder som tidligere ikke har vært utsatt.

– Dette gjør oss veldig urolig, sier Jæger.

Torris Jæger, Regnskogfondet

Generalsekretær i Regnskogfondet Tørris Jæger, sier brasillianske myndigheter har et stort ansvar for at avskogingen i Amazonas fortsetter.

Foto: Regnskogfondet

Lovte slutt på avskoging under klimatoppmøtet

Tallene kommer en knapp uke etter at FN sitt klimatoppmøte i Glasgow ble avsluttet.

Her var Brasil ett av flere land som skrev under en omfattende avtale om å få slutt på avskoging innen 2030.

Ifølge BBC var de nye tallene klare 27. oktober, en knapp uke før avtalen. Det kan virke som at opplysningene har blitt tilbake til etter klimatoppmøte, skriver den britiske kringkasteren.

Regnskogfondet reagerer på at tallene ikke ble presentert tidligere. Jæger mener at brasilianske myndigheter har et troverdighetsproblem.

– Deres vilje til faktisk å gjøre noe med avskoging er betydelig svekket. Den brasilianske regjeringen viser nå tydelig at den ikke vil redusere avskogingen. Det er viljen det står på. Hvis de hadde villet, hadde de hatt virkemidlene som må til, sier Jæger.

Mener presidenten må ta ansvar

Regnskogfondet mener Brasils president har et stort ansvar for at avskogingen øker.

Jair Bolsonaro har blant annet oppmuntret til at det skal drives landbruk og gruvedrift i regnskogen, sier Jæger.

Bolsonaro har også vært i konflikt med sitt eget romforskningsinstitutt, INPE, som overvåker avskogingen i Amazonas. I 2019 anklaget han dem for å skitne til Brasil sitt omdømme.

Jair Bolsonaro

Brasils president, Jair Bolsonaro, sier han vil få slutt på avskogingen i Amazonas innen 2028. Det er enda mer ambisiøst enn avtalen fra klimatoppmøtet i Glasgow. Men Regnskogfondet mener Bolsonaro har et troverdighetsproblem.

Foto: EVARISTO SA / AFP

I dag sier Brasil sin miljøvernminister Joaquim Leite at de nye tallene er en utfordring. Han mener også at dette viser at det må slås hardere ned på denne typen kriminalitet.

Han sier også at dataen ikke viser hele bildet av hvordan utviklinga har vært de siste månedene, ifølge BBC.

– Må satse på urfolk

Det er økonomiske interesser som driver avskogingen. Regnskogen ryddes for å dyrke soya, for å drive med kvegdrift og gruvedrift, sier Jæger.

– Dette skjer fordi det er en villet politikk hvor myndighetene lar være å gripe inn. Dermed tillater de avskoging i stor skala.

Han mener at den beste måten å ta vare på regnskogen, er å la urfolk og lokalbefolkning forvalte områdene sine. Jæger mener det er viktig å bidra til at de står sterkere i kampen mot avskoging. En måte er å hjelpe dem med i arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner for regnskogen.

– Dette arbeidet kan fortsette uavhengig av politikken som føres. Det er fortsatt håp og mulighet for å jobbe konstruktivt.

SISTE NYTT

Siste nytt