Åtte veier videre etter brexit-avstemningen

Det britiske underhuset påla i forrige uke statsministeren å komme opp med et nytt forslag til utmeldingsprosessen – en plan B – i løpet av tre arbeidsdager.

I praksis betyr det at May har frist frem til slutten av førstkommende mandag – 21. januar – med å legge frem et nytt forslag.

Kilder sier at den britiske forhandlingslederen overfor EU, Olly Robbins, skal ha arbeidet med flere ulike løsninger for veien videre.

Foreløpig er det helt uklart hva som blir neste skritt, men minst åtte scenarioer er lansert om hva som vil skje.

• Les også: Underhuset med soleklart nei til Mays brexit-avtale

1. Prøver seg igjen med «sminket» forslag

Mange spekulerer i at Theresa May vil legge frem dagens utmeldelsesavtale på nytt, med mindre kosmetiske endringer.

EU har gjort det klart at de ikke vil reforhandle avtalen, men de kan være villige til å komme med «presiseringer» og «klargjøringer» som gjør at Theresa May kan si at hun legger frem en ny løsning.

Mays håp ligger da i at hun vil kunne overtale tilstrekkelig mange til å stemme for avtalen ettersom utmeldelsesdatoen 29. mars rykker stadig nærmere.

2. Parlamentet overtar kontrollen

Noen parlamentsmedlemmer har lansert en ide om at en parlamentet kan overta kontrollen med utmeldelsesprosessen fra regjeringen.

Tanken er å gi en komite med ledende parlamentarikere fra hele det politiske spekteret ansvaret for å håndtere brexit.

En slik prosess vil være i strid med all parlamentarisk praksis i Storbritannia, og det er også uklart hvordan parlamentarikerne skal kunne finne samlende løsninger på de sprikende meningene britene har i forhold til EU og brexit.

3. Lar embetsverket overta

En annen variant av denne løsningen skal være å la en gruppe ledende embetsmenn lede forhandlinger mellom partiene om hva som kan være et akseptabelt kompromiss.

Også en slik løsning vil innebære at regjeringen gir fra seg kontrollen over EU-utmeldelsen.

Samtidig har embetsverket tidligere tatt på seg lignende roller, blant annet i forhandlingene som førte frem til en koalisjonsregjering mellom De konservative og Liberaldemokratene etter valget i 2010.

4. Mistillitsforslag mot regjeringen

Leder Jeremy Corbyn for det britiske arbeiderpartiet Labour, har flere ganger truet med å fremme mistillitsforslag mot regjeringen hvis den skulle lide nederlag i kveldens avstemning.

Etter at resultatene tikket inn og det ble klart at Mays avtale ble nedstemt, var Corbyn rask med å annonsere at han fremmer mistillitsforslag, som vil diskuteres i underhuset onsdag.

Et nyvalg vil tidligst kunne bli avviklet 25 dager etter at det er blitt utskrevet.

I så fall må britene etter alt å dømme be EU om en utsettelse om bruddet med EU, slik at de får tid til å avholde nyvalg og en ny regjering kan forhandle frem en annen avtale.

5. Ny folkeavstemning

Selv Theresa May led et nederlag tirsdag kveld, er det langt fra klart at hun vil tape når Labour har fremmet et mistillitsforslag.

Både De konservative og støttepartiet – Det nordirske unionistpartiet DUP – kan foretrekke å fortsette med May som statsminister fremfor å risikere nyvalg og en regjering ledet av venstrevridde Jeremy Corbyn.

I Labour krever mange at Corbyn i så fall foreslår at det holdes en ny folkeavstemning om brexit.

Et slikt forslag kan komme til å få flertall i parlamentet ettersom det støttes av de fleste av Labours parlamentarikere, Det skotske nasjonalistpartiet, Liberaldemokratene og en god del EU-vennlige konservative.

Et problem ved en ny folkeavstemning er at ingen vet hva spørsmålet i avstemningen skal være.

Skal det være «Dagens avtale eller Ingen avtale?», «Dagens avtale eller Forbli i EU?» eller «Ingen avtale eller Forbli i EU?».

Meningsmålinger som The Economist har gjort viser at avhengig av hvordan spørsmålet stilles, vil det kunne bli flertall for henholdsvis Dagens avtale, Ingen avtale og Forbli i EU.

6. May kaster kortene

Theresa May kan komme til å si at hun går av som statsminister etter kveldens nederlag.

Hun vil da gjøre det samme som statsminister David Cameron gjorde etter morgenen etter folkeavstemningen i juni 2016 – trekke seg og overlate ansvaret til en ny konservativ statsminister.

Det konservative partiet må da velge en ny leder, en prosess som vil ta flere uker. En eventuell statsminister må også få tid til å kan forhandle frem en annen avtale.

Også i dette tilfelle vil britene være avhengige av at EU går med på å utsette utmeldelsen.

7. Britene dropper brexit

EU-domstolen gjorde det før jul klart at Storbritannia ensidig kan trekke utmeldelsen av EU helt frem til siste dag, 29. mars.

Formelt sett var brexit-avstemningen i juni 2016 bare veiledende og er derfor ikke bindende for parlamentet.

Derfor er det mulig for et flertall i parlamentet å trekke utmeldelsen, særlig om 29. mars nærmer seg og de ser at alternativet er at britene går ut av EU uten en avtale.

Theresa May, og andre, har en rekke ganger advart om at å gå imot resultatet av folkeavstemningen vil føre til politikerforakt og mistillit til hele det politiske systemet.

8. Ingen avtale

Theresa May kan komme til å innse at hun ikke har noen annen mulighet enn å styre mot at Storbritannia går ut av EU uten en avtale.

På kort sikt vil det etter alt å dømme føre til kaos i forholdet til resten av Europa. Regjeringen har for eksempel allerede oppfordret folk til å hamstre mat i frykt for en slik løsning.

Hva en utmeldelse uten avtale vil føre til på sikt er uklart. Brexit-tilhengere mener at situasjonen vil kunne stabilisere seg relativt raskt, mens de fleste økonomer advarer mot store problemer for britisk økonomi.