NRK Meny
Normal

Atomavtalen: Syv punkter som forklarer hva som står på spill

Atomforhandlingene mellom verdensmaktene og Iran har pågått siden 2013. Én tidsfrist er allerede brutt. Nå forhandler partene på overtid.

Iran Nuclear

FÆRRE REAKTOREREn arbeider sykler forbi en atomreaktor sør i Iran. Ifølge utkastet til avtalen skal antall aktive reaktorer i Iran reduseres kraftig. Men en endelig avtale er ennå ikke i havn.

Foto: Majid Asgaripour / Ap

1. Hva står striden om?

Den såkalte 5+1-gruppen, som består av USA, Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland, vil begrense Irans mulighet til å utvikle atomvåpen. Iran ønsker på sin side at sanksjonene som svekker iransk økonomi oppheves.

Sanksjoner har i lang tid lagt begrensninger for den økonomiske utvikligen i Iran. I 2011–2012 ble de skrudd hardt til, da EU og USA la begrensninger på landets evne til å selge olje og gjennomføre finansielle transaksjoner i utlandet. På ett år ble BNP pr. innbygger basert på kjøpekraft nesten halvert.

Iran hevder selv at atomprogrammet har fredelige intensjoner og at iranske atomanlegg er til sivilt bruk. Amerikansk etterretning sier at det var militære elementer i programmet frem til 2003, men at disse ble stanset og ikke er gjenopptatt siden.

Det internasjonale atomenergibyrået sier derimot at det fortsatt kan være ikke-fredelige elementer i programmet. Man antar at Iran i løpet av to-tre måneder kan anrike nok uran til å lage én atombombe. Ifølge utkastet til atomavtalen vil denne tiden øke til minst ett år.

2. Hva er de vanskeligste temaene som gjenstår i forhandlingene?

De to vanskeligste sakene skal være sprøsmålet om våpenembargo og FN-sanksjonene mot Irans ballistiske missilprogram.

I tillegg har det vært uenighet rundt hvor raskt sanskjonene mot Iran skal fjernes. Iranske ledere har tidligere stilt ultimatum om at alle sanksjoner må fjernes samtidig dersom man ønsker å komme i havn med en avtale.

Det har vært vanskelig å gå med på for verdensmaktene, som har ønsket seg en gradvis nedtrapping for å forsikre seg om at Iran følger avtalepunktene.

Iran, USA og de fem andre landene som forhandler om en atomavtale, forlenger fristen om å komme til enighet. Ifølge EUs Federica Mogherini vil samtalene pågå flere dager framover.

EUs Federica Mogherini forteller om forhandlingene

3. Er det sannsynlig at partene ikke blir enige?

– Vi vet ikke om de kommer i mål, men det meste tyder på det, og spesielt to ting. Det ene: Alternativene, sanksjoner og krig, er så dårlige. Mer enn noe annet har dette drevet forhandlingene. Det andre er at det er investert veldig mye politisk på begge sider, på alle hold, i å få til en avtale, sier Sverre Lodgaard ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

I april satte partene 30. juni som frist for en endelig avtale. De har varslet at de vil fortsette forhandlingene utover den nye fristen, tirsdag 7. juli. En iransk tjenestemann har uttalt at det ikke er «verdens ende» dersom forhandlingene fortsetter etter fristen løper ut.

4. Mange utenlandske selskaper kunne tenke seg å satse i Iran. Hva vil det bety for landet?

Iran har verdens fjerde største oljereserver og verdens største gassreserver. Landet vil gjerne ha utenlandske investeringer og teknisk assistanse, særlig innen produksjon av olje og gass.

– Det strømmer folk til Iran i forventning om at denne avtalen skal komme i mål, og at det åpner for økonomiske engasjementer igjen, sier Sverre Lodgaard.

5. Hvordan vil en avtale påvirke internasjonal politikk?

– Det vil forandre forholdet mellom USA og Iran, som har vært i en langvarig og veldig bitter konflikt. De kan begynne å samarbeide om enkelte ting i Midtøsten, og har en del felles interesser i Afghanistan, Irak og kanskje også i Syria, sier Lodgaard.

Iran støtter Hizbollah, Hamas, Syrias regime og irakske sjiamilitser, og beskyldes for å ha stor innflytelse over houthi-militsen i Jemen, som de siste månedene har vært part i en blodig konflikt.

– Alle FNs utsendinger til Syria som har forsøkt å få på plass en våpenhvile eller politiske løsninger, har understreket betydningen av at Iran deltar. Men på den andre side: USA balanserer mellom Saudi-Arabia og Iran, samtidig som den politiske støtten til Israel er veldig sterk. Dersom man får en avtale, kan man forholde seg mer pragmatisk til det som skiller og det som forener, sier Lodgaard.

Israels statminister Benjamin Netanyahu har reagert svært sterkt på at verdensmaktene er villige til å inngå en avtale med Iran, landets erkefiende.

– Avtalen vil legitimere Irans atomprogram, styrke Irans økonomi og øke Irans aggresjon og terror i Midtøsten og andre steder. Det vil øke risikoen for kjernefysisk spredning i regionen og for en forferdelig krig, sa Netanyahu da rammeverket for avtalen ble klart i april.

6. Hva kan man forvente at avtalen vil inneholde?

– Jeg tror det blir en god rustningskontrollavtale. Det var slik USAs president Barack Obama begrunnet rammeavtalen som ble inngått 2. april. Den vil innebære at det vil ta Iran minst ett år å produsere nok høyanriket uran for én atombombe. Og hvis de forsøker å gjøre noe i det skjulte, så vet vi at denne avtalen har en inspeksjonsavtale som er mer omfattende enn for noe annet land, sier Sverre Lodgaard.

Iran har allerede gått med på å anrike uran til maks 3,67 prosent – i atombomber er det anriket til over 85 prosent. I tillegg skal landet redusere antall sentrifuger som kan brukes til anriking av uran, redusere lageret av lavanriket uran og bygge om en tungtvannsreaktor slik at den bare kan brukes til sivile formål.

7. Hva vil en avtale ha å si for oljeprisen?

Oljeanalytiker Trond Omdal i Pareto sier at mye handler om hvor raskt sanksjonene oppheves.

– Dersom de oppheves veldig raskt, vil man kunne se en reaksjon i oljeprisene. Men det mest sannsynlige scenariet er at sanksjonene slippes gradvis, og det er stor usikkerhet rundt hvor raskt Iran kan øke oljeproduksjonen sin, sier Omdal.

Iran eksporterer én million fat olje hver dag. De mener selv at de kan doble produksjonen innen et halvt år, mens andre mener det tar lengre tid å komme tilbake. Årsaken er fallende produksjon i eksisterende oljefelter, og det tar tid å få på plass nye kontrakter som kan lokke utenlandske investorer.

– Det tar tid å få inn utenlandsk kapital, forretningskultur og sikkerhetsrutiner. I tillegg er Iran opptatt av å bruke lokale aktører under produksjonen. Samtidig er potensialet stort i Iran. Det er gjort betydelige funn av ny olje, også i kurdisk Iran, sier Trond Omdal.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt