Argentinas president Eduardo Duhalde (Foto: Scanpix/AP/Walter Astrada)
Argentina har en av verdens største jødiske befolkninger utenfor Israel. Mange av dem sognet til Det Jødiske Samfunnshuset i Buenos Aires, AMIA.
Den 18.juli 1994 ble institusjonen sprengt i luften. 85 mennesker mistet livet og hundrevis ble såret. Dette skjedde bare to år etter at den israelske ambassaden i Argentina ble bombet.28 mennesker ble drept da den ble ødelagt den 17.mars 1992.
Denne uken kunne Argentinas president Eduardo Duhalde fortelle at et tredje attentat mot et tilsvarende, men ukjent jødisk mål i Buenos Aires, ble avverget i 1996.
Ingen av terrorhandlingene er oppklart. Kritikerne hevder det er fordi de ansvarlige har betalt for at de ikke skal oppklares. Men det finnes mange rykter og indisier.
Argentinas tidligere President Carlos Menem er kjent for å være en slu og hensynsløs politiker. (Foto: Reuters/Enrique Marcarian)
Menem
Carlos Saúl Menem var president i Argentina i så vel 1992 som i 1994. Hans sunni-muslimske foreldre utvandret fra Syria, og han "hentet" sin ektefelle Zulema Yoma i sitt gamle fedreland.
Carlos Menem vokste opp som muslim, men konverterte til katolisismen da han fikk politiske ambisjoner. Som 20-åring traff han i 1950 Juan og Eva Peron, han ble peronist, guvernør og til slutt president.
Han er kjent for å være en slu og hensynsløs politiker som ikke går av veien for bruke ytterliggående virkemidler, så lenge det gavner peronismen og menemistene.
Konti i Sveits
Det er hans bakgrunn og fortid som gjør at man ikke umiddelbart avviser en påstand fra en iransk avhopper om at bombeattentatene mot de jødiske målene i Buenos Aires ikke skulle oppklares.
Den tidligere etterretningsoffiseren Abdolghassem Mesbahi hevder at Iran betalte president Carlos Menem 10 millioner US dollar for at terrorangrepene skulle etterforskes på en måte som gjorde at de ikke kunne spores tilbake til Teheran.
Ex-agenten hevder at det var den iranske kulturattachen
i Buenos Aires som koordinerte det hele, og at en av Menems utsendinger reiste til den iranske hovedstaden fire ganger før forhandlingene ble sluttført og avtalen inngått.
Påstandene har vært kjent lenge,men fikk ny aktualitet i fjor da Carlos Menem innrømmet at han hadde konti i sveitsiske banker, noe han tidligere hadde benektet.
Arrestordre
Nå har to argentinske dommere, i følge den argentinske avisen La Nacion, utstedt arrestordre på en tidligere ambassadør, den omtalte kulturattacheen og 20 andre iranske diplomater som var tilknyttet den iranske delegasjonen i Buenos Aires for ti år siden.
Det er en ren politisak og argentinske myndigheter frykter at etterlysningen gjennom Interpol kan bli en politisk belastning i forholdet mellom de to land. Argentinas charge d'affair i Teheran ble innkalt til det iranske utenriksdepartementet som skal ha tatt det spesielt ille opp at republikkens spirituelle leder, ayatollah Ali Khamenei er nevnt.
Det er et hemmeligstemplet dokument på 150 sider med 17 vedlegg fra SIDE, det argentinske overvåkningspolitiet som ligger til grunn for dommernes beslutning om å forfølge "Iran-sporet" i AMIA-saken.
I følge lekkasjer til La Nacion skal det være nokså håndfaste bevis, blant annet utskrift av telefonsamtaler i ukene før så vel ambassade-aksjonen i 1992 som terrorbombingen av AMIA-senteret i 1994. Det skal ha vært telefonkontakt mellom iranske diplomater i Buenos Aires, ytterliggående fundamentalister i de muslimske miljøene i grensetraktene mellom Argentina, Brasil og Paraguay samt Hizbollah-ledere i Libanon.
Gulf-krigen
President Eduardo Duhalde antydet at terrorangrepene mot den israelske ambassaden i 1992 og Det Jødiske Samfunnshuset i 1994 også kunne være rettet mot Argentina.
Det første angrepet skjedde kun et år etter at den USA-vennlige og ex-muslimske presidenten Carlos Menem hadde sendt tropper til Kuwaits unnsetning i 1991.
Duhalde antydet at erfaringene fra 1992 og 1994 har hatt betydning for Argentinas noe kjøligere holdning til å støtte USA denne gang.
Tankekors
I perioden 1976-1983 var Argentina et militærdiktatur. Perioden da 30 000 mennesker ble drept eller bare forsvant blir kalt "den skitne krigen".
Det var syv år med statsterror og "legal" tortur, brudd på menneskerettighetene og daglige overgrep. De ansvarlige ble dømt, men umiddelbart benådet og har ikke behøvd å stå til ansvar for sine handlinger.
"Impunidad", eller straffefrihet, er fremdeles et betent begrep og et hett politisk tema i Argentina. 20 år etter at demokratiet ble gjeninnført krever opposisjonen fremdeles at de skyldige må få sin straff.
Sånn sett er det et tankekors at mens generalene som sto bak den nasjonale terrorismen i Argentina går fri, så blir diplomatene som angivelig sto bak internasjonal terrorisme i samme land nå straffeforfulgt. Prisverdig, men selvmotsigende.