Det var fredag at den 40 år gamle mannen i Hongkong ble arrestert av politiet.
Da fekteren Edgar Cheung Ka Long fra Hongkong fikk sin gullmedalje i OL i Tokyo sist mandag, skal mannen ha buet da Kinas nasjonalsang ble spilt under medaljeseremonien i OL.
Mannen skal ha oppildnet andre til å bue mens han fulgte medaljeseremonien på storskjerm sammen med en stor folkemengde på et kjøpesenter i Hongkong, skriver nyhetsbyrået Associated Press.
Politiet i Hongkong melder at det kan komme flere arrestasjoner og at de har startet gransking etter hendelsen.
Ifølge The Guardian skal 40-åringen i tillegg ha viftet med et flagg fra tiden da Hongkong var under britisk kontroll. Det var i 1997 at Hongkongs status ble overført fra Storbritannia til Kina.
– Tåler ikke opposisjon
Forfatter og Kinakjenner Torbjørn Færøvik sier til NRK at arrestasjonen er et nytt eksempel på at Kina strammer grepet og knebler all opposisjon.
Han mener Kina ønsker å gi et signal til folket om at opposisjon ikke vil bli tålt i Hongkong, eller andre steder i Kina.
– I Norge ville buing under nasjonalsangen kanskje føre til at folk hever øyenbrynene. Så ville det være over. Men i Kina er dette en alvorlig sak, og et varsel om hva dissidenter og opposisjonelle i Hongkong har i vente, sier Færøvik.
The Guardian og Associated Press skriver at mannen som buet under nasjonalsangen risikerer inn til ni års fengsel. Minimumsstraffen er en bot på 50.000 hongkong dollar som tilsvarer rundt 60.000 kroner.
– Kun rester igjen av demokratibevegelsen
Torbjørn Færøvik som blant annet fikk Brageprisen for boka Maos rike i 2012, følger utviklingen i Kina tett.
Han viser til at i 2019 var det en million mennesker ute i gatene i Hongkong dag etter dag. De krevde frihet og protesterte mot Kinas strenge kontroll over utviklingen der.
– Vi kan si at i Hongkong er det bare rester igjen av demokratibevegelsen. Nå er det svært få som tørr samle seg ute i gatene og på offentlige steder for å protestere.
Det var de nye sikkerhetslovene som ble vedtatt 1. juli i fjor som gav Kina det verktøyet myndighetene trenger for å slå hardt ned på all opposisjon.
– Det er et tegn i tiden og et uttrykk for at de voldsomme reaksjonene mot demokratibevegelsen begynner å gi resultater sett fra myndighetenes side, sier Færøvik.
- Les også:
- Les også:
Mener Kina bryter avtalen om Hongkong
Det er bare et par dager siden en demonstrant ble dømt til ni års fengsel. 24 år gamle Tong Ying-ki ble dømt for å oppfordre til løsrivelse for Hongkong og for terrorisme.
1. juli fjor kjørte han motorsykkel med et flagg med påskriften «Frigjør Hongkong, vår tids revolusjon». Han kjørte videre inn i en gruppe politifolk som forsøkte å stanse ham.
40-åringen som skal ha blitt arrestert fredag denne uka, skal ha holdt et flagg fra da Hongkong var under britisk styre.
Det var i 1997 at Storbritannia og Kina ble enige om Hongkongs status videre.
– Det var meningen at avtalen skulle vare i 50 år, fra 1997 til 2047. I hele denne perioden skulle innbyggerne nyte godt av sine opprinnelige friheter på det økonomiske og politiske området, sier Færøvik.
– Men så har jo Kina gradvis spist seg inn i Hongkong kan vi si og begrenset rettighetene og friheten til innbyggerne der. Disse gradvise innskrenkningene var årsaken til de voldsomme demonstrasjonene som fant sted for et par år siden. Og det er en allmenn oppfatning at Kina har brutt det løftet som regimet avga for mange år siden, sier Torbjørn Færøvik.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– Kan verden stole på at Kina holder andre avtaler?
Forfatter og Kinakjenner Torbjørn Færøvik mener det som skjer nå i Hongkong vil føre til at mange vil spør seg om Kina er til å stole på. Kina har undertegnet en rekke konvensjoner og internasjonale avtaler.
– Mange er redde for at Kina skal gå inn på en galei hvor landet stadig oftere bryter avtaler og internasjonale konvensjoner som tidligere er inngått, sier forfatteren.
Ett av eksemplene han trekker fram er Kinas opptreden i Sør-Kina-havet. Flere av Kinas mindre naboland mener de har like mye rettigheter til fiskeri og andre former for naturressurser i det store havområdet.
– Den internasjonale domstolen i Haag sa nei til Kinas krav på Sør-Kina-havet. Det skjedde i 2016. Men Kina sier i dag at domstolen var reaksjonær, derfor trenger de ikke å bry seg om dommen i Haag, sier Færvik.
– Vi skal ønske Kina velkommen på den internasjonale scenen. Men det verden ønsker velkommen er et åpent Kina som står ved sine inngåtte avtaler og som følger den praksis som ellers er vanlig internasjonalt.
– Men nå ser vi stadig oftere at det er ikke det som skjer og det vekker naturligvis uro, avslutter Torbjørn Færøvik.