Armod og børsjubel i Spania

Etter fem år med økonomisk krise mener enkelte eksperter å se det berømte lyset i enden av tunnelen. Men den vanlige spanjol skjønner ikke helt hva de snakker om.

«Børsene startet det nye året med eufori», var overskriften i Spanias største avis El Pais sist torsdag.

Den direkte årsaken til børsjubelen er riktignok det foreløpige budsjettforliket i USA. Men den kraftige oppgangen bekrefter også en trend: At en forsiktig optimisme har gjort seg gjeldende blant investorene på Madrid-børsen de siste månedene.

Hva er grunnlaget for denne optimismen, i et land der mer enn halvparten av ungdommen er uten arbeid?

Det velrenommerte britiske tidsskriftet The Economist peker på den trolig viktigste årsaken, i en artikkel før jul: At ESB, Den europeiske sentralbanken i høst ga grønt lys for å kjøpe spanske statspapirer dersom tilliten til Spanias økonomi faller dramatisk.

Den garantien har fått de spanske «statsrentene» til å falle markert, og har foreløpig gjort slutt på panikken i finansmarkedene.

• Les: Rekordmange dårlige lån i Spania

Fallet i rentene på statsobligasjoner er også den viktigste grunnen til at Spanias regjering ennå ikke har gjort det ekspertene sist høst anså for sikkert: Bedt om en økonomisk redningspakke fra EU, slik Hellas, Irland og Portugal har fått.

Mange mener riktignok at det bare er snakk om en utsettelse. Men for hver måned som går øker sannsynligheten for at spanjolene kan greie å snu skuta uten en europeisk redningsaksjon.

Likevel er dagens spanske virkelighet et stort paradoks, som kan oppsummeres på følgende måte:

Børsmeklerne har sovet bedre om natten den siste tiden, men armoden blant kriserammede spanjoler blir dypere for hver dag som går.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

De nye fattige

Flere millioner spanjoler får nå fast nødhjelp fra Caritas, Røde Kors og andre store spanske hjelpeorganisasjoner.

I 2012 ble alle pengene som de spanske nødhjelpsorganisasjonene greide å samle inn brukt til å hjelpe landets egne innbyggere. For få år siden ble nesten alle midlene sendt til den tredje verden. Ikke å undres over at Spanias kriserammede stiller seg undrende til den nye optimismen i finansmarkedene.

Den nye fattigdommen er krisas kanskje aller styggeste ansikt. Mennesker som for fem år siden var solide middelklasseborgere sliter i dag med å skaffe mat til sine barn.

• NRK har fulgt familien Paredes: Spanjolene kastes på gata - klarer ikke å betale gjelda og Spanske husokkupanter får uventet hjelp fra Norge

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Og for svært mange er et enkelt måltid hos Røde Kors eller Caritas det eneste som holder sulten fra døra. Tallet på spanjoler som lever under den europeiske fattigdomsgrensa øker nå dramatisk, og Spania er ikke alene.

• Les også: Spansk bank stanser tvangsutkastelser etter selvmord
• Les også: Kastet seg i døden da familien mistet hjemmet

Ferske tall fra Eurostat, EUs statistikkontor, viser at tallet på fattige EU-borgere ligger på nærmere 120 millioner nå ved årsskiftet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Flere og flere uten jobb

Samtidig fortsetter den spanske arbeidsledigheten å øke dramatisk.

26 prosent av landets arbeidsstyrke er uten arbeid ved inngangen til 2013, og enda mer alarmerende: For spanjoler under 26 år nærmer ledigheten seg 55 prosent, og ekspertene blir stadig mer bekymret for det som er blitt kalt «den tapte generasjon».

At mangelen på fremtidsutsikter for så mange unge mennesker kan føre til økt kriminalitet, sosial uro og politisk ekstremisme er Europas historie rik av eksempler på.

2012 var det hittil verste året siden den doble krisa i Spania startet, med sammenbruddet i landets boligmarked i 2007 og den internasjonale finanskrisa i 2008.

Og ingen ting tyder på noen bedring i vanlige spanjolers levekår i løpet av det neste året – snarere tvert imot.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Rajoy håper

Spanias sentrum-høyreregjering kom til makten like før jul i 2011. Den nye statsministeren Mariano Rajoy kan altså nå se tilbake på sitt første år ved makten, og regnskapet er intet vakkert syn.

En spansk aviskommentator oppsummerer Rajoys innsats med følgende:

– Han har greid å bryte alle sine viktigste valgløfter. Han lovet å bringe Spania ut av krisa uten å øke skattene eller gjøre dypere kutt i budsjettene, og han bedyret at han ikke ville svekke pensjonistenes kår. Alt dette har mislyktes, og landet har i dag flere arbeidsløse, mer gjeld og er i dypere resesjon enn da han tiltrådte.

Og Mariano Rajoy innrømmer at utviklingen har gått den gale veien, selv om han forsvarer sin politikk og mener den er den eneste farbare vei for å bringe landets ut av krisa.

I et intervju med spanske journalister i romjula oppsummerte han situasjonen slik:

– Jeg skjønner spanjolenes skuffelse, skepsis og utålmodighet. Men det vi gjør er uunngåelig og nødvendig. Hvis vi ikke hadde gjort dette, hadde situasjonen her i landet vært enda vanskeligere en den er i dag.

• Les: Rajoy varsler enda tyngre tider i Spania

Og den spanske statsministeren kommer med følgende prognose for den økonomiske utviklingen:

– Vi går nå inn i et svært vanskelig år, og særlig smertefull blir situasjonen i de første månedene av 2013. Den spanske økonomien kommer til å forbli i resesjon ennå en god stund fremover. Men vi håper at situasjonen vil begynne å bedre seg i annen halvdel av 2014.

• Les også: - Økt sysselsetting om ett år

Skjebneår i vente

Selv om Mariano Rajoy er i ferd med å bli svært upopulær blant spanjolene, så får han anerkjennelse fra internasjonale kommentatorer og fra andre ledere i eurosonen.

Mange har påpekt at det er en prestasjon i seg selv å greie å redusere det spanske budsjettunderskuddet samtidig som landet er i sterk økonomisk nedgang.

Men slett ikke alle er overbevist om at den spanske hestekuren vil føre frem.

For selv om de statlige rentene har sunket, så er de fortsatt så tyngende for den spanske staten at det er svært vanskelig å snu nedgang til økonomisk vekst. Og hvis veksten uteblir er det et tidsspørsmål før de sosiale spenningene kan gjøre det umulig å fortsette den brutale sparepolitikken.

• Les: – Vi vil de skal redde folk, ikke banker
• Les: Voldsomme protester i Madrid

2013 kan på mange måter bli et skjebneår for Spania. Blir krisa enda dypere uten at det er klare tegn til bedring, kan situasjonen fort komme ut av kontroll.