Den 53-år gamle juristutdannede tobarnsfaren kommer fra peronistbevegelsen og representerer Justisialistpartiet. Men dette er en forholdsvis åpen bevegelse, og selv om takhøyden ikke er imponerende, så favner den vidt.
Alle som hevder å være president Juan Domingo Perons rette etterfølger, og som sier de bærer arven fra Evita videre, kan trygt gjøre det da Peron aldri skrev ned sin politiske filosofi. Det finnes altså ikke noen "bibel", noen samlede verker eller noen felles politisk plattform.
Men tre fundamentale faktorer er avgjørende. Peronismen bygger på den katolske kirkes grunntanke om sosial rettferdighet, bevegelsen appellerer til såkalt vanlige folk - og den er nasjonalistisk. Flagget og fedrelandet er viktige symboler og selv om peronismen i utgangspunktet er demokratisk, så er "den sterke mann" en sentral figur.
Det finnes flere fraksjoner innen partiet som stilte tre(!) kandidater ved presidentvalget. Til slutt gikk altså Nestor Kirchner seirende ut av lederstriden, både i bevegelsen, partiet og i nasjonen. Den tidligere guvernøren i Santa Cruz, landets nest sørligste provins der hovedstaden Rio Gallegos ligger 2500 kilometer fra Buenos Aires, er nå Argentinas nye sterke mann.
Politisk
Han er peronist, hvilket vil si at han ikke er noen ideolog. Han er en slags sentrum-venstre politiker, men er først og fremst en pragmatiker. Han har ord på seg for å være en god administrator og en dyktig organisator, men mange frykter at han ikke har format til å styre nasjonen.
Han har vært guvernør i Santa Cruz i 12 år, men denne Patagonia-provinsen - på størrelse med Norge sør for Polarsirkelen - har under 200.000 innbyggere og store oljeinntekter. Det blir en helt annen utfordring å skulle lede Argentina, med nærmere 40 millioner mennesker på et område mer enn ti ganger så stort.
I solid peronisttradisjon har han styrt hjemprovinsen som en halvføydal privatstat etter "caudillo-prinsippet", en slags væreier på pampasen der Høvdingen bestemmer og Høvdingen har rett. Han er politisk ubesudlet, men mange hevder at han ikke har bare rent mel i posen. Han skal ha brukt offentlige midler til å sikre seg politisk støtte ved å dele ut almisser og fordeler, slik at mottagerne har kommet i takknemmelighetsgjeld til ham.
På et kontinent der markedsliberalismen de siste årene har vært et slags økonomisk evangelium, har Kirchner holdt fast ved offentlig virksomhet og statlig sysselsetting. I oljerike Santa Cruz arbeider om lag halvparten av arbeidsstokken i offentlig sektor, og disse - som er avhengig av guvernør Kirchners politiske linje for å være sikre på at jobbene deres ikke blir privatisert - har utgjort Kirchners maktbase i hjemprovinsen.
I likhet med de fleste peronister setter han liten pris på opposisjon og motstand. Provinsaviser som har stilt seg kritiske til hans autoritære styremåte har for eksempel mistet offentlige annonser.
Personlig
Kirchner er et sveitsisk navn, opprinnelig skrevet Kirschner. Oldeforeldrene kom fra Interlaken i kantonet Bern og slo seg ned i Patagonia for mer enn 100 år siden. Bestefaren åpnet en butikk i Rio Gallegos og faren ble byens første tannlege. Ved siden av odontologien bestyrte han nybyggerkoloniens post- og telegrafvesen.
Det var denne virksomheten som satte Nestor senior i faglig forbindelse med post- og telefunksjonær Maria Juana Ostoic av kroatisk opprinnelse i Punta Arenas, helt syd i nabolandet Chile ved Magellean-stredet. En fotballkamp mellom de to byene førte til at det faglige avstandsforholdet utviklet seg til et nært privat forhold, der resultatet var ekteskap og den 25. februar 1950, Nestor junior.
Han gikk på skolen i hjembyen Rio Gallegos, var høyvokst og spilte basketball men har aldri vært særlig sportslig.
Det er noe søvngjengeraktig over den nye presidentens fremtoning. Han har ingen åpenbar utstråling, snakker med en særegen lesping og går under kallenavnet "Lupín". Det er den markante nesen som minner om en seriefigur som har gitt ham tilnavnet.
Siden han de siste dagene er blitt omtalt som "mannen ingen kjenner" er det uklart om han har noen hobbier, men det sies at han er heldig som er gift med Cristina, en person som lever med, av og for politikk 24 timer i døgnet akkurat som han selv gjør.
Han møtte Cristina Elisabet Fernández mens de begge studerte ved Universitetet i La Plata. Hun var aktiv i "Den anti-imperialistiske Eva Peron-fronten". I dag er hun folkevalgt nasjonal senator fra Santa Cruz. I motsetning til sin mann er hun fargerik og temperamantsfull. Hun er kjapp i replikken og kvikk i hodet, har en høy profil og sin egen politiske karriere. Hun har allerede frasagt seg "jobben" som førstedame, selv om hun vil stå ved sin manns side som presidentfrue når det måtte kreves.
Problematisk
Nestor Kirchner står ikke på egne ben. Han lå langt bak andre kandidater i de tidlige meningsmålingene da fungerende president Eduardo Duhalde
fant ut at han skulle gjøre provinsguvernøren fra Patagonia til peronistpartiets "offisielle" kandidat.
Det fantes allerede to peronistkandidater, Carlos Menem som hadde vært president i ti år og Adolfo Rodriguez Saa som hadde vært president i en uke (!).
Duhalde ønsket seg først og fremst Santa Fe-guvernør Carlos Reutemann som "offisiell" kandidat, men han sa nei. Córdoba-guvernør Jose Manuel de la Sota var neste valg, men selv med støtte fra Duhaldes partimaskineri tok de la Sotas kandidatur aldri av, og Duhalde var i både tids- og kandidatnød da hans øyne falt på det forholdsvis ubeskrevne blad fra Patagonia.
Det var litt ugreit at Kirchner i begynnelsen av valgkampen hadde kritisert Duhalde og alt han sto for, men deres felles avsky for Carlos Menem og deres felles frykt for at Menem skulle bli gjenvalgt var viktigere enn politiske motsetninger.
Så Kirchner ble Duhaldes "løpegutt", "nikkedukke", "instrument" og mye annet som kandidat Menem fikk kalt ham før han trakk seg. Kirchner må nå jobbe for å vise at han er uavhengig av Duhalde, men har valgt å beholde den sittende finansministeren for å signalisere kontinuitet og ansvar.
Med 1000 milliarder kroner i gjeld og korte frister for å reforhandle lån og betingelser med Det internasjonale pengefondet, IMF, har Kirchner dårlig tid og relativt begrenset politisk armslag.
Positivt
Med sine 53 år representerer Kirchner en ny generasjon i argentinsk politikk. Duhalde er 61 år og Menem 72 år. Han ble mottatt som en olympisk mester da den nye presidenten kom hjem til Rio Gallegos. For Santa Cruz og andre fjerntliggende provinser betyr det mye at det for første gang kommer en president fra Patagonia. Buenos Aires by og Buenos Aires-provinsen dominerer sammen med et par sterke naboprovinser argentinsk politikk.
Med kystfisk, offshore virksomhet, fjellturisme og Antarktis-nærhet kan Santa Cruz komme på kartet også for norske interessenter. Det er lenge siden Kristiania-bohemen ville slå seg ned i Patagonia og norske seilskuter og hvalbåter kastet anker utenfor Rio Gallegos midveis mellom Falklandsøyene og Kapp Horn.
Men det gjenstår å se om Kirchner blir den fornyer av argentinsk politikk han ble lansert som i valgkampen. Og det gjenstår å se om han blir en "distriktspolitiker" i presidentpalasset. Han har alle muligheter, dessverre frykter mange argentinere og angivelig med god grunn at han vil velge feil og fortsette på den maktarrogante og korrupte kurs hans forgjengere har staket ut.