Første fase av den akutte krisen endte med at president de la Rua la ned sitt embede og forlot presidentpalasset med helikopter den 20.12.
Nå frykter myndighetene uro på ett-års dagen. Og det med god grunn. Den økonomiske situasjonen i landet er adskillig verre nå enn den var for et år siden
Resultatløse forhandlinger
Maskert demonstrant krever pengene sine tilbake ( REUTERS/Enrique Marcarian)
Det siste året har den argentinske regjeringen forhandlet med Det Internasjonale Pengefondet (IMF) om nye lån og bedre betingelser. Men de uttallige møtene og delegasjonsreisene har så langt vært resultatløse. Etter snart en måneds brudd kom en ny gruppe IMF-funksjonærer til Buenos Aires i går, men det er lite håp om noe gjennombrudd.
IMF stiller krav til låntageren; bl.a. om større politisk enighet, bedre økonomisk kontroll og en noe mer seriøs holdning. For Argentina har ikke akkurat bidratt til å skape et godt forhandlingsklima. På lørdag skulle Argentina ha betalt 250 millioner dollar til Verdensbanken, men gjorde det ikke. I går var det frist for ytterligere tilbakebetalinger av nærmere 1 500 millioner dollar, denne gang til Den Interamerikanske Utviklingsbanken (IABD) og Verdensbanken.
Men Argentina overholdt ikke sine forpliktelser. Argentina har ikke penger nok til å betale tilbake gjeld, noen vil også si at det mangler politisk vilje. Men regjeringen, med presidenten og forsvarsministeren i spissen, forholder seg til Verdensbanken og IMF som om de er to sider av samme sak. Så lenge IMF ikke er villige til å underskrive en reforhandlet avtale med Argentina, så kan ikke Argentina gjøre opp for seg i forhold til Verdensbanken. Denne holdningen kompliserer situasjonen, den fører til at bistandsmidler som skulle ha vært overført blir frosset og de sosiale forholdene i landet forverres ytterligere.
Uro i vente?
I ukevis har det pågått en kamp om hvem som "eier" de moralske rettighetene til å demonstrere i allminnelighet, og på Maiplassen i særdeleshet på fredag.
Noen ønsker oppriktig å minnes de som ble drept i fjor, andre vil slå politisk mynt på datoen, mens det også finnes de som søker hevn.
USA`s utenriksdepartement har anmodet amerikanske statsborgere om å holde seg borte fra Buenos Aires sentrum den 20., mens den argentinske regjeringen på sin side forsikrer at dette blir en helt vanlig dag. Det er ingen grunn til å frykte uroligheter, ingenting vil skje; i følge president Duhalde. Men det må sies å være ønsketenkning.
Tusenvis av demonstranter krever mat fra supermarkedene (REUTERS/Enrique Marcarian )
I dag starter det symbolske marsjer i provinsene, folk som vil ankomme hovedstaden de kommende dagene for å delta i demonstrasjoner mot slutten av uka. Det ryktes at enkelte ekstreme grupper har lyst til å gjenta suksessen med å plyndre supermarkeder for mat, mens eiere og innehavere skal ha anskaffet våpen for å beskytte seg. En bred front av menneskerettighetsgrupper og frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og pårørende fra i fjor ønsker en verdig minnestund, med nasjonalsang, argentinske flagg og ett minutts stillhet. Hva dagen vil bringe er derfor uklart.
Jul
I gågatene i Buenos Aires og i shopping-sentrene i de bedrestilte forstedene, er det julesteming - i den grad palmer og 30 varmegrader kan skape den slags. Store grupper av argentinere har det godt. De har god økonomi og ser høytiden lyst i møte. Etter at de fleste restriksjoner er opphevet og de fleste konti frigitt, har middelklassen nå tilgang på egne penger. Men - halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, 20 % er arbeidsledige, feil- og underernæring er utbredt, barn sulter og dør. Mange lever fra hånd til munn og er selvsysselsatt i den voksende "cartonero"-næringen, fellesnavnet på alle de som samler papir og tomflasker for å tjene en peso eller to ekstra.
Det er et markert skille mellom de som har og de som ikke har i Argentina. Og misnøyen med politikerene som i stor grad er ansvarlige for krisen, samtidig som de ikke klarer å løse den, er økende. De krangler innbyrdes og posisjonerer seg foran presidentvalget i april, men kvaliteten på kandidatene frister ikke til aktiv valgdeltagelse.
Argentias folkevalgte klarer ikke å stå enhetlig sammen bak regjeringens politikk på en slik måte at det vekker tillit i IMF-hovedkvarteret i Washington,ei heller makter de å omfordele mat barn og andre slipper å gå sultne til sengs. Argentina har 36 millioner innbyggere, men kunne brødfø 10-12 ganger så mange. Likevel er sult og hunger et av landets mest presserende problemer. Rekordmange må denne jula - bokstavlig talt - nøye seg med smulene fra de rikes bord.
Det er ikke rart at så mange argentinere ønsker å benytte minnedagen den 20.12 til å ta avstand fra den korrupsjon og maktesløshet som rår i landet. Da kan man også forstå at de fattige og arbeidsledige helst ser at politikerne kjenner sin besøkelsestid og holder en så lav profil som mulig på fredag.