Kjemper for å hindre nedsmelting i Fukushima-kraftverket

Japanerne fortsetter nå kampen for å forhindre en stor kjernefysisk katastrofe.

Det har onsdag igjen brutt ut brann i reaktor nummer fire ved det jordskjelv- og tsunamirammede kjernekraftverket.

Politistyrker har brukt vannkanoner for å forsøke å kjøle ned reaktoren.

• Følg katastrofen i Japan fortløpende her

Tidligere på dagen ble arbeidere sendt vekk fra kraftverket, etter at målinger viste svært høye stråleverdier i en av reaktorene. Militærhelikoptre kunne heller ikke dumpe vann over kraftverket lenger, noe de tidligere hadde gjort, ifølge den japanske TV-stasjonen NHK.

(Saken fortsetter under videoen)

Ikke bare å «skru av» reaktorene

Japanske myndigheter kan ikke bare «skru av» reaktorene som når du skrur av lyset med en lysbryter.

Et enkelt bilde på dette kan være en bilmotor en varm sommerdag. Selv om du skrur av tenningen, er motoren fortsatt varm. Så varm at mekanikken kan bli skadet. Det er derfor kjøleviften på motoren fortsatt går etter at du har låst bilen og forlatt stedet.

Denne sammenligningen rekker akkurat så langt, fordi atomreaktorer er forskjellig fra bilmotorer. Når en bilmotor stanser, så produseres det ikke mer varme. Det er bare varmen som allerede er i motoren som må ut.

• LES OGSÅ: Spørsmål og svar om Fukushima

Brenselet må alltid kjøles ned

Brenselet i en atomreaktor produserer alltid varme, fordi det er radioaktivt. Radioaktivitet er frigjøring av energi, så det lages varme inne i brenselet. Det betyr at du alltid må kjøle ned brenselet.

Reaktorene det er problemer med i Japan mistet nesten all sin energiproduksjon i løpet av sekundene etter at de ble slått av. De ble slått av ved at staver som stopper kjedereaksjonene i brenselet ble dyttet inn i reaktoren.

Uten stavene vil sylindrene av atombrensel «hisse» hverandre opp til å avgi energi. Når stavene er på plass, blir hver av sylindrene med brensel isolert fra hverandre. Den eneste energiproduksjonen er da den som skjer naturlig i brenselet.

Tar tid å få ut restvarme

I timene og dagene etter at reaktoren er slått av, er varmen fra brenselsstavene fortsatt betydelig på grunn av mer «sinte», men kortlivede radioaktive stoffer som ble dannet da kjedereaksjonen var i gang.

Her kommer vi tilbake til bilmotoren. For det tar tid å få ut restvarmen fra brenselet: først den varmen som var der da kjedereaksjonene sto på som mest, og deretter den varmen som produseres av de radioaktive stoffene som har kort halveringstid.

Faktisk er varmen i brenselsstavene et problem i mange år.

Kjølingen som sviktet skulle både få ut restvarmen fra kjedereaksjonene, og den naturlige radioaktiviteten i brenselet. Så det er opplagt at fravær av kjøling er et problem.

Andre reaktortyper, som er mer moderne, har ikke dette problemet. De kan ta seg av restvarmen etter stopp uten at det blir satt på mer kjøling.

• SEND INN SPØRSMÅL TIL NETTMØTE ONSDAG KL. 17.00: Hva blir konsekvensene av atomulykken?

(Saken fortsetter under bildet)

– De neste 48 timene blir avgjørende

Nå uttrykker franske eksperter fra atomsikkerhetsbyråene ASN og IRSN bekymring for hvordan brukte kjernefysiske brenselsstaver oppbevares ved reaktor nummer fire i Fukushima Daiichi-kraftverket.

– De neste 48 timene blir avgjørende, sier Thierry Charles, sikkerhetsdirektør ved IRSN.

Han er pessimistisk, men mener likevel at alt håp ikke er ute.

• LES OGSÅ: Dette er en «nedsmelting»

Frykter «kokte» brenselstaver

De brukte brenselstavene er svært radioaktive, og oppbevares i vann i en tank helt til de når en lavere og mer håndterbar temperatur. Etter feilene ved anlegget har vannet begynt å fordampe, også etter at ingeniører har forsøkt å fylle den igjen.

Brenselstavene er ikke omsluttet av en stål- og betongforsegling som kan holde lekkasjer av radioaktiv gass og partikler inne.

Tanken de ligger i er inne i bygningen hvor reaktor nummer fire ligger, og ifølge de franske ekspertene har denne blitt hardt skadet.

Hvis oppbevaringstanken blir tom for væske, kan brenselsstavene bli overopphetet. Da kan det gå hull på metallet rundt brenselet, noe som øker risikoen for at radioaktivitet slipper direkte ut i atmosfæren, ifølge de franske ekspertene.

• LES OGSÅ: Strålingsfaren kan hindre letearbeidet

(Saken fortsetter under bildet)

Kjemper mot klokken

For å jobbe mot nedsmelting, er myndighetene avhengige av at personell kan være inne i kjernekraftverket for å jobbe.

Arbeidere forlot kraftverket tirsdag grunnet høy stråling, og så få som 50 personer var igjen for å jobbe mot nedsmelting. Flere fikk komme igjen senere, da strålingen avtok noe.

I katastrofesituasjonen har japanske myndigheter økt maksgrensen for hvor mye radioaktiv stråling kjernekraftarbeidere kan utsettes for, ifølge nyhetsbyrået AP.

• LES OGSÅ: Japans keiser ber for ofrene

– Risiko for akutte stråleskader

Grensen for strålingen arbeiderne kan utsettes for går nå ved 250 millisievert, fremfor 100.

– De utsetter seg for en risiko for akutte stråleskader, sier direktør Ole Harbitz i Statens Strålevern til NRK.

– Hvis de utsettes for veldig høye stråledoser, kan de oppleve kvalme, oppkast, diare, hodepine, brannskader og i verste fall død, fastslår han.

• LES OGSÅ: Dette gjør strålingen med kroppen

Strålingen fra kraftverket utgjør likevel ikke noen umiddelbar helsefare for folk utenfor evakueringssonen, uttaler en talsperson for myndighetene onsdag.

• LES OGSÅ: Folk rømmer Tokyo

(Saken fortsetter under bildet)

Status for reaktorene

FUKUSHIMA DAIICHI (FUKUSHIMA NR. 1)

• Reaktor nr. 1: Avstengt etter jordskjelvet, kjølefeil, delvis nedsmeltet kjerne, damp sluppet ut, bygning skadd lørdag av hydrogeneksplosjon, sjøvann pumpet inn.
• Reaktor nr. 2: Avstengt etter jordskjelvet, kjølefeil, sjøvann pumpet inn, brenselsstaver helt avdekket (midlertidig), damp sluppet ut, bygning som huser reaktoren skadd mandag i eksplosjon ved reaktor nr. 3, skadd foresegling tirsdag, mulig nedsmelting fryktet.
• Reaktor nr. 3: Avstengt etter jordskjelvet, kjølefeil, delvis nedsmelting av kjernen fryktet, damp sluppet ut, sjøvann pumpet inn, bygning som huser reaktoren skadd mandag i hydrogeneksplosjon, høy stråling målt like ved tirsdag, røyksky sett onsdag, trolig skadd foresegling.
  
• Reaktor nr. 4: Var under vedlikehold da jordskjelvet rammet, brann tirsdag kan ha vært forårsaket av hydrogeneksplosjon ved oppbevaringstank for brenselsstaver, unormal temperaturstigning i lagringstank for brukte brensel (men vannivået ble ikke observert), brann observert onsdag i bygning som huser reaktoren, vann ikke pumpet inn i nedkjøingsbasseng, spraying av borsyre vurderes.
• Reaktor nr. 5 og 6: Var under vedlikehold da jordskjelvet rammet, temperaturer stiger noe i oppbevaringsbasseng for brukt brensel.

FUKUSHIMA DAINI (FUKUSHIMA NR. 2)

• Reaktor nr. 1, 2 og 4: Avstengt etter jordskjelvet, kjølefeil, deretter nedstengt.
• Reaktor nr. 3: Avstengt etter jordskjelvet, deretter nedstengt.

Kilde: Det japanske nyhetsbyrået Kyodo