Nye satellittbilder viser hvordan Aralsjøen forsvinner år for år

Den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa har hvert år siden år 2000 tatt satellittbilder av Aralsjøen.

Bildene er hvert år tatt i august, for at de skal være tatt under samme klimaforhold.

Se billedgalleriet over for å se satellittbildene som er tatt hvert år siden 2000. Den svarte linjen viser størrelsen på sjøen i 1960.

Nå viser det siste bildet, tatt 19. august i år, at hele sjøen nærmest er tørket ut, skriver CBSNEWS.

188 ganger større en Mjøsa

En gang var Aralsjøen verdens fjerde største innsjø med et flateinnhold på 68.000 kvadratkilometer.

I en norsk sammenheng var den på størrelse med fylkene Hedmark, Oppland og Telemark til sammen, eller 188 ganger større enn Mjøsa.

Sjøen ligger i delvis i Kasakhstan og delvis i Usbekistan. Se kart nederst i saken.

Brukte vannet til landbruk

På 1940-tallet, da Aralsjøen lå i Sovjetunionen, bestemte kommunistpartiet seg for å utnytte vannet i de store elvene som rant ut i Aralsjøen.

Vannet fra de to elvene Amu-Darja og Syr-Darja ble brukt til å irrigere det som tidligere hadde vært tørre stepper, men nå skulle blir korn- og bomullsmarker.

Som et resultat av at vannet ble ledet bort begynte Aralsjøen på 1960-tallet å skrumpe inn og da Sovjetunionen gikk i oppløsning tidlig på 1990-tallet var den halvert i størrelse.

Allerede den gang, for snart 25 år siden, var det klart at Aralsjøen var en av verdens aller største menneskeskapte klimakatastrofer.

Ikke bare krympet stadig mer av sjøen inn, men vinden tok med seg sand og salt fra den tørrlagte sjøbunnen og blåste det utover markene rundt.

Opptil 200.000 tonn sand og salt fra den tørrlagte sjøbunnen ble blåst utover hvert år og ødela jordbrukslandet i 300 kilometers avstand.

Ironisk nok var det nettopp det jordbrukslandet som var dyrket opp som et resultat av at Amu-Darja og Syr-Darja var ledet bort fra Aralsjøen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Har fortsatt å minske

Nasas satellittbilde fra år 2000 viser hvordan Aralsjøen hadde delt seg opp i flere mindre sjøer; Nord-Aralsjøen, og en østlig og en vestlig del av Sør-Aralsjøen.

I 2004 var Aralsjøen redusert med 90 prosent fra størrelsen sjøen hadde i 1960.

År for år har de to delene av Sør-Aralsjøen blitt mindre, noe som ble forsterket av en kraftig tørke i regionen mellom 2005 og 2009.

Det siste satellittbildet, tatt 19. august i år, er særlig dramatisk. Det viser at hele den østlige delen av Sør-Aralsjøen nå er forsvunnet, av den vestlige delen er det bare en tynn stripe igjen.

Derimot har Nord-Aralsjøen klart seg ganske bra i størrelse de siste årene. Kasakhstan bygget i 2005 en demning for å holde vannet i Nord-Aralsjøen, noe som ser ut til å ha reddet sjøen på bekostning av sin mer sydlige bror.

Store helseproblemer

Klimakatastrofen rundt Aralsjøen har også ført til store problemer for befolkningen i området.

Det lille vannet som er igjen er sterkt forurenset av industriutslipp, insektmidler, avløpsvann og gjødsel fra jordbruksområdene.

Saltet fra den uttørkede sjøbunnen sprer seg med vinden og skader avlinger og ødelegger drikkevannet.

Befolkningen rundt sjøen lider av sykdommer som kreft, tyfus, tuberkulose i langt høyere grad enn i sammenlignbare områder i det tidligere Sovjetunionen.

Det er anslått at de helsemessige konsekvensene av uttørkingen av Aralsjøen i størrelse kan sammenlignes med Tsjernobylulykken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tror Aralsjøen kan komme tilbake

Til tross for at Aralsjøen er så godt som forsvunnet sier geologer at det er mulig for sjøen å vokse seg tilbake til fordums storhet.

I en artikkel i New Scientist som ble publisert i mai i år har geologene sett på data over hvordan Aralsjøen har variert i størrelse de siste 2000 årene.

Dataene viser at Aralsjøen har variert kraftig i størrelse og at mennesker kan ha spilt i en rolle i variasjonene fordi de har drevet jordbruk rundt sjøen i 2500 år.

– Sjøen har virkelig tørket opp før og har kommet tilbake. Historien sier oss at vi ikke skal gi opp håpet, sier Philip Micklin fra Western Michigan University i Kalamazoo.

Micklin mener ved å bruke mindre vann til å irrigere jorden rundt, vil det være mulig for Aralsjøen å begynne å vokse tilbake til full størrelse.