Apekopper påvist i Sverige: – Må regne med at det kommer tilfeller i Norge

– Det er uvanlig at det kommer så mange tilfeller i Europa, og vi må regne med at det kommer tilfeller i Norge også.

Det sier fungerende avdelingsdirektør for smittevern og beredskap ved FHI, Siri Laura Feruglio, til NRK.

Apekoppene, som er en sjelden virussykdom som gir utslett over hele kroppen, er påvist flere steder i Europa og Nord-Amerika den siste tiden.

FHI har internt dannet en gruppe som har jobbet med apekopper en stund. De følger situasjonen tett, og legger en plan for hvordan Norge skal håndtere og begrense eventuelle tilfeller. De har også tett kontakt med andre helsemyndigheter.

– Vi danner en utbruddsgruppe rutinemessig når vi får signaler på uventede hendelser. Vi følger godt med, sier Feruglio.

I Norge har vi flere vaksiner mot kopper, men bare én av disse er godkjent for bruk mot apekopper.

– Denne har vi et beredskapslager på. Det er en tredjegenerasjons kopper-vaksine, som kan brukes på nærkontakter for å forebygge sykdom, sier hun.

Utbrudd i Europa og Nord-Amerika

Den sjeldne virussykdommen har spredd seg til flere ulike land de siste to ukene. Torsdag fikk Sverige påvist sitt første tilfelle. I Storbritannia er det påvist ni tilfeller siden 6. mai, mens det i Spania og Portugal er så mye som 40 mulige tilfeller av viruset.

Også i Canada og USA har det blitt påvist tilfeller av virussykdommen.

– Det er en helt annen mengde enn det vi er vant med fra tidligere. Vi forventer at vi kommer til å få rapporter fra flere land om tilfeller. Det drypper inn nå fortløpende, forteller Feruglio.

Sykdommen er mest utbredt i Vest- og Sentral-Afrika, men har de siste årene fått rotfeste i flere andre sentralafrikanske land. Det er svært sjeldent at viruset beveger seg utenfor denne regionen, og det er bare sjeldne importtilfeller som har pleid å ramme land i Vesten.

– Flere land rapporterer nå tilfeller som ikke kan lenkes direkte til Afrika, hvor man ikke klarer å finne tilbake til en aktuell reise. Det gjør blant annet at Storbritannia har alarmert for at det kan være smitte i landet mellom mennesker, sier hun.

Hun forteller at det vanlige sykdomsforløpet er at den smittede først får feber og nedsatt allmenntilstand. Litt etter hvert får man dette karakteristiske hudutslettet.

– Først kommer det gjerne i ansiktet, men det kan også komme på andre steder på kroppen. Det kan minne litt om utslettet man får ved vannkopper. Det kan også være smertefullt. Ved mistanke om smitte bør man ringe til lege og vurdere å ta prøver.

– Smitter ved nærkontakt

Apekopper smitter først og fremst gjennom dråpesmitte, og har en inkubasjonstid på én til to uker, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Men nå skriver WHO at flere av tilfellene er påvist hos menn som har sex med menn.

– Det har vi heller ikke sett rapporter på tidligere, sier hun.

Britiske helsemyndigheter råder nå menn som har sex med menn til å være obs på uvanlige utslett eller byller, og oppsøke helsehjelp dersom de mistenker at de kan være smittet.

Likevel er det ikke noe som tyder på at apekopper er en seksuelt overførbar sykdom, mener Michael Head, seniorforsker ved Universitetet i Southampton.

– Det er mer sannsynlig at det smitter fordi det er snakk om nærkontakt over tid, sier han til The Guardian.

Tror ikke på pandemisk spredning

Seniorforsker Gunnveig Grødeland ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo sier det skal mye til for apekopper å overføres gjennom dråpesmitte.

– Det er så langt man vet kun i veldig store dråper. Du må være veldig nær den du skal smittes av, så selv når det er snakk om dråpesmitte, gjør det i seg selv at dette ikke kan få noen form for pandemisk utbredning.

Grødeland forklarer at apekopper er et veldig stabilt virus, og at det derfor ikke er sannsynlig at det muterer og utvikler seg til en hissigere variant.

Sykdomsforløpet minner om kopper, som offisielt ble utryddet i 1980, hvor de smittede opplever feber, muskelsmerter, hodepine, frysninger og store væskefylte byller.

Apekopper er tradisjonelt sett mindre smittsomt, og gir mildere forløp enn kopper, skriver FHI på sine hjemmesider.