Anklager, lekkasjer og spekulasjoner om Khashoggis forsvinning er blitt storpolitikk

I Midtøsten, samt i en rekke andre deler av verden, er det bekymring. Anklagene om et grotesk parteringsdrap av en regimekritisk journalist er ille nok, men det er ikke det som virkelig skaper uro hos sikkerhetseksperter og Midtøsten-analytikere.

Det som bekymrer mest er at den påståtte hendelsen skal forverre det allerede dårlige forholdet mellom de to mektige statene Saudi-Arabia og Tyrkia. Hvorfor er de to landene på kollisjonskurs og hva kan det ende med?

Et påstått parteringsdrap

Det hele startet tirsdag 2. oktober. Overvåkingsbilder viser hvordan den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi spaserte inn til det saudiarabiske konsulatet i Istanbul. Han hadde på seg en grå bukse og dressjakke, det hele virket normalt.

59-åringen har markert seg som kritisk til hjemlandets mektige kronprins Mohammed bin Salman og hans krigføring i Jemen. Siden i fjor har Khashoggi bodd i eksil i USA av frykt for å bli pågrepet i Saudi-Arabia.

Nå var han kommet til konsulatet for å hente noen dokumenter som skulle vise at han formelt hadde brutt ekteskapet med sin saudiarabiske ekskone. Det for å kunne gifte seg med sin tyrkiske forlovede, 36-årige Hatice Cengiz.

Cengiz fikk ikke være med inn i bygningen og ventet på Khashoggi utenfor konsulatet. Hun ble stående i mange timer, men han som skulle bli hennes fremtidige ektemann, kom ifølge henne aldri ut igjen.

Les mer om forsvinningen her.

Ifølge tyrkiske offisielle talsmenn har de kjennskap til opptak fra overvåkingskameraer på utsiden av konsulatet. De skal vise hvordan flere esker de tror inneholder kroppsdeler, bæres ut av bygningen. De løftes inn i en varebil med diplomatskilter som senere kjører bort.

Den tyrkiske avisen Sabah, som skal ha gode kilder nær president Erdogan, publiserte onsdag i forrige uke bilder av 15 personer de hevder tilhører en saudiarabisk dødsskvadron. Etterretningsagentene skal ha blitt sendt til Tyrkia for å drepe Jamal Khashoggi.

De regimevennlige tyrkiske avisene Yeni Şafak og Sabah har også sitert etterretningskilder på at tyrkiske myndigheter har lydopptak av deler av det angivelige drapet.

Tyriske etterforskere har to ganger i løpet de siste dagene gjennomført undersøkelser inne i konsulatet. Natt til torsdag bar kriminalteknikere ut kasser og sekker med materiale, uten at det er kjent hva de inneholdt.

Etablerte uvenner

Siden det angivelige drapet skal ha skjedd i konsulatet i Istanbul betyr det også en grov krenkelse av Tyrkia. Saudiaraberne på sin side nekter for at noe slikt har skjedd.

Det dårlige forholdet mellom Saudi-Arabia og Tyrkia har vart en stund, men det har kjølnet ytterligere de siste årene. Det er flere årsaker til det.

En forklaring er at Tyrkia har forsterket de nære båndene med Iran som er Saudi-Arabias argeste rival i Midtøsten.

Prinsippet om at din fiendes venn blir din fiende, gjelder også her.

Det er flere forhold som drar de to landene fra hverandre:

Tyrkisk militær opprustning. Saudiaraberne har reagert negativt på at tyrkerne gjennom de siste årene har etablert militærbaser i Qatar, Somalia og Sudan. Ser man på kartet er det ikke vanskelig å forstå at den militære ekspansjonen og alliansebyggingen kan skape bekymring i Saudi-Arabia.

Militært samarbeid med iranerne. Tyrkia og Iran har styrket sine militære forbindelser, noe som bekymrer Saudi-Arabia. Både toppolitikere og militære ledere i Ankara og Teheran har sagt at de vil etablere en muslimsk militærallianse etter samme modell som Nato. Alliansen skal kunne brukes under militære utenlandsoperasjoner der muslimske interesser eller minoriteter er truet, som eksempelvis i Myanmar. Andre stater er foreslått som medlemmer av alliansen, blant andre Syria og Irak. Saudi-Arabia er derimot aldri blitt nevnt. Det ble nok av mange saudiarabere oppfattet som at de skulle utelukkes i en eventuell fremtidig og mektig militærallianse.

Økt iransk innflytelse. I Saudi-Arabia hevdes det at Iran over tid, både åpent og i det skjulte, har økt sin innflytelse i en rekke andre arabiske stater som Libanon, Syria, Irak og Jemen. Dette endrer maktbalansen i regionen, og siden tyrkerne er en av Irans støttespillere, gjør det også Tyrkia til en trussel.

Det muslimske brorskap. Saudi-Arabia mener tyrkiske myndigheter har etablert nære bånd til bevegelsen Det muslimske brorskap som har gitt opphav til flere islamistiske og religiøse bevegelser og partier i andre land. Det gjelder særlig i Egypt hvor brorskapet utgjør en viktig del av opposisjonen. De oppfattes som et problem og en trussel av landets myndigheter. Egypt er en nær alliert av Saudi-Arabia, så når Tyrkia blir et problem for Egypt, er de også et problem for saudiaraberne.

Qatar-krisen. Saudiaraberne har heller ikke glemt konflikten i den arabiske delen av verden sommeren i 2017. Da valgte flere arabiske land, med Saudi-Arabia i spissen, å kutte de diplomatiske forbindelsene med Qatar. Det ble også satt i gang en blokade hvor blant annet luftrommet rundt Qatar ble stengt. Årsaken var anklager om bånd mellom Qatar og terrororganisasjoner. Tyrkia var et av landene som gikk ut og støttet Qatar. President Recep Tayyip Erdogan sendte store mengder nødhjelp til Qatar, i tillegg lovet han økt militær støtte i tiden fremover. Det ble nok oppfattet som en ren trussel mot de andre aktørene, med Saudi-Arabia i spissen. Det var riktignok ingen krigserklæring, men en tydelig beskjed fra Tyrkia om hvem de ser på som den kommende stormakten i regionen.

Kampen om troen. Tyrkia og Saudi-Arabia ønsker begge å være det religiøse senteret for islam, dit muslimske ledere skal dra for å få utdannelse og hvor islam skal ha sitt hovedsete. Recep Tayyip Erdogan har sagt at han er den naturlige politiske lederen for den muslimske delen av verden. Det blir også påpekt at de hellige byene Mekka og Medina tidligere var en del av Ottomanske riket. I Saudi-Arabia blir naturlig nok ikke slike uttalelser oppfattet som vennligsinnede.

Syria. Landet er inne i fase der krigshandlingene går mot slutten. Iran og Tyrkia er også involvert, de forsøker begge å svekke kurdernes innflytelse. Det vil kunne styrke regimet til Bashar al-Assad og dermed svekke opprørsgrupperinger som har vært støttet av Saudi-Arabia.

Jemen. Konflikten er ekstremt brutal og landet er omgjort til et kriseområde. Her står Saudi-Arabia og Iran, med tyrkisk støtte, mot hverandre. Saudiaraberne leder krigføringen mot houthi-bevegelsen i Jemen som på sin side får militær trening og våpen fra Iran. Tyrkia har gjentatte ganger kritisert saudiarabernes krigføring og har sendt militære styrker til Adenbukta og Rødehavet.

Vil konflikten eskalere?

Uansett hva som har skjedd med Jamal Khashoggi, vil det sannsynligvis påvirke forholdet mellom Tyrkia og Saudi-Arabia.

Viser det seg at en saudiarabisk drapsskvadron er sendt inn til Istanbul, og dette kan bevises, vil det garantert bli brukt av deres motstandere for hva det er verdt, deriblant Iran og Tyrkia.

Skulle det derimot vise seg at Khashoggi likevel lever, vil Saudi-Arabia gjøre det samme, men da hevde at de er forsøkt svertet av tyrkerne på et svært urimelig grunnlag.

Noen vil kanskje mene det er et paradoks at et drap på en regimekritisk journalist er det som skaper økt temperatur mellom Tyrkia og Saudi-Arabia.

Ingen av de to statene har tidligere vært særskilt opptatt av å beskytte en kritisk og uavhengig presse.

LES OGSÅ: Kalles impulsiv, arrogant og kanskje verdens farligste mann.

LES MER: En verden i krig.