Hopp til innhold

USA tiltaler kinesiske offiserer for hacking og spionasje

USA har tiltalt fem kinesiske militæroffiserer for å ha stjålet bedriftshemmeligheter fra amerikanske firmaer ved hjelp av internett, opplyser det amerikanske justisdepartementet.

Kinesisk internettspionasje

En amerikansk storjury har siktet fem kinesiske hackere for økonomisk spionasje og tyveri av industrihemmeligheter.

Foto: Charles Dharapak / Ap

Tiltalen er tatt ut av en storjury, og er rettet mot fem navngitte ansatte i det kinesiske regjeringsapparatet. Det er første gang USA har rettet slike anklager mot et annet lands statsansatte.

Alcoa hovedkvarter

Hovedkvarteret til stålprodusenten Alcoa i Pittsburgh, Pennsylvania, som skal ha vært utsatt for kinesisk spionasje.

Foto: Gene J. Puskar / Ap

Kineserne skal ha brukt både militært utstyr og etterretningskilder i sin spionasje mot amerikanske firmaer.

I alt skal de kinesiske hackerne ha spionert på til sammen seks amerikanske selskaper tilknyttet industri- og teknologisektorene kjernekraft, solenergi og metall, blant annet stålprodusenten Alcoa Inc. og teknologiselskapet Allegheny Technologies. I tillegg skal også en amerikansk fagforening ha blitt hacket.

Anklager hverandre

Datahacking har blitt et stadig større irritasjonsmoment for det allerede kompliserte forholdet mellom verdens to største økonomier, USA og Kina.

I mars gikk Kina ut og ba USA forklare seg om Huawei-spionasje. Kinesisk UD hevdet at amerikansk etterretning skaffet seg tilgang til den kinesiske telegiganten Huaweis servere. Avsløringen bygget på dokumenter lekket av den amerikanske avhopperen Edward Snowden.

Ifølge den ferske amerikanske tiltalen skal kineserne ha hacket datasystemene til de amerikanske selskapene i den hensikt å stjele informasjon som kunne være nyttig for konkurrenter i Kina.

Eric Holder

Justisminister Eric Holder anklager kinesiske myndigheter for å tillate industrispionasje mot amerikanske firmaer.

Foto: Charles Dharapak / Ap

– Kina mest aggressiv

Obama-administrasjonen har lenge ansett Kina for å være verdens mest aggressive land når det gjelder å få tak i industrihemmeligheter gjennom spionasje.

– Kina har verdens mest aktive og målrettede forbrytere når det gjelder økonomisk spionasje, konkluderte National Counterintelligence Executive, som er en del av den amerikanske sikkerhetstjenesten som driver med kontraspionasje, i en rapport i 2011.

På jakt etter å ta sine egne

For noen år siden anklaget de amerikanske storavisene Wall Street Journal og New York Times kinesiske hackere for å ha brutt seg inn i deres redaksjonelle datasystemer.

Den gang sa en talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet at påstander om at Kina var innblandet i disse innbruddene, var «uansvarlige».

Amerikanske sikkerhetseksperter mente den gang at Kina gjennom slike datainnbrudd var på jakt etter å finne ut hvem som hadde lekket hemmelige opplysninger fra det kinesiske regjeringsapparatet.

– Et galopperende risikobilde

Kristine Beitland

Kristine Beitland er direktør i Næringslivets sikkerhetsråd og sier risikoen er betydelig undervurdert i store deler av norsk næringsliv.

Foto: Arne Røed Simonsen

Kristine Beitland i Næringslivets sikkerhetsråd NSR sier til NRK at «vi ser et galopperende risikobilde» når det gjelder alvorlig dataangrep.

Det som er nytt nå, er at vi ser en stor økning i antall alvorlige angrep der svært ressurssterke aktører står bak.

Kristine Beitland, direktør i Næringslivets sikkerhetsråd

Hun viser til Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM som har oppgitt at det var registrert 50 alvorlige angrep i 2013, og at takten øker.

– Det som er nytt nå, er at vi ser en stor økning i antall alvorlige angrep der svært ressurssterke aktører står bak, sier Beitland.

– Kina og Russland farligst

Hun viser til at Etterretningstjenesten i sin analyse for 2014 har pekt på Russland og Kina som land der farlige angrep kommer fra.

Opplæring og skjerpet bevissthet er løsningen, mener hun, og viser til en undersøkelse som Næringslivets sikkerhetsråd selv gjennomførte i 2012. Der kom det fram at den manglende kompetansen var særlig fremtredende hos daglig leder i mange private og offentlige virksomheter.

– Det er et gap mellom hendelser og de tiltak som norske bedrifter iverksetter. Mange vet for lite, og det er viktig at bedriftene har folk som forstår risikoen og kan redusere farene gjennom god opplæring. 80 prosent av angrepene kan man nemlig beskytte seg mot ved relativt enkle midler, sier Kristine Beitland.

Arne Røed Simonsen

Arne Røed Simonsen er seniorrådgiver i Næringslivets Sikkerhetsråd, og sier at digital spionasje er noe bedrifter må regne med at foregår.

Foto: Morten Brakestad/lysbordet.no

Seniorrådgiver Arne Røed Simonsen i Næringslivets Sikkerhetsråd sier at de ikke så opptatt av hvor angrep kommer fra, men at det skjer.

– Digital spionasje kan styres fra hvor som helst, enten det er fra stater, konkurrenter eller organiserte kriminelle. Det er viktig at alle firmaer tar høyde for at noen er ute etter hemmelighetene deres, sier Simonsen.

Han sier rådet fra Næringslivets Sikkerhetsråd er at alle virksomheter er bevisste og foretar jevnlige risikovurderinger av alle informasjonssystemer, ikke bare IT-systemer.

– Våre undersøkelser viser at norske virksomheter er gode på å ta ny teknologi i bruk, men ikke like gode på sikkerhetstiltak, sier han.

– Har vi eksempler på at Kina har spionert på norske selskaper?

– Jeg vil ikke uttale meg om enkelte land, men at det foregår digital spionasje mot Norge er noe vi vet forekommer. Et eksempel er Telenor-saken som fortsatt er under etterforksning, sier Simonsen.

Lurte Telenor-sjefene med falske e-poster

Ifølge NorSIS, Norsk senter for informasjonssikring, ble flere av sjefene Telenor utsatt for omfattende, organisert industrispionasje hvor datamaskinene ble tømt for all data.

Industrispionasjen ble oppdaget av Telenors egne sikkerhetssystemer, og alarmen gikk da de automatiserte overvåkingssystemene oppdaget unaturlig trafikk fra Telenor-ledernes datamaskiner.

Telenor-lederne ble lurt til å åpne falske e-poster med vedlegg og lenker til websider.
Dermed ble deres datamaskiner overtatt av dem som sto bak dataspionasjen. Trafikken gikk til ukjente IP-adresser via en rekke ulike land.

LES OGSÅ: Mer spionasje nå enn under den kalde krigen