Hopp til innhold

Angst preger kretsen rundt Putin

Da Vladimir Putin opplevde buing under et sportsstevne, ble det ubehagelig for den påtroppende presidenten på den mest konkrete hjemmebane. For det dreide seg om kampsport, Putins store hobby!

Vladimir Putin

Vladimir Putin er ikke like suveren lenger blant det russiske folk som han en gang var.

Foto: Alexei Druzhinin / Ap

Kommentar: Hans-Wilhelm Steinfeld
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

En rar angst rår for at annerledes tenkning skal ytres i valgkampen foran dumavalget 4. desember.

Putins nære allierte Sergej Sobjanin, som har vært borgermester i Moskva ett års tid, satte en grense på ti deltakere for å tillate en punktdemonstrasjon foran Moskva børs som var ledd i den internasjonale aksjonen «Okkuper Wall Street» nylig.

Duma-medlem Ilja Spiridov fra det sosialdemokratiske partiet «Rettferdig Russland» sier til NRK han tror svært mange russere ville latt seg mobilisere til kamp mot den rådende røverkapitalismen i Russland dersom de hadde fått vite om aksjonen.

Sergej Mironov som ledet det russiske senatet, Føderasjonsrådet, i ni år frem til mai i år, sier til NRK 40 prosent av russerne lever under grensen for materielt eksistensminimum.

Vladimir Putin på kampsportstevne

Arrangøren av sportstevnet mente det var den amerikanske bokseren som publikum buet ut på søndag. De fleste andre mente buingen var myntet på presidenten.

Foto: Alexei Druzhinin / Ap

– Putin mer liberal enn Medvedev

Men Putin tas i forsvar fra uventet hold, av Moskvas forrige borgermester Jurij Luzjkov.

Han sier Putin er mer åpen for annerledes tenkning enn nåværende og utgående president Dmitrij Medvedev, skjønt Vesten tror det motsatte.

Luzjkovs antipati mot Medvedev skyldes naturligvis at det var president Medvedev som avsatte ham som borgermester etter 18 år i Moskva i fjor høst.

Kan få seg en nesestyver

Meningsmålingene er trygge nok for Vladimir Putin, selv foran presidentvalget på nyåret. Og med full kontroll over politikkens «sesam-sesam», fjernsynet i Russland, kan knapt noen utfordre Vladimir Putin når han nå ønsker en tredje presidentperiode.

Derimot kan hans parti «Forent Russland» få seg en nesestyver ved dumavalget.

Vladimir Putin er partileder, og selv utgående president Dmitrij Medvedev advarte for ett år siden på bloggen sin om at det statsbærende partiet fører med seg stagnasjon.

For naturligvis bærer Vladimir Putin et hovedansvar for at korrupsjon, byråkrati og kriminalitet har økt voldsomt siden han tok over for Boris Jeltsin nyttårsaften 1999.

– Det holder ikke for Putin bare å komme tilbake som president fordi meningsmålingene er bra. Han må ha noe nytt å fare med, sier president i mediehuset Izvestia, Vladimir Mamentov til NRK.

Han hører selv til rådgiverne rundt Dmitrij Medvedev, Putins kamerat på hans «politiske tandem», som duoen Putin&Medvedev kalles og kaller seg på hjemmebane.

«Alt er ikke vel i Putinstan»

Mange oppfordret Putin om å la være å stille til presidentvalg igjen, og en av dem er den 80 år gamle, politiske legenden Mikhail Gorbatsjov.

På den andre siden av aldersskalaen ønsker flertallet av unge russere under 24 år at de var født i et mindre, vesteuropeisk land, viste en meningsmåling som det sagnomsuste ukebladet Ogonjòk fra Gorbatsjovs tid publiserte i slutten av juni.

Opposisjonspartiene som får stille til dumavalget, har slagord om forteller at alt ikke er vel i «Putinstan», som onde tunger kaller Russland nå.

Det liberale partiet Jabloko har en valgplakat med et tydelig budskap til russerne: «Vi gir dere håpet tilbake.»

Vladimir Sjirinovskijs parti LPDR, som er sterkt nasjonalistisk, henvender seg til befolkningen med slagordet «Ikke lyd – ikke frykt».

Dmitrij Medvedev

Fortsatt er det Dmitrij Medvedev som er sjef i Kreml.

Foto: YURI KOCHETKOV / Afp

Selv dette høyreradikale partiet hadde ikke ordlagt seg slik, hvis ikke løgn og frykt var godt gjenkjennelige begreper for russiske velgere.

Det russiske kommunistpartiets kamprop gir vann på mølla til dem som mener kommunistene i Russland utgjør et parti for sistegangsvelgere: «Bedret og gratis medisinsk hjelp for alle.»

Men partilederen Genadij Zjuganov er ingen tosk, og gjorde et sterkt inntrykk nylig da han talte under 20-årsjubileet til Russlands største oljeselskap LUKOIL, for øvrig godkjent operatør på norsk sokkel fra i sommer.

Leilighetsfiasko

Imidlertid får nåværende statsminister Vladimir Putin god drahjelp av EUs krise.

For årene merd høykonjunktur for olje og gass mellom 2002 og 2008 brukte daværende president Putin til å kvitte seg med det meste av Russlands statsgjeld.

– Og russisk økonomi går ganske godt sammenliknet med EU-statene, uttalte Dmitrij Medvedev på lørdag i TV-programmet Vremja.

Men ganske mange russere forstår, at å sole seg i glansen fra russisk olje- og gass for Putin og Medvedev, blir som å ta æren for at solen går opp og ned.

De to sviktet sitt fremste valgkampløfte da Medvedev tok over som president etter Putin i 2008: De lovte å bygge 1 million leiligheter i året, men klarte ikke det.

Bomringfrykten

Moskva er også midt oppe i en urban kollaps i form av trafikkaos helt i verdensklasse.

I det store og det hele konkurrerer Moskva med London om å være Europas største by. Territorielt utgjør Moskva knapt halvparten av Londons utstrekning fordi vanlige russere fortsatt bor meget trangt. Men byene har omtrent like mange biler, og dermed er den trafikale forstoppelsen total i Moskva.

Ettermiddagstrafikk i Moskva

Selv makteliten frykter bilistenes vrede. Derfor blir det ingen bomring rundt Moskva.

Foto: STR / Reuters

Kun følbar bomringordning kunne hjulpet på denne sivilisasjonskrisen. Men borgermester Sergej Sobjanin irettesatte en bydelsleder kraftig tidligere i år fordi han nettopp foreslo noe slikt.

For om «Ivan Russkij» kjører rundt i flott bil, er den ofte tatt på krita, og noe bompengesystem i de store byene vil han ikke høre om.

Og snart er det dumavalg. Da tør selv ikke Putin & Co. utfordre velgerne med et slikt upopulært tiltak.

– Mange stemmer nok på Putin fordi han kort og godt representerer makten som rår, sier partileder Sergej Mironov, leder for det sosialdemokratiske partiet Rettferdig Russland, til NRK.

Men de uhyggelige trafikkorkene i Moskva og St. Petersburg rår ikke makten med, i hvert fall ikke før 4. desember. Såpass frykter selv Vladimir Putin velgerne.

Og det må sies å være et fremskritt i Russland når vi tross alt snakker om mannen som innførte «politistat light» etter forgjengeren sin, avdøde president Boris Jeltsin.

– Fornyer ikke makten seg, kan Russland oppleve en krise lik den Egypt opplevde i år, lyder den dystre spådom fra Mikhail Gorbatsjov.

Så om Vladimir Putin ser veien tilbake til presidentstolen bestrødd med meningsmålingenes grønne palmeblader, vet ikke minst han at det er en kort vei fra Kapitol til Den tarpeiiske klippe i russisk politikk.

SISTE NYTT

Siste nytt